tirsdag 26. juli 2016

Et sted å få igjen pusten




Det tar tid å komme i orden i nytt hus. Heldigvis har vi fått på plass en sofakrok der det går an å hente krefter mellom slagene...

lørdag 23. juli 2016

Sommerdrøbak



















I går lot vi flytting være flytting, og dro på utflukt til Drøbak for å få litt frisk luft under vingene.  Det bød blant annet på en fantastisk blomsterflora, sjarmerende hus i farger som er behagelige for øyet, eplekart, torg med eget sommermarked, havn med sjølukt og bølgeskvulp, en skjermet hageoase midt i den intense sommervarmen, og deilige, lune kanelsnurrer med knasende valnøtter i. 


...

Man trenger ikke alltid reise så langt for å få påfyll.


mandag 18. juli 2016

Vi har flytta...


Riktignok bare til nabohuset, men likevel. Jeg savner allerede huset vi har hatt det så godt i. Huset der  vi fikk en ny start, og fant balansen og roen. 

Vi visste hele tiden at vi skulle videre, og nå har tiden tatt oss igjen. Jeg håper vi klarer å lokke med oss atmosfæren på flyttelasset. Det er tross alt den som er viktigst, ikke skallet rundt. 


tirsdag 12. juli 2016

En verdensborger har returnert



Etter lang tid på vift, har hun endelig kommet hjem. Men hun er her bare på mellomlagring noen få dager. Om kort tid skal hun i likhet med oss flytte inn i et nytt hjem, og sette sitt preg på omgivelsene der. Fra guttekollektiv i Oslo til enebolig på bygda. Audry takler nok det også...

lørdag 9. juli 2016

Ti år


I går hadde vi ti års bryllupsdag, mannen min og jeg. Vi dro til Oslo for å få mest mulig ut av dagen. Vi

1) så på bøker i fine omgivelser














2) sendte for en stakket stund elleveåringen av gårde med en onkel, så hun fikk spille fotball med ham i flotte omgivelser












3) satt på en benk i en park og kjente på den fine sommerdagen












4) knerta ei flaske Fritz-kola, og delte den mellom oss









5) spiste lunsj på Nighthawk diner, og drømte om å reise til USA igjen









og
6) spankulerte videre rundt på steder  Oslo vi liker, før det var tid for litt energipåfyll på Cafe Sør.










Resten av dagen ble kameraet glemt, og vi bare var i storbyen. Passe uhøytidelig, og akkurat oss. En fin måte å feire ti år som mann og kone på. 

torsdag 7. juli 2016

Kongsbergjazzen 2016



Det er tid for Kongsberg Jazzfestival igjen.  









Vi har med kamera, og tar bilder på steder vi bare pleier å gå forbi. Det er ikke hverdag lenger når det er festival. Vi senker skuldrene og blir litt mer lekne.









Vi tar oss tid til å stoppe opp og le sammen: kokosnøtta har ansikt, og den smiler vennlig til oss. 









Vi kjenner lukta fra alle verdens kjøkken, og får lyst til å spise oss gjennom hele gågata. 










Vi tar oss tid til å betrakte Lågen som med voldsom kraft bukter seg rett under oss.









Vi legger merke til nye detaljer i bybildet, og gleder oss over at Kongsberg har pynta seg. 










Vi søker ly for regnet, og setter oss på den mest stemningsfulle serveringsplassen i byen. 









 Vi drikker kruttsterk americano, mens vi snakker sammen om stort og smått, voksent og barnslig. 














Vi tømmer koppen og går ut i jazzbyen, med sine nyvåte gater og et glimt av blå himmel etter regnfallet. 









Det er så fascinerende å se hvordan byen jeg har tråkket i siden jeg var ung går fra puppe til sommerfugl hver sommer under jazzen. Alt er litt bedre, litt mer løssluppent, og litt mer kontinentalt. Skal du på Kongsberg Jazzfestival i år?

tirsdag 5. juli 2016

En dag i juli







Tenke at myrull burde være like mykt som det ser ut som. Drikke fjellkaffe av en emaljekopp fra Amsterdam -urban og rural på samme tid. Føle glede over at man akkurat klarte å unnslippe  regnet, men samtidig vite at man var klar for det også. Ta inn over seg uendeligheten i det blågrønne, og dramatikken i skyenes dans på himmelen. Drømme om et svalt sommerbad, med hodet lent mot en stein og blikket hvilende på Gaustatoppen i det fjerne. 


...

Så deilig å la tankene vandre ute i det fri, langt unna flytteesker og kaos. Helt gratis terapi. 

mandag 4. juli 2016

Tre fine ting ved spisestua vår








1. Fellesskapet. Trangt, men så lenge det er hjertrom, er det plass rundt bordet. Familiejuleselskap, vennesamlinger,  laaange helgefrokoster, tegnefellesskap, leksearbeid. Bordet har vært med på alt dette. 

2. Utsikten. Oppe i høyda, med god vy over grønne jorder, bedagelige fjell og livet der ute. Også dager med ikke-utsikt har noe ved seg: vinduene rammer inn det grå, rammer inn stillheten og det tunge, før det sakte flyter bort og det grønne kommer til syne igjen.  

3. Lyset. Rute på rute slipper inn dagen, og bader spisestua i lys. Hit kommer alltid våren først; det er her vi ser de første støvkornene danse i lufta idet de gjennomborende solstrålene avslører alt som vinteren har holdt skjult.