lørdag 25. februar 2017

Gamle minner om igjen








Bare noen få timer igjen nå, så setter vi kursen mot Berlin igjen. I mellomtiden er det fint å friske opp gamle minner. 

søndag 19. februar 2017

Tilfeldigheter





Når man halvt fraværende flytter på ting for å gå over med støvkosten, og etterpå innser at den tilfeldige konstellasjonen av ting egentlig gjør seg ganske godt. 

lørdag 18. februar 2017

onsdag 15. februar 2017

Kontoret som aldri blir helt forløst


 




Noen rom bruker tid på å falle på plass. Sånn er det med kontoret vårt. Sakte, sakte finner det veien sin. Det får bare være greit at det er en møysommelig prosess. Man kan jo bare velge å se veien som målet, så virker det hele med ett mye mindre komplisert...

søndag 12. februar 2017

En fin dag


I dag har vi feiret morsdag. Det startet med gaver og snacks på senga. Snacksen ble fort borte, men inspirasjonen som kom sammen med den har litt lengre levetid. 






M har lært seg forskjellen mellom roser og tulipaner, og kom hjem med en bukett av den sorten jeg liker best. 







E ga meg det fineste morsdagskortet. 







Dagen hadde sitt eget tempo, og ingenting hastet. 







Gavedryss. E mener jeg begynner å bli gammel, og må trimme hjernen. M vil gjøre Chemex-opplevelsen enda litt hetere. Og for å toppe det hele trengs det selvfølgelig litt godsjokolade ved siden av kaffen. 







Mamma hadde også gaver. Alltid full av omsorg og omtanke. 







Og helt til slutt: E bakte luftige boller som vi spiste mens de enda var lune.


...

Man er jo alltid mamma, men det er deilig med dager der man føler seg litt ekstra verdsatt. 

fredag 10. februar 2017

Poesiuke: fredag


Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik  treet
holder høstens modne frukter, slik 
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
                        og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd. 

Fra Mot en verden av lys av Stein Mehren (1964).

torsdag 9. februar 2017

Poesiuke: torsdag


Hestene står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå, 
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster,
Likne sletten, full av sødme, 
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet, 
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet, 
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro. 

Fra De unge søylene av Astrid Hjertenæs Andersen (1948).

onsdag 8. februar 2017

Poesiuke: onsdag


Innbying

Vil du gje meg handa ved månens skin, 
lauv du er -
Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv
er du og eg. 
Fort og skjelvande, 
og fort borte.
Kom -

Fra Løynde eldars land. Dikt av Tarjei Vesaas (1953)

tirsdag 7. februar 2017

Poesiuke: tirsdag


Ikke alle kjærtegn

Ikke alle kjærtegn
lykkes. Noen
går i vasken og 
jeg trekker meg tilbake
med et fåret
smil. Men noen
lykkes.

Fra Mor godhjertas glade versjon. Ja av jan Erik Vold (1968)

mandag 6. februar 2017

Poesiuke: mandag


I solnedgangen

Hun står i solnedgangen og
jeg sier at dine klær brenner, Sylvia.
Mine klær, sier hun.

Ja, og dine tanker er
badet i lilla lys. Hun svarer: 
Er mine tanker.

Jeg sier også at hennes øyne 
glitrer som ungt vann, hun svarer: 
Øynene mine.

Da ser jeg hvordan dagen 
farer forunderlig sammen. Jeg spør: 
Skjelver du.

Nei, svarer hun, jeg skjelver ikke, 
det er bare blomstene som
skjelver fordi solen ser på dem.

Og kan hende fordi du
ser på meg, sier hun
til sist og bøyer hodet. 


Fra Kommer du til meg av Ernst Orvil (1947)

søndag 5. februar 2017

Gode minner


I denne kroken av stua er det så mye jeg er glad i. 







Skinnstolen og marmorbordet. Vogue-trykket fra Amsterdam. Polaroidkameraet jeg fant på en bruktbutikk under selveste Kongsberg Jazzfestival. 







Stålampa fra bruktmarkedet i Berlin og det grønne som har slått rot. Bøker om alt mulig fornuftig og ufornuftig. 







Og nå sist: DIY-lampa som M og jeg kløna en hel del med før vi fikk på plass. Det ble umiddelbart et minne verdt å ta vare på. Da er det ikke så rart at jeg føler den gjør seg godt i kroken sammen med alle de andre tingene jeg har gode minner til. 

onsdag 1. februar 2017

Ting jeg gleder meg til i februar


1. Pastellfargene på himmelen når sola står opp. Februar må gjerne overta der januar slapp taket. 

2. Litt ordentlig vinterkulde som river i nesa når man pakker seg inn i det luneste man har for å møte verden der ute.

3. Tur til Berlin. Jeg har aldri sett byen på denne siden av året før.

4. Skarpe solstrålers gledesdans på stueveggene. Det er like før nå.

5. Sparkføre og aking på jordet. Og kakao på termos. Jeg har enda ikke gitt opp tanken om at den ordentlige vinteren er rett rundt hjørnet.