Let´s do 52/26: Black and white

Et mørkt rom. Ei bambusmatte. Lommelykta på mobilen. Ett sett med ekstra hender. 

#letsdo52

#blackandwhite

Tegn til sommer 5/5: Markblomster

Når blomsterbudsjettet synker til lik null fordi man kan finne alt man trenger og mer til i grøftekanten. Da er det ingen spørsmål lenger: man er på vei dypt inn i sommeren og alt det beste ved den. 

Tegn til sommer 4/5: Livet i paviljongen

Når man kan flytte ut med kaffekoppen og inspirasjonen. Når avocadoplanta er blitt så selvstendig at den kan stå imot vindkastene og derfor tilbringe dagene ute. Når lanternene vaier døsig fram og tilbake. Når sitrontreet lykkelig skyter knopp etter knopp og tettes i bladverket. Når solstrålene sniker seg forsiktig gjennom tekstilene og treffer ei magasinside og skuldre pyntet med et aldri så lite fregnedryss. Da er livet i paviljongen godt. Da er det sommer. 

Tegn til sommer 3/5: Solsikkeprosjekt

Hvert år starter vi litt for seint på prosjekt solsikke. Vi planter, ser de første spirene komme og følger dem en stund på veien. 

Etter hvert har sommeren blitt for overveldende, vi har reist bort eller vanningen har blitt litt tilfeldig. Plantene har ikke rukket å bli robuste nok til å klare seg gjennom tumultene. 

Vi gir likevel ikke opp. En av disse somrene skal vi få til solsikker så høye at de kan nikke til oss gjennom soveromsvinduet de vokser opp ved. 

Vi var nok for sent ute i år også, men med to gode hjelpere skal det i alle fall ikke stå på innsatsen. 

Vi sjekker bedet hver dag, og teller nå over tredve spirer. Vi vanner dem og snakker litt med dem, og håper den ekstra kjærligheten skal fortsette å lokke på dem i de lange sommerdøgnene. 

Forventningene hører sommeren til; nå skal dagene få gå, så får vi bare se hvor langt solsikkene rekker å strekke seg.

Liten og stor er i alle fall fornøyde med innsatsen, og klare for å nyte en iskald belønning i sommervarmen. 

Tegn til sommer 2/5: Lupinskråningen

Vi er andre generasjon som prøver å få orden i hagen vår. 

Det var foreldrene mine som gjorde nybrottsarbeidet. Rundt i hagen ser vi spor etter grunnarbeidet de gjorde. 

Et av de tydeligste sporene er lupinskråningen bak huset. 

Det begynte med noen få planter pappa dro opp med rota og satte litt i utkanten av hagen. Han syntes de var så fine, og tenkte det måtte være greit å utnytte så fint ugress til noe. 

Lite visste han om deres evne til å spre seg og formere seg. Plutselig hadde de vokst seg ut av det lille bedet og tatt seg til rette både oppover og bortover. 

De kommer gjenstridig tilbake hver juni, og minner meg om somre som har vært og somre som skal komme. Kanskje vil også en tredje generasjon finne glede i ugresset som fant seg så godt til rette. 

Tegn til sommer 1/5: Et slags appelsintre

Uteområdet har fått litt ekstra prioritet i år, og på toppen har vi pynta det med en skikkelig gledesspreder.

Nå venter vi bare på den rette anledningen til å smake på våre helt egne sitrusfrukter. Tipper at de er både langt søtere og saftigere enn gjennomsnittet -bare fordi de er våre.

Let´s do 52/25: Movement

Jeg jobber fortsatt med å bli kjent med blitzen min. I dag ville jeg prøve å bruke stroboskopisk lys for å fange bevegelse. Jeg fikk det ikke til, og fulgte til slutt blindt en instruksjonsvideo. Jeg forstår ikke håndverket i det jeg har gjort enda, men resultatet ble omtrent som jeg hadde sett for meg. Det frister til mer lek med lys; kanskje kommer jeg litt etter litt til å forstå hvorfor det blir som det blir også... 

#letsdo52

#movement

Junipeoner

Det er den tiden på året. 

Den ene avslutningen tar den andre i hånden, og peonene er tilgjengelige og villige til å feire med. 

De bugner over og minner om at om få dager er sommeren stor, åpen og bugnende for oss også. 

De er stemningen like før en lenge ventet venn endelig banker på døra og ber deg bli med ut på oppdagelsesferder og eventyr. 

Peoner. Følelsen av ekspanderende lykke, lik brus som bobler over i munnen i et lykkefnis og flagrende sommerfuglvinger i magen.

Let´s do 52/24: Out the window

Morgenstrekk. 

#letsdo52

#outthewindow

Maskros

I farta. 

Mohawk. 

Morgendugg. 

En rose fanget i en vanndråpe. 

Let´s do 52/23: Up close

Helt nær ei påfuglfjær. 

Enda nærmere trer fibrene fram, og det ser nesten ut som det skjulte nettverket på innsiden av ledninger. 

Tett innpå en sukkulent. 

Enda nærmere transformeres den til noe farligere. Et skarpt våpen eller et ryggskjell på en forhistorisk dinosaur.

Nærbilde av et kaffefilter. 

Enda nærmere trer flere krusninger fram. Papiret er plutselig beslektet med et ørkenlandskap med sanddyner, med bølgerulling på havoverflata, med snøen som falt i fjor. 


...

Ingenting er helt som det først ser ut. 

#letsdo52

#upclose