Let´s do 52/9: Bokeh

Denne gangen fikk jeg ikke til det jeg ville, og måtte ta til takke med plan b. Kanskje kommer jeg tilbake med en bonusbokeh, hvis jeg får litt inspirasjon og overskudd over meg igjen...

#letsdo52

#bokeh

Ett år gammel

Lille D er offisielt ikke en baby lenger. Hun er nå en smårolling, travelt opptatt med å bli kjent med verdenen hun er midtpunktet i. 

Utforskertrangen er fortsatt stor. Hun farter opp og ned, fram og tilbake, i et voldsomt tempo. Hun krabber, går med gåvogna eller med støtte av voksenhender, eller går bortover på knærne. Av og til har hun så mye oppdemmet energi at hun til og med hopper bortover. Mulighetene er mange, så lenge hun kommer seg fram.

Hun forstår mer og mer av hvordan kroppen hennes fungerer. Hun leter konsentrert etter balansen, og bruker knebøy som øvelse for å komme seg opp og ned med kontroll. Hun går forsiktig langs bordet, og kan kaste seg ut og ta i alle fall ett skritt uten støtte. 

Lille D elsker musikk, og synger og danser når hun får muligheten til det.  Når vi synger Lille Petter edderkopp tar hun seg til hodet og viser at hun tydelig vet hva som er greia. Hun får lyd i den rosa blokkfløyta si, og rister rytme fram i alt som lager lyd. 

Mye handler om klare selv for tida. Hun har lenge observert, nå er hun klar for action. Hun vil spise med bestikk uten hjelp, mate oss med maten sin, vaske seg med kluten når hun bader, tørke seg rundt munnen etter måltider og legge bleia opp i bleieposen. Mange ting lar hun oss fortsatt gjøre, men hun vil gjerne late som sammen med oss. Hun later som hun leser for oss, tar tran, drikker kaffe, og tar tannkrem på tannbørsten.

Når hun ler, er det ingenting som er late som. Hun er lettledd, og elsker å bli kilt og sjonglert for. Hun ler når vi ler, og hun ler på seg hikke når hun skremmer oss så vi spretter opp i lufta av forskrekkelse. 

Behovet for å kommunisere med oss er stort. Hun vinker og sier hadet når det går i dører. Hun sier takktakk, opp og natta og blir litt frustrert når vi ikke forstår hva hun vil si. Hun nikker og sier mmmmm når hun er enig med oss, og mhm når hun ikke er helt fornøyd. Da må vi helst peke og komme med forslag til vi har forstått henne. Da er det godt å til slutt få et fornøyd mmmmm... Ellers hermer hun hverdagslydene våre, og en og annen dyrelyd. Sau, løve og slange er foreløpig i repertoaret. Men det aller største er likevel at hun har sagt to ord på rad, to små ord som betød alt når jeg skulle på jobb en morgen: Hadet, mamma. 

Ellers har lille D siden sist fått ei ny tann, prøvd å klatre opp på døra til oppvaskmaskina, forsert trappetrinn, blitt en racer på putteboks og stabletårn, begynt å peke på de små detaljene i bøkene og kysset de hun er glad i. Dagene er med andre ord fulle av store og små hendelser. Året med henne har gått så fort, men eventyret har så vidt begynt. Jeg er så takknemlig. 
 

Fastelavn -i rett tid

I fjor ble fastelavn utsatt -vi var for opptatt med å bli kjent med den nye babyen vår. I år spiste vi semlor til helt rett tid. Nå har vi forspist oss, og tenker at det er helt greit at det er et år til neste gang...

Let’s do 52/8: Silhouette

Utstyr: himmelen på høylys dag, ei lita lyslenke og en stol. Og ikke minst en tålmodig modell. Jeg fokuserte på et lyst område på himmelen, for så å flytte kameraet over mot modellen før jeg knipset bildet. Enkelt men veldig effektfullt. 

#letsdo52

#silhouette

Let´s do 52/7: Something large

Først tenkte jeg at jeg måtte ut og ta bilde av noe storslagent i naturen for å løse denne ukas fotoutfordring. Så kom jeg på at jeg kunne lage noe stort inne hvis jeg bare benyttet meg av froskeperspektiv. Slik ble E kjempestor og badass for en stakket stund. Heldigvis var det bare en rolle, og etter at motivet var i boks ble hun sitt sedvanlige jeg igjen... 

#letsdo52 

#somethinglarge

Tid for å ...nyte

Å ta seg tid til å gjøre litt ekstra ut av lunsjen. Nyte amerikanske bananlapper sammen med syltetøy som er en liten eksplosjon av smak. Folde hendene rundt en varm kopp med svart, sterk kaffe. 

Når man har fått tampet kaffen riktig og lykkes skikkelig godt med å steame melka. Smaken av café i munnhulen, og hjemmets rolige rytme i kroppen.

Fredagspizza. Følelsen av helg, familietid og godbukse. 

Helgas godteskål. Bare min. Om å gjøre å få den til å vare så lenge som mulig, og å huske å smake ordentlig på hver bit. Det er da det er best. 


...

På fredag tar jeg meg tid til å nyte. 

Tid for ...hygge

Varm drikke, gjerne en te som man må vente en stund på mens den trekker ferdig. 

Kvalitetstid i sofaen, med det varme pleddet med navn etter plassen jeg bor på og ei bok av en favorittforfatter. 

Morgener der man kommer på at det ikke er pålagt å hoppe rett i fornuftige klær. Man kan forlenge morgenstemningen  med en myk kimono, og tillate seg å bli langsomt og gradvis kjent med den nye dagen. 

Vinyl og ekkoet av mange gangers gjennomlytting i den uregelmessige knitringen. Lunheten og den varme følelsen som nesten kan sammenliknes med å fyre opp i hyttepeisen. 

Små flammer som danser lett idet man blar om i boka eller strekker seg i velvære.


...

På torsdag er det tid for hygge. 

Tid for å ...leke

Jeg leker mye med lille D. Det handler om å følge henne og bli med på det hun har lyst til. Jeg elsker å krabbe rundt på gulvet og oppleve verden fra hennes perspektiv. 

Noen ganger er det vi voksne som bestemmer og stimulerer, og heldigvis faller det ofte i smak også. Det er så fint at vi kan delta i hverandres lek. 

Noen ganger pleier jeg lekenheten og kreativiteten min helt alene. Da tegner og skribler jeg i en bullet journal, og får bade sortert og meditert midt i overskuddet. 

Jeg elsker også å leke med lyset, fange det og se hvordan jeg kan bruke det til å feste ulike typer øyeblikk til evigheten. 

Jeg vet jeg er ganske leken. Men enda ønsker jeg å leke mer. Jammen godt da at lekemuskelen min etter hvert begynner å bli ganske så trent. 


...

På onsdag tar jeg meg tid til å leke. 

Tid for å ...lese

Jeg har alltid likt å lese, i perioder flere bøker om dagen. 

Akkurat nå er livet sånn at det er mindre tid til å sette seg ned med ei bok på fanget, og det hoper seg opp i bokhylla med bøker jeg enda ikke har blitt venn med. 

Men jeg vet at de ikke går noe sted, og at jeg fortsatt har god tid til å bli kjent med dem. Jeg merker samtidig at jeg nyter stundene med bøker på fanget litt ekstra nå. De er sjeldnere enn før, men gylnere. 

For å pleie forholdet mitt til litteraturen, prøver jeg å skape små rom for den i hverdagen. Minimum tjue minutter. Loggført for at det skal føles litt forpliktende. Og det hjelper. 

Og selv om jeg fortsatt leser mindre enn før, er tjue minutter på vandring i en god roman verdt det. Selv om man kanskje må forskyve på noe annet. 


...

På tirsdag tar jeg meg tid til å lese. 

Tid for å ...drømme

Jeg drømmer meg bort til Berlin, til å vandre gatelangs, lukte og lytte til byen jeg har fortapt hjertet mitt til. 

Jeg drømmer om leiligheten vi har leid i Prenzlauer Berg, de høye vinduene og åpningen ut mot en grønn lunge i bakgården. Jeg drømmer om å spasere til Café Butter og nyte en rik lunsj som kommer til å sitte godt i magen resten av dagen. 

Kilde. 

Dess lysere dagene blir, dess sterkere blir  ønsket om å endre på omgivelsene. Jeg drømmer om utbygg og oppussing, om store vindusflater og luft under taket. Men mest av alt drømmer jeg om livet i rom som er tilpasset våre ønsker. 

Med solstråler som så vidt har begynt å varme, vekkes også drømmen om den varme årstiden. Om humlesurr og varme i lufta, om late dager, solbrente skuldre, bare tær i gresset og livet ute. 


...

 På mandag tar jeg meg tid til å drømme. 

En dag å huske på

For en god dag. Frokost og gave på senga. Spesialbestilt gave, laget med glimt i øyet. En lang frokost nummer to, som nesten varte til det ble lunsj. Besøk av flere mødre og deres kjæreste. Flere slag morsdagskake og mange kopper kaffe. Kos, lek, tull og tøys med jentene mine. En helt ualminnelig fin morsdag, helt etter mitt hjerte.