Det mystiske er at hun bare står der i den gamle jorda si og trives. Jeg har aldri potta henne om eller gitt henne næring. Og nå er jeg nesten redd for å gjøre det, i tilfelle hun er et vanedyr som trives dårlig med endringer...
Jeg elsker sitroner.
...eller stuegran, da. Den kom som ei kule for noen år siden, og ble nødvendig i hjemmet til den interiørbevisste. Vi skulle ikke være dårligere enn resten, og slengte oss med. Araucariaen stortrivdes hos oss, og vi kunne tydelig se hvordan den strakk seg og fikk nye ledd. Etter hvert som den strakk seg, mistet den imidlertid noe av barndommens uskyld. Greinene ble lange og hengslete, og uttrykket ble mer og mer anarkistisk.
Nå ser araucariaen slettes ikke ut som et interiørmust lenger. Men den har masse karakter og sjel, og den har bodd så lenge hos oss at den hører definitivt hjemme her. Tilhørighet trumfer trender hver gang.
Det begynte med en tacofredag. Etter måltidet ble avokadosteinen stelt godt med og satt i et glass med vann. Etter hvert begynte en liten spire å danne seg under vannskorpa, og steinen ble flyttet over i et lite beger med jord. Der bredte røttene om seg og ble kraftige og trygge. Over jordflata strakk en grønn stengel seg mot lyset, og også den ble kraftigere og kraftigere. En dag var det blitt trangt i potta, og en flytteprosess måtte til.
Jeg har ofte grunnprinsippene for rule of thirds i bakhodet når jeg fotograferer og redigerer. Da tar jeg i hovedsak utgangspunkt i de horisontale linjene. Jeg har ikke vært like obs på hvordan de vertikale linjene kan brukes, så nettopp det ville jeg utforske nærmere i denne utfordringen.
Kroppen går langs den vertikale linja til høyre, mens armen går langs den venstre. Øyet ligger i den øverste horisontale linja, mens skillet mellom hud og tekstil ligger i den nederste. Når jeg på denne måten har klart å bruke alle linjene, oppstår en bonuseffekt: speilbildet blir rammet inn mellom alle treffpunktene, og får ekstra fokus.
#letsdo52
#ruleofthirds
Det er slettes ikke alle som ser det, men for meg er det helt tydelig en endring.
Vi har fått nye lamper over spisebordet. Jeg elsker dem, og jeg synes de gjør enormt mye for uttrykket.
De gir bedre lys, det føles høyere under taket og arealet føles større. Ja, det er nesten så jeg føler meg litt rikere også, for de var veldig prisgunstige. Det blir ikke stort bedre enn det.
I dag tok jeg med meg kameraet ut, og prøvde meg fram med innstillinger med lange lukkertider. Jeg tilta kameraet nedenfra og opp...
Av og til ser man seg litt blind på vaner og rutiner. Man ser rett og slett ikke de alternativene som finnes. Da trenger man utenfraperspektivet.
For ikke lenge siden fikk jeg en aha-opplevelse da jeg ble gjort oppmerksom på at man kan blande ulike sengetøy i samme oppredning. Selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før!
Som ofte ellers fikk jeg det ikke helt til som jeg ville. Dermed ble det jo reelt sett en utfordring.
Jeg endte opp med å mørkelegge rommet, men la ei lita stripe med lys slippe igjennom gardina. I dette lyset plasserte jeg objektet. Jeg brukte følgende innstillinger: f/2.8, lukkertid 1/200 og ISO 100.
#letsdo52
#negative space
Jeg gikk ut litt rådløs, og tenkte at naturen fikk inspirere underveis. Jeg prøvde meg på noen motiver med forced perspective, men fikk det ikke til helt som jeg ville. Modellen var tålmodig, og fargene nydelige, så noe ble det likevel.
Jeg prøvde videre ut en litt mer surrealistisk idé, med sko på vei ut alene på tur. Jeg prøvde å fange refleksjonen av dem i regnvannet på verandaen. Det ble fortsatt ikke helt som tenkt, men absolutt godkjent.
#letsdo52
#onawalk
1. Verden ble utryggere igjen, og vi holdt oss hjemme, i det nære.
2. Jeg feiret 42-årsdag. M ga meg ei vakker potteplante å pynte for gjestene med, jeg fikk blomster på døra, kaffe traktet med kjærlighet og akkurat det jeg hadde ønsket meg innpakket i papir.
3. Gjestene kom og dro, men de fine gavene ble igjen. Vi dro ut på tur med bursdagsrester til nistemat. Og når vi kom hjem igjen hadde gavene blitt enda litt finere.
4. Flere sensommerdager fant veien inn i september. Jeg fikk en forsinka bursdagsgave som kommer til å sette gullkant på dagene framover. LilleD utfoldet det kreative i seg, og jeg grublet på noe kreativt inni meg.
5. Vi tente impulsivt opp i bålpanna og tok kveldsmaten ute. Bursdagspenger inn på konto resulterte i nytt til hjemmet. De norske eplene kom, og var akkurat passe i størrelse til at ei lubben barnehånd kunne gripe tak rundt dem.
6. Jeg flyttet rundt og gjorde små fornyelser rundt meg -bare fordi høsten inspirerte. LilleD skapte fargerike kunstverk i vannmaling, og frosten skapte sesongens første små rimkunstverk på vegetasjonen. Men enda lå det varme i lufta, og sola kunne fortsatt varme bare legger en helt vanlig høstettermiddag.
7. Gylne stråler hvilte på åskammen, og vi blåste mange såpebobler mens vi ventet på at middagen skulle bli ferdig.
8. Det kom et nytt skudd på den ene monsteraen, og orkideene i hagen hadde noen små knopper igjen som akkurat rakk å springe ut. Soverommet var solvarmt om ettermiddagen, og varme farger fikk plass i interiøret.
