torsdag 31. desember 2015

Å fortelle 2015 gjennom 12 bilder


Januar. 
Vi tok hverdagen tilbake etter julehøytiden. Vi fylte huset med tulipaner, lagde våre første belgiske vafler hjemme, drakk kakao i det iskalde vinterværet og koste oss med julekakerester. 


Februar. 
Vi fartet mye: til IKEA, Oslo, Kongsbergmarken og sist, men ikke minst til Sørlandet for å besøke søsteren min. Vi feiret morsdag, hadde dilla på tapas, og kjente på at dagene ble lengre og lysere. 

Mars. 
Måneden stod i fornyelsens tegn. Vi begynte å male soverommet, kontorområdet fikk hvite vegger, og vi startet på oppussing av kjøkkenet vårt. Vi dro på fjellet og opplevde solformørkelse, niåringen deltok på sitt aller første UKM og vi kjente på at vi hadde påskeferie. Aller mest kanskje niåringen selv, som vant den store fruktkurven på fotballgruppas kakelotteri. Mens alt dette skjedde, begynte våren å vise ansikt. 







April. 
Vi dro til Amsterdam, uten å vite hvor vi skulle. Overraskelsen ble avslørt på flylassen. Da vi kom hjem, gjorde vi kjøkkenet og soverommet ferdig. Niåringen deltok på et sangshow med tema mobbing, og vi fant årets første hvitveis. 


Mai. 
Vi feiret norges nasjonaldag og at niåringen ble til tiåring. Vi tok enda en tur til Sørlandet, og feiret enda litt mer bursdag. Jeg ble forelsket i en olapult som jeg ga nytt liv til. Våren var kommet for å bli, og vi begynte å gå toppturer.  

Juni. 
Vi ventet utålmodig på sommeren, og da den lot vente på seg, svingte jeg malekosten enda litt mer. Vegger og gulv skiftet farge, og huset fikk et ganske annerledes uttrykk enn tidligere. Vi begynte å plukke inn blomster fra hagen, og spiste hjemmelaget rabarbrapai og rabarbrasyltetøy. 







Juli. 
Sommeren lot fortsatt vente på seg, men på en liten utfart til Tønsberg fikk vi heldigvis oppleve et skikkelig sommerdøgn. Ellers dro vi en liten svipptur til Danmark, jazzet oss på Kongsbergjazzen, pustet inn frisk fjelluft på hytta og besøkte gode venner på Lillehammer. Vi fortsatte å gå på fjellturer og fikk dagene til å romme noe, selv uten insisterende sommervær. 


August. 
I august besteg jeg Gaustatoppen, deretter dro vi til London. Etter retur, dro vi til Oslo, der tiåringen fikk se internasjonale fotballstjerner spille treningskamp. Høsten begynte å melde sin ankomst, og vi laget blåbærsyltetøy for å markere dette. Vi hadde kinofremvisning i garasjen, og storkoste oss med et gjensyn med Den fabelaktige Amelie. Plutselig begynte et nytt skoleår, og vi måtte finne tilbake til hverdagsrytmen igjen. 


September. 
Jeg feiret bursdag, vi fortsatte å gå på toppturer i fantastisk høstlandskap og laget plommesyltetøy av plommer høstet fra vår egen hage. 











Oktober. 
Det ble mannens tur til å feire bursdag, mens jeg kunne feire at loppesesongen hadde vært helt fantastisk. Høsten fortsatte å imponere, og vi gikk på fjellturer som gjorde uutslettelig inntrykk. 


November. 
Det første snøfallet kom, men det hvite gullet ble ikke liggende lenge. November ble en lang ventemåned, innhyllet i tåke og tid som gikk sakte. Heldigvis fikk jeg ristet av meg litt av rastløsheten på jentetur til Oslo og på konsert med Onklp og de fjerne slektningene. Plutselig sluttet tiden å gå sakte. Vi satte i gang med juleforberedelsene. 


Desember. 
Årets siste måned kom, men liknet mest av alt på en vårmåned. Mens varmegradene herjet ute, gjorde vi imidlertid i stand til jul inne. Til slutt var heldigvis ventetiden over, og både julaften og snøen kom.  På årets siste dag tenker jeg at dette har vært et travelt, men innholdsrikt år. Et år med mange gode minner. 

Desember 2015 på Instagram


1. 
Vi begynte nedtellingen til julaften. Vi hadde fortsatt god tid. Tasset rundt i tøfler og kosebukser, og pyntet sakte men sikkert til jul. Vi bakte lussekatter med ekte safran og drakk mange kopper kaffe. Alt var i emning. 









2. 
Vi ble invitert til åpent hus og pepperkakebaking hos gode venner, og både små og store koste seg sammen. Papirstjerner ble brettet i hopetall, og kakeboksene fyltes gradvis opp med hjemmebakst. Vi fikk en førjulsgave av tiåringen: et boktre bretta på juleverksted. Julehjemmet begynte gradvis å ta form. 









3. 
Ute var det mørkt. Påfyll av snø lot vente på seg, og til slutt var det lille drysset som hadde kommet nesten borte. Vi fortsatte å gjøre i stand inne. Friske blomster ble satt i vaser, og den siste pepperkakebaksten kom i boks på bittelillejulaften. Plutselig var det bare én ventedag igjen. 








4. 
Tiden var inne for tradisjoner. Vi spiste grøt med mandel dagen før dagen, og tiåringen stakk som vanlig av med marsipangrispremien. Så var dagen her, og julestemningen la seg som et lunt teppe rundt oss da vi for n´te gang satte oss ned for å se på Tre nøtter til Askepott. Den ene juletradisjonen tok den andre, dagen jogget lett av gårde, og plutselig var det kveld, middag og tid for åpning av pakker. Da neste dag kom, var vi klare for å nyte roen. 








5. 
Første juledag reiste vi en tur på hytta, og nøt den friske høyfjellslufta. Sviblene hadde slått ut i full blomst i alle rom, og spredde den søtlige duften av jul. Julegavene kom fort i bruk, og dagene slynget seg behagelig av gårde i sitt eget tempo. 








6. 
Resten av jula har bestått av mengder av levende lys, spillkvelder og avslappende timer foran TVen. Kaffeslabberas med familie, glede over å være sammen og tid til store og små samtaler. Glede over at jula har vart helt til nå. Tilbakeblikk og forventninger på årets siste dag. 

Den gladtriste vemodigheten


Vi gjør oss klare for årets siste dag. Alltid litt vemodig. Mest fordi året som gikk har vært fint, og fordi det snart bare er minner igjen. 

Ulmende kjærlighet


Det er lite rødt i årets julepynt, men noe har likevel sneket seg inn. Det mest markante er kanskje de røde juletulipanene i gangen.








Vanligvis velger jeg å gå for tulipaner i andre farger, men i år slo jeg til med disse. 








Siden de ikke drukner i mye annet rødt, synes jeg de er ekstra effektfulle. De gløder nesten der de brer seg ut blant alle de nøytrale fargene. 








Ikke minst står de fint til pepperkakelandsbyen vi har bygget på hylla rett over... 

onsdag 30. desember 2015

Lysenes høytid



Levende lys er en viktig stemningsskaper, og kanskje spesielt nå i jula. Når jeg pynter til høytiden, sørger jeg derfor alltid for å skape stilleben med rom for nettopp dette.  









I år laget jeg blant annet denne lysestaken ved hjelp av en gammel tinelest og en original keramikkengel laget av svogeren min. 









Englefiguren har fulgt meg i mange år. Jeg kjøpte den da jeg var ei lita jente for penger jeg hadde fått av faren min. Den er en av de tingene jeg gleder meg mest over å pakke ut av juleeskene. Og når det kommer lys i den, fylles jeg av en god, nostalgisk følelse. Det er rart hva noen små, lune ildtunger kan gjøre for stemningen...

mandag 28. desember 2015

Juleaktiviteter



Etterlengtet snøfall i dag gjorde at vi kunne kle oss i varme klær og gå ut for å ake. Deilig med frisk luft og kalde kinn for både små og store.








Ellers lå det flere spill under juletreet i år, og mye tid har allerede gått med til å bli kjent med disse. Søtsaker på bordet, hjertelige lattersalver og kvalitetstid med de man er aller mest glad i. 








Og endelig: tid til å lese, mer enn de to sidene man rekker på senga før man sovner. Det er så godt å bare være i disse romjulsdagene.

lørdag 26. desember 2015

Tradisjonsjuletre



Vi har juletrelys i alle regnbuens farge. Det handler om tradisjoner og barndomsminner. 








De er kanskje litt kitchy, men vi er skjønt enige om at det er sånn det må være. 








Sammen med julekuler samlet gjennom årene vi har vært en familie, perler, epler, flagg og gullstenger arvet fra barndomshjemmet, samt nisser, engler og kremmerhus laget av en flittig datter hver førjulstid, blir det et veldig personlig juletre. Vårt tradisjonsjuletre. 

Juledager



Deilige juledager. Endelig tid til å sitte ned og nyte. 









Pepperkakebakinga kom vi i mål med på bittelille julaften. 









Pyntinga holdt vi på med til det nesten hadde blitt julaften. Alt ble litt travelt. 









Men når dagen først kom, var det ikke måte på hvor lang ventetiden ble. I alle fall for noen. 









Da julenissen kom, var det imidlertid ingen tvil om at vi hadde nådd point-of-no-return. Vi var i gang. 














Det etterlengtede snøfallet kom ikke i tide, men det var høytid i stua likevel. 









Og med julekjole og julesveis på plass, var vi klare for å utnytte resten av kvelden maksimalt. 









Etter mange timers feiring, føltes det imidlertid helt på sin plass å iføre seg godbuksa og flyte utover i sofaen. Det er kanskje da jula nytes aller best...

søndag 20. desember 2015

Fravær av innlegg=full julestri

Det har ikke kommet et eneste desemberinnlegg på bloggen min så langt i år. Det har ikke blitt tid. Men vi er likevel midt i forberedelsene, noe i alle fall Instagramkontoen min viser spor av. 








Årets adventskalender er enkel og omsluttet av en kurv. Tidligere har jeg hengt gavene opp, men i år prøvde jeg meg på en annen vri. Tidsbesparende og veldig brukervennlig!








Da adventstida ankom, kom det stjerner i vinduene, og julepynten ble innført trinn for trinn, sone for sone (overalt utenom akkurat her var det fullstendig kaos på dette tidspunktet. Julepynteskene stod midt på stuegulvet, og julepynten lå vilkårlig rundt dem, i et forsøk på å få oversikt...). 








Jeg klarte for en gangs skyld å kjøpe inn amarylliser i tide, så nå har de fått god tid på seg, og står klare til å slå ut i full blomst på akkurat rett tidspunkt (og ikke medio januar som det ofte har blitt til tidligere...). 









Vi hentet inn kvister og greiner fra naturen rett utenfor døra. Noen fikk litt ekstra pynt på seg, og noen fikk stå og dekorere i seg selv. 








Gode venner inviterte en hel gjeng til pepperkakebakeverksted, og store og små kjevlet, stakk ut og pyntet i timesvis. Verdens fineste førjulstradisjon. 








Rom for rom ble klart. Tendensen som går igjen i år er mange naturlige materialer og litt mørkere farger enn tidligere. 








Lussekattene i år bugnet av safran brakt med fra reise til Marokko, og smakte ekstra godt. 









Tiåringen og jeg har brettet papirstjerner sammen, og har etter hvert fått en omfangsrik samling. Vi vet ikke hvor vi skal gjøre av alle, men prosessen i seg selv er nesten viktigere enn hva vi gjør med dem etterpå...









Mange bilder er publisert fra kjøkkenet, rett og slett fordi det er det som er husets hjerte for tida. Her bakes det og lages julegodteri. Vi tenner kongerøkelse, hører på julemusikk og drar inn den fortryllende dufta av nylig utsprungne svibler. 


...

Vi er i rute, og fraværet av innlegg på bloggen vitner kanskje om nettopp dette...