Siden sist...

...har salongbordet fra IKEA måtte vike for et par runde loppisbord. 

Bordene passer sammen som hånd i hanske, noe jeg har gått rundt og visst lenge. Det var imidlertid ikke før nå jeg fikk overbevist M om at det var på tide å la IKEA-bordet vike.

De nye bordene er lavere enn bordet som stod der, så jeg følte jeg måtte matche dem med en annen stol enn den til nå foretrukne. 

Stolen som nærmest gir en klem til den som sitter i den, har absolutt ikke utspilt sin rolle. Den ble bare flyttet til andre enden av stua. Der fikk den et nytt sidebord til selskap, og plutselig hadde vi en lesekrok til. 

Nå har vi en lesekrok til hver av de voksne, og alle hjerter gleder seg. 

Med disse omplasseringene, fikk vi distribuert arealet på en annen måte, og plutselig så vi at vi at vi hadde plass til å supplere med ei ny hylle til LPene våre. Det var helt på sin plass, for det begynte å bli trangt for godsakene. 

Og sånn gikk det til at stua fikk en aldri så liten ansiktsløftning, uten at det var noe særlig planlagt. Det er nesten enda artigere enn når det er grundig gjennomtenkt og kartlagt, spør du meg.