Fotoutfordring juli: ettårsfotografering

I nabohuset bor verdens mest sjarmerende lille jente. Da hun skulle fotograferes som ettåring, fikk jeg æren av å ta bildene. 

Jeg kjenner jenta godt, og vet at hun er herlig. Men jeg vet også at hun er som ettåringer flest: full av energi, og høyt og lavt. Jeg var spent på om jeg ville klare å handle fort nok til å fange essensen av henne. 

Fotograferingen var satt til rett etter en dupp, siden hun da ville være uthvilt og klar. Dette var midt på dagen, for anledningen i sterkt solskinn. Det høynet utfordringen noe. Heldigvis har jeg en reflektor jeg ville prøve å ta i bruk. 

På selve shooten var det mye som måtte fungere samtidig -og det gjorde det. Pappaen styrte reflektoren, mammaen la til rette rundt ettåringen, og jeg hadde i forkant tenkt igjennom hvilke innstillinger jeg skulle bruke på kameraet. I tillegg hadde foreldrene i god tid sendt meg bilder som viste hva slags uttrykk de var ute etter. God planlegging er mer enn halve jobben. På grunn av det kunne vi alle handle fort i sommervarmen, og ingen ble leie (eller solbrente). 

Jeg er riktig stolt over resultatet -rett og slett fordi jeg føler jeg fikk fanget personligheten til jenta. Det vet jeg, fordi jeg er så heldig å være tanta hennes, og får heldigvis tilbringe masse tid sammen med henne. 

Sverigeshopping

Sverige betyr shopping, men ikke nødvendigvis bare harryhandel. Sommersalget var godt i gang da vi var der, og vi gjorde noen gode kupp til lille D. Neste sommer kommer hun til å gå rundt i denne kjolebodyen i organisk bomull. Stoffet er lett, og kommer til å puste fint på de varmeste dagene. 

Buksa med fjær er også i organisk bomull. Igjen er stoffet lett, og jeg ser for meg at denne puster og er behagelig å ha på seg under litt lengre bilturer. Alle trenger en olashorts, og snittet på denne var uimotståelig. Jeg ser for meg gode, lubne lår som stavrer litt usikkert framover. Neste sommer, altså!

Mot slutten ble det litt mye shopping for lille D, og hun fikk en kosedromedar til distraksjon. Foreløpig er den nesten like stor som henne, men da kan hun jo vokse sammen med den. 

D har ikke flyttet inn på eget rom enda, men det står der og venter på henne, mer eller mindre klart. Denne puta passer godt inn i stilen på rommet, og fikk bli med hjem. 

Vi har som mål å tilby flest mulig treleker til D. Det er et kostbart alternativ, men når det innimellom dukker opp på salg, er det dumt å ikke slå til. E hadde en liknende kjegle, og den hadde lang levetid. 

Jeg har en stor forelskelse i musselinsstoff. Det puster, luner og er mykt. Når jeg kom over ei badekåpe i dette materialet, måtte jeg bare kjøpe den. Den er foreløpig alt for stor (vi snakker 4-6 år), men jeg er rimelig sikker på at den kan ligge bakerst i skapet og vente, og fortsatt føles som et godt og riktig kjøp når tiden er inne for den. 

Denne genseren var ikke på salg, men lurte seg med i handlekurven likevel. Den er tenkt tatt i bruk allerede til høsten. Jeg ser det for meg; det blir cozy...

Sokker blir det aldri nok av, og disse, med hver sin personlighet, sjarmerte meg i senk. Jeg tror rett og slett jeg kommer til å bli glad av å se dem i bruk. 

Til slutt denne buksa. Den er i litt tjukkere bomull, og jeg ser for meg at D skal møte våren og tidligsommeren med den på seg. Rimelig nysgjerrig, rampete og utforskende. Hva er vel da mer passende enn ei selebukse som tåler litt herjing?

Tosomhet

Det er bare lille D og jeg for tiden. Resten av kjernen har reist til et hett Berlin. Vi meldte avbud i siste liten, og koser oss heller i skyggen på den nye verandaen vår. 

Mesteparten av tiden tilbringes likevel inne. Der er det svalt, selv om vinduene slipper inn livgivende stråler fra sola. Det blir sånn denne sommeren, og det er helt greit. Vi har det ikke travelt, og neste sommer kan vi tidsnok leve dagene ute. 

Sommeren er først og fremst en følelse. Den kan vi dyrke, både inne og ute. 

Men den største og mest dominerende følelsen er den jeg får når jeg er sammen med lille D. Jeg nyter det med hele meg. Og da er det i grunnen helt greit at Berlin er veldig langt borte akkurat nå. Det er dette som er viktig. 

Bilferie i Sverige

For en uke siden kom vi hjem fra en liten bilferie i Sverige. Sammen med en annen småbarnsfamilie dro vi dit vi hadde råd til å leie. Opplevelsene var vi enige om å ta som de kom underveis. Med småfolk i bilen tok vi oss god tid, og den første stoppen var mens vi fortsatt var vel innenfor Norges grenser. 

Vi tok oss gode pauser, og prøvde å stoppe på steder som virket trivelige. Vi trakk med oss kjølebager med godt påfyll fra bagasjerommene, og fylte opp magene før vi kjørte videre. 

Vi la opp til overnattinger underveis, slik at dagsetappene ikke ble for lange. Første og siste natt lå vi i en flott stuga, der det virkelig var plass til å strekke på beina etter bilturen. 

Flere stopp, mer lunsjing og til og med såpebobler. Både store og små fikk gode muligheter til å rekreere underveis.

Stugan vi skulle bo i mesteparten av tiden var litt enklere enn den vi bodde i underveis, men den var lun og koselig, og ga akkurat passe hyttefølelse. Det var fint å være på veien, men enda bedre å komme fram.

Etter ei natt i stugan dro vi til det nærmeste tettstedet: Järvsö. Litt merkelig, men vi lot oss sjarmere av retrobygninger og regnbuefokus. Det virket som stedet hadde mye hjerterom. 

Når vi skulle ha en kafferast, og litt random endte opp i Anders-Pers fikabod, var vi solgt. De solgte himmelske hjemmebakte kaker fra et kjempekoselig utsalg, der ikke  én kopp var lik en annen. Jeg spiste en lun jordbærrabarbrapai med hjemmelaget vaniljesaus som jeg fortsatt kan kjenne smaken av. Når et mobilt band plutselig kom tuslende inn og satte musikk til opplevelsen, var det bare å lene seg tilbake og tenke at nå var livet godt. 

En av dagene kjørte vi til den nærmeste større byen: Gävle. Uten forventninger, men klare for hva som måtte komme. Vi prøvde oss på lunsj i en park, men ble tatt av regnet. Vi søkte ly i en parkpaviljong, og nøt nesten av lunsjen der. Litt på utstilling, men fortsatt tørre.

Etter litt shopping begynte vi å lete etter gamlebyen, som vi hadde hørt det var verdt å ta en titt på. Det viste seg at vi hadde parkert rett ved den da vi kom, så vi stakk innom den på tur tilbake til bilene. Der fant vi små fargerike hus pyntet med blomster. Nesten som en liten dukkelandsby. Det ble et flott siste inntrykk før vi vendte nesa tilbake til stugan og etter hvert Norge. 

Lave skuldre. Ingenting man må, men mye man kan. En fin filosofi når man skal på ferie med de aller minste. 

Fem måneder gammel

Lille D fortsetter å samle seg smilehull, og blir bare mykere og mykere å kose med. Nå har hun funnet tærne sine, og utfører (for oss voksne) avansert gymnastikk i leken med dem. Hun bruker hendene bevisst, og liker å putte ting oppi ting. 

Hun tilbyr smokken sin til oss andre, og stryker oss gjerne over ansiktene våre. Hun vinker, og prøver ellers så godt hun kan å herme etter bevegelsene våre. I favorittboka si har hun blitt ekspert på å finne igjen katterangla som går igjen på alle sidene. Hun slår ivrig på den og smiler fornøyd.

De siste dagene har hun virket ekstra sulten på å prøve nye ting, og vil gjerne sitte litt, kaste litt ball, magetrene litt med overkroppen godt løftet og skravle med den stemmen hun har -med volumknappen på maks. Herregud, så artig det er nå!

Fredag: Over det kinesiske hav

Det strøk en isvind helt inn til knoklene, de tynne askegreinene lignet sprekker i skyene over oss, som om himmelen var knust og snart ville single ned som glass. Men himmelen falt ikke. 

Gaute Heivoll -Over det kinesiske hav

Torsdag: Ulveøya

Ut i den lyse natta, månen er en diamantknapp på en dypblå fløyelskappe, sukret med skinnende paljetter, og jeg går mellom sedertrærne, de høye bregnene, ned til havet, hvor bølgene synger stille mot stranda. Og jeg har fred; endelig har jeg fred. 

Lajla Rolstad -Ulveøya