Romjulsdryss II

I årets julepynt blander jeg mye rødt og rosa. Det som før ble sett på som en umulig fargekombinasjon er nå blitt til en yrende forelskelse.

 

En annen ny favorittkombinasjon er klementinoransje og sartrosa. 

Det nostalgiske har også fått mer og mer plass. Når jeg åpnet for det røde, åpnet jeg samtidig for den mer klassiske julepynten. Det gir en egen lunhet til rommene vi oppholder oss i. 

Noen stilleben settes opp år etter år, mens andre blir til mens jeg prøver meg fram. 

Alle rom får litt julestas på, og av og til kan en liten svibel være nok. 

Noe nytt blandes med noe gammelt, noe arvet og noe hjemmelaget, og når man nesten ikke vet hva som er hva lenger, føler jeg at jeg har fått det til. Da har enkeltdelene forent seg i en felles julestemning. 

Det er alltid plass til det barna har laget selv også, og julelandsbyen vår vokser fra år til år. Dette året har vi fått et par nye utforkjørere, samt en aldeles sjarmerende Rudolf.

Og til å toppe det hele: juleblomstene. Overalt, der det er plass. 

Instagram i oktober: Klassisk høst

 

1. Oktober kom, og plutselig var det kortere vei til vinteren enn det var siden vi nøt sommervarmen.

2. Jeg malte meg inn i den nye måneden, og håpet høsten enda hadde mange farger igjen. Vi holdt høstferie, koste oss med musikk og hadde besøk fra noen vi ser altfor sjelden. 

3. Høstværet slo til i år også, og vi prøvde å kose oss inne mens regnet plasket og tåka pakket alt inn i et mystisk eventyrslør. Vi spiste for aller første gang vaktelegg, og fikk endelig gjort ferdig et av prosjektene vi startet på mens sola enda stod høyt på himmelen. 

4. Vi kostet på oss litt ekstra, og drakk flere kopper med velsmakende kaffe. Plutselig føltes høsten som en varm og god glede i magen. Vi kledde på oss og samlet oss rundt bålpanna. Lufta var frisk og god, og fargesymfonien innfridde. 

5. Dagene ble crispere of crispere. Ute ble fargene etter hvert dusere og dusere. Inne kledde vi på de nokså nymalte veggene, og fikk lunhet med på kjøpet. Dagene ble kortere og kortere, og nettene lengre og lengre. 

6. En fotoutfordring til falt på plass, og lampene som så lenge hadde ligget i eskene sine og ventet kom også på plass. Jeg lekte og eksperimenterte med kameraet, og gjorde noe trygt og sikkert på kjøkkenet. I kjølvannet fulgte feiring av far i huset, som endelig har blitt like gammel som meg. 

7. Vi holdt oss mye hjemme, og syntes det var en god ting. Inne var det høyt under taket, og ute var lufta frisk. LilleD kledde seg ut og deltok på sin første hallovenn. Sola stakk innom, og lagde fine lysspill om formiddagen og spektakulære, rødmende skyer på tidligmorgenen. 

8. Vi var blant de heldige utvalgte i barnedåp, og fikk feire sammen med den magiske høstsola. LilleD sjarmerte, kveldene var pakket inn i lunt kveldslys, og E stilte opp til stemningsfull fotografering. 

9. En snill velgjører kom med barnehagebukse i ull. Den lave høstsola forgylte veien til skolen. LilleD fant balansepunktet sitt. Sitrontreet duftet himmelsk av alle de nyutsprungne knoppene. 

...

Oktober har rent ut, men det føles ikke som noe er brukt opp. Alt er ladet og klart for vinterens inntreden. 

Mix og match

Av og til ser man seg litt blind på vaner og rutiner. Man ser rett og slett ikke de alternativene som finnes. Da trenger man utenfraperspektivet.

 

For ikke lenge siden fikk jeg en aha-opplevelse da jeg ble gjort oppmerksom på at man kan blande ulike sengetøy i samme oppredning. Selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før!

Nå har jeg begynt å lage kombinasjoner av ulike sengetøy, og plutselig har det blitt spennende å re opp senga. Det føles nesten som jeg har fornyet hele lintøylageret. I realiteten er det eneste som er nytt perspektivet. Tenk, av og til er det ikke mer som skal til en en liten dose inspirasjon. 

 

September på Instagram: nærmiljøkreativitet

1. Verden ble utryggere igjen, og vi holdt oss hjemme, i det nære. 

2. Jeg feiret 42-årsdag. M ga meg ei vakker potteplante å pynte for gjestene med, jeg fikk blomster på døra, kaffe traktet med kjærlighet og akkurat det jeg hadde ønsket meg innpakket i papir. 

3. Gjestene kom og dro, men de fine gavene ble igjen. Vi dro ut på tur med bursdagsrester til nistemat. Og når vi kom hjem igjen hadde gavene blitt enda litt finere. 

4. Flere sensommerdager fant veien inn i september. Jeg fikk en forsinka bursdagsgave som kommer til å sette gullkant på dagene framover. LilleD utfoldet det kreative i seg, og jeg grublet på noe kreativt inni meg. 

5. Vi tente impulsivt opp i bålpanna og tok kveldsmaten ute. Bursdagspenger inn på konto resulterte i nytt til hjemmet. De norske eplene kom, og var akkurat passe i størrelse til at ei lubben barnehånd kunne gripe tak rundt dem. 

6. Jeg flyttet rundt og gjorde små fornyelser rundt meg -bare fordi høsten inspirerte. LilleD skapte fargerike kunstverk i vannmaling, og frosten skapte sesongens første små rimkunstverk på vegetasjonen. Men enda lå det varme i lufta, og sola kunne fortsatt varme bare legger en helt vanlig høstettermiddag. 

7. Gylne stråler hvilte på åskammen, og vi blåste mange såpebobler mens vi ventet på at middagen skulle bli ferdig. 

8. Det kom et nytt skudd på den ene monsteraen, og orkideene i hagen hadde noen små knopper igjen som akkurat rakk å springe ut. Soverommet var solvarmt om ettermiddagen, og varme farger fikk plass i interiøret. 

9. Vi begynte så smått å hente inn planter som har levd et herlig liv på verandaen i sommer. Det er tydelig at de har hatt godt av det. Vi koste oss i den friske høstlufta, og kjente på at hver sesong har sin sjarm. 

10. Søndagene rommet små utflukter og fotoutfordringer. Frisk gjennomlufting, deretter kreativt arbeid -en perfekt kombinasjon. 

11. Med så mye sirkling rundt det lokale og egne, måtte vi skape innholdet i dagene våre selv. Vi lekte oss på ulike måter, og ga dagene fin substans. 

12. Væromslaget kom plutselig, med høsttåke og lavere temperaturer. Da var det godt å nyte pastellutsikten fra ei varm seng, holde seg inne med god samvittighet, bake noe søtt til ettermiddagskos og varme hendene rundt favorittkoppen, fylt med varm, nymalt kaffe. 
 

Detaljene jeg elsker i en kontekst: soverommet

I hylla på soverommet er det et stilleben jeg blir rolig av å dvele ved. Det er noe med det hvilende ansiktet i de glade hendene og trebollen etter bestefar som aldri rakk å bli noe mer enn et arbeidsemne. De minner meg på hver sin måte om det kreative og meditasjonen som ligger i det å skape. 

Stemningen i stillebenet harmonerer godt med stemningen i rommet. De små delene danner til sammen en helhet av noe svalt og rolig, et sted der man lett finner roen, men der det samtidig er plass for å drømme store drømmer. 

Romjulsdryss 2/2

Den lille miniatyrverdenen som har fascinert lille D så veldig. 

Det svale soverommet og den enkle pynten i vinduskarmen. Sjelefred. 

Den nydelige notisboka som M kan bruke til å notere innfall og ideer i det nye året i. Det pleier å være mange av dem, så det kan være fint å arkivere dem et sted før de blir borte for vinden. 

Boktreet som E brettet for mange år siden, og som det alltid er like fint og nostalgisk å ta fram fra juletreeskene. Hun har blitt så stor, samtidig er det ikke lenge siden hun hadde plass på fanget mitt.

Rester av nedtelling og rester av gaveåpning. Koselige minner om forventninger som ble innfridd. 

Årets rosa juledetaljer. 

Ms julevisdomsord. 

Assosiasjoner til svensk 1800-tallsjul. Vi har laget mer og mer rom for det nostalgiske; det er det som skaper den godmagiske julefølelsen. 

Julestjerna jeg ikke kjøpte i fjor, men som jeg gikk og tenkte på i månedsvis etterpå. I år ble den min. 

Tulipanene som peaket på akkurat rett tidspunkt. Vakrest like før det er over. 

Deilige hjemmedager, med lange lunsjer, iskaldt og snørikt vintervær, familie, liv og leven. Det har romjula vår handlet om, og selv om vi ikke visste hvilke dager vi ønsket oss i år, ble de akkurat som de måtte være.