mandag 15. oktober 2018

Så nært, men samtidig så langt unna


Vi har blitt flinkere til å ta vare på helgene. Til å bruke tiden de gir oss sammen. 






Vi dekker bord og tar oss bedre tid til gode frokoststunder. Vi snakker sammen og spiser. I den rekkefølgen. Vi deler tanker om det som ligger foran oss, og planlegger hvordan vi vil fortsette å bygge en trygg kjernefamilie også i framtiden. 







For meg blir helgene også en påminnelse om hvordan jeg håper vi kan klare å bruke tiden når fødselspermisjonen starter. Måtte den vare lenge og fylles av gode kvalitetsøyeblikk som overlever tidens tann. 






Helgene gir en egen godfølelse, en tilstand det er godt å være i. På mandag føles tilstanden langt unna. Helga er så nær, ferskt i minne og rett rundt et nytt hjørne, men allikevel så fjern. 









Akkurat samme følelse får jeg når jeg tenker på permisjonstiden. Den nærmer seg, det er stadig kortere ventetid igjen før vi får møte den lille i magen. Samtidig føles det så uendelig langt unna; det ligger enda mange hverdager mellom nå og det første møtet. Heldigvis vet jeg at vi for hver helgefrokost er et skritt nærmere, ei uke videre... 

søndag 14. oktober 2018

Siden sist...


...har salongbordet fra IKEA måtte vike for et par runde loppisbord. 







Bordene passer sammen som hånd i hanske, noe jeg har gått rundt og visst lenge. Det var imidlertid ikke før nå jeg fikk overbevist M om at det var på tide å la IKEA-bordet vike.






De nye bordene er lavere enn bordet som stod der, så jeg følte jeg måtte matche dem med en annen stol enn den til nå foretrukne. 







Stolen som nærmest gir en klem til den som sitter i den, har absolutt ikke utspilt sin rolle. Den ble bare flyttet til andre enden av stua. Der fikk den et nytt sidebord til selskap, og plutselig hadde vi en lesekrok til. 







Nå har vi en lesekrok til hver av de voksne, og alle hjerter gleder seg. 






Med disse omplasseringene, fikk vi distribuert arealet på en annen måte, og plutselig så vi at vi at vi hadde plass til å supplere med ei ny hylle til LPene våre. Det var helt på sin plass, for det begynte å bli trangt for godsakene. 







Og sånn gikk det til at stua fikk en aldri så liten ansiktsløftning, uten at det var noe særlig planlagt. Det er nesten enda artigere enn når det er grundig gjennomtenkt og kartlagt, spør du meg.  

Fotoutfordring uke 41: objekter bak vannglass



Denne gangen med sesongens plommer. En annen gang prøver jeg kanskje med en klase bananer eller en fisk. Effekten blir forskjellig fra objekt til objekt, men uavhengig av hva det er, vrenger og vrir det seg og viser seg fram fra en ny og spennende side. 

tirsdag 9. oktober 2018

Hverdagslykke



Når mannen overrasker med nybakt brød på en helt vanlig tirsdag. 


søndag 7. oktober 2018

Uke 40: high key


Når man lar lyset dominere, og det hvisker ut de harde kantene og svøper alt inn i et drømmeaktig skjær. 

søndag 30. september 2018

September på Instagram: litt fest, men mest hverdag


1. Litt fest, mye fotball, mange drømmer og litt shopping. 






2. Det startet med min store runddag. Dagen jeg har fryktet i nesten et tiår, men som ble mindre farlig idet vi fikk fokus på nytt liv i stedet for det gamle. Sollyset kom fortsatt insisterende på besøk, og fortsatte å varme inn i høstdagene. Vi plukket gylne skatter fra naboens tre, og kokte oss både saft og syltetøy. Høsten omfavnet oss, og det var en lenge etterlengtet klem etter en kokvarm sommer. 






3. Bladene falt ute, mens de foldet seg ut inne.  Vi tok tilbake helgerutiner, og samlet oss rundt lange søndagsfrokoster. Jeg lekte meg med vannfarger, og M kom med overraskelsesblomster. Perfekt timing, siden jeg hadde en ny vase som måtte prøvekjøres.







4. Vi dro på bytur;  vi lot oss inspirere, og vi drømte oss bort. Vi fant fram litt tjukkere klær, så vi kunne nyte krispe høstdager uten ubehag. Rundt frokostbordet la vi planer for nær framtid. Vi er så spente på det som ligger foran oss. 







5. Aldri en høst uten fårikål. Årets gilde fant sted sammen med folk vi er glade i. Vi tok oss høstferie, og puslet med stort og smått (stort sett smått) hjemme. Og helt på tampen av måneden fikk jeg det for meg at jeg må ha en blomstermønstrete strømpebukse. Den drømmen tar jeg med meg inn i oktober...

Fotoutfordring uke 39: nylonportrett


Har man ei avlagt nylonstrømpebukse, kan man bruke den til å skape soft fokus og varme farger. Alt dras ut og blir litt drømmeaktig, og ingen kanter er spisse. 

lørdag 29. september 2018

Leseutfordring i september: Den beste boka du noensinne har lest


Jeg har lest mange gode bøker i mitt liv. Men denne står i en særklasse. Den skaket ved noe i meg, og ristet noe løs. Det var denne boka jeg bare måtte dykke ned i og skrive hovedfagsoppgave om. 

Elefantane er svært sørgmodige dyr. Elefantane liknar sommarfuglar når dei viftar med øra, men dei er altfor tunge til å lette. Etter kvart forstår elefantane at dei ikkje greier å sleppe unna, og så går dei bort til kyrkjegarden for å legge seg. Menneska forstår ikkje at det er umogeleg å sleppe unna. Menneska strittar imot så lenge dei berre maktar. 

Carl Frode Tiller -Skråninga

tirsdag 25. september 2018

mandag 24. september 2018

Å gjøre det beste ut av det man har mens man spinner videre på drømmene



Vi drømmer om å kunne gjøre litt større inngrep i noen av de mest slitte rommene i huset vårt. Badet vårt er et at de rommene som er sårt trengende. Men mens vi venter på at muligheten skal åpne seg, har vi prøvd å gjøre det beste ut av det vi har. 






Vegger og gulv har fått seg hver sine strøk med maling. Servanten med sår etter et gammelt uhell har blitt byttet ut med en rimelig løsning fra Ikea. 






Det veldig enkle servantskapet har vi piffet opp med knotter fra et gammelt garderobeskap som for lengst har tatt sin siste reis til søppelfyllinga. 









Ei forgylt hylle fra Søstrene Grene gir badet litt mer glamfaktor. Den står godt sammen med de arvede småspeilene med samme gylne glød. 






I tillegg til de gylne fargene, går det i trematerialer og grønt. Og midt i det hele er det plass til litt maksimalistisk, romantisk tilsnitt. 







Rommet har ikke noe eget lysinnfall, men noen stiklinger trives heldigvis, og gir et snev av botanisk følelse. 







En rimelig skjenk fra Jysk fungerer som avlastning for ting det ikke er plass til i servantskapet. Selv om badet er lite, har vi klart å trylle fram nok oppbevaringsplass til våre behov. 







Badet er smalt, men med bevisst speilbruk på motstående vegger, har vi skapt en illusjon av mer dybde. Dermed har vi også klart å frambringe en større romfølelse. 







Oppsummert kan vi definitivt leve med dette badet. Men vi fortsetter å spinne videre på drømmene om å skape noe som er helt nytt og helt vårt eget, nesten helt uten kompromisser.