onsdag 18. januar 2017

En god natts søvn


Ikke helt ferdig, men mer ferdig enn ikke-ferdig. 






 Det eneste som er igjen fra før oppussingen er loppistaklampa.








Etter hvert har også de små detaljene kommet på plass. 







Veggen bak senga har blitt blå og signaliserer en sluttet sirkel: fargen likner veldig den mamma og pappa hadde på denne veggen en gang på 90-tallet. 







 Nattbordskommoden fant jeg i garasjen til bestemor og bestefar. 








Den ene vindusveggen har fått lette gardiner fra gulv til tak,  fra hjørne til hjørne. Det gir rommet en lun, nesten hotellaktig, følelse.







Resten av veggene har fått en lys gråblå farge.








Ting som lett kan bli rot har fått en egen hylle å bre seg ut i. Brettet brukte bestefar til å ha små trearbeider i da han dro rundt på messer og markeder.







Den lille trappestigen til bestemor vitner om hyppig bruk, og tjenestetiden er heldigvis ikke over enda. 







Rommet har endelig blitt vårt, men rommer minner om det som har vært. Det gir en akkurat passe drømmende stemning, og gjør det lett å få en god natts søvn her. 


søndag 15. januar 2017

Å være fornøyd mens man venter



Kjøkkenet vårt er fra slutten av 80-tallet. Det begynner å bli en god stund siden. 







For å freshe det opp litt, malte vi det fra øverst til nederst. 







Kjøkkenet er fortsatt fra 80-tallet, men har fått litt mer glød i kinnene. 







Siden det likevel har sett sine beste dager, skal det med tid og stunder byttes ut. 








Inntil videre koser vi oss med det, og vi har nok blitt bittelitt forelska i det. 







Det er fargene som gjør det. Vi turte å eksperimentere, og har nå gjenfunnet gleden ved å leke. 







Hvitt er elegant og lettvint, men farger har karakter og gir litt motstand. 







 Vi er solgt. 






Når vi en gang i framtida skal kjøpe oss nytt kjøkken, blir det ikke hvitt. Mens vi venter koser vi oss stort med åttitallskjøkkenet som fikk oss til å åpne øynene. 

mandag 9. januar 2017

Årets første vinterhelg


Bålet godgjør seg. 











E får endelig testa ut julegava si i fritt terreng. 








Flammene varmer...









...mens sola skinner. 









De voksne nyter hver sin kopp kaffe...








..og har tid til å trekke inn følelsen av total fjellykke. 









De siste forberedelser gjøres...








...og med ett er tiden inne for småbrente pølser ute i det fri. 








Til dessert: Kvikk Lunsj og marshmallows grillet på varmen som enda er igjen på bålet. 








Disse øyeblikkene håper jeg det blir mange av i år. Så enkle. Så gode. Så livsnødvendige. 

søndag 1. januar 2017

Med blikket rettet mot himmelen






Da klokka slo tolv i går kveld, prøvde jeg meg for første gang med bulb-funksjonen på kameraet mitt. Resultatet ble bedre enn jeg hadde turt å håpe på. Nå ønsker jeg meg flere nyttårsaftener, så jeg kan ta flere rakettbilder...









Aldri før har jeg visst at fyrverkeri kan se ut som fuglefjær. 









Etter hvert prøvde jeg å følge sporene av stjerneskudd på samme måte. Jeg fanget opp ei jente i farta, med håret flagrende i vinden...









...tagging...









 ...a ring of fire...













...og en sauekrusedull. 









På nært hold ser stjerneskuddene ut som lodne ledninger; myke, men farlige. 









Resultatene av bildene ble rett og slett inspirasjon å ha med seg inn i det nye året. Alt er ikke alltid som man umiddelbart tror det er, og alt kan ses på med et eget og originalt perspektiv. 


...

Godt nyttår!

Å fortelle 2016 med tolv bilder


Januar.
 Det var iskaldt, men uendelig vakkert. Vi spiste opp julerestene og prøvde å finne tilbake til hverdagsrytmen. Jeg dro på seminar til Kiel, og fikk praktisert tysken min. Huset ble fylt opp av nye, planter, og følelsen av en ny start og nye muligheter flyttet inn sammen med alt det det friske og grønne. 


Februar. 
Det var endelig tid for tulipaner igjen. Vi bakte fastelavnsboller og gledet oss over at dagene tydelig ble lysere og lengre. Tradisjonen tro tok vi en vintertur til Sørlandet, der vi koste oss med godt selskap, deilig mat og herlige oppdagelsesferder på bruktbutikker. Det var fortsatt vinter, og vi tok en helgetur på hytta for å nyte fjelluft og selskap med folk vi er glade i. 

Mars. 
En seiglivet drøm gikk endelig i oppfyllelse: vi dro til New York. Det føltes som vi vandret rundt i en filmkulisse, og da vi var hjemme igjen, kjente vi at vi var fylt til randen av gode inntrykk.  Påsken kom, og den var full av sol og Kvikk Lunsj. Slekta dro på hytta igjen, og vi grillet og gikk på uforsvarlig korte skiturer. Det var tegn til vår i lufta. Midt i all lykken døde bestemor, vår bauta. Vi sørget, men var også takknemlige for alt hun har vært for oss. Vi mimret og dro på oppdagelsesferd i sporene etter generasjonene før oss. 












April. 
Vi nøt Valerie June på vinyl, plata vi måtte reise helt til New York for å få tak i. Påvirket av vårens krefter, plantet vi frø og lot dem godgjøre seg i vinduskarmen. Litt etter litt begynte små spirer av paprika, tomat, agurk, chilli og hvitløk å strekke seg mot lyset. Ute kom vinteren med sine siste krampetrekninger, men måtte til slutt gi tapt. 


Mai. 
Vi plantet enda mer, og ble vitne til hvordan livsbejaende solsikker sprengte seg gjennom jorda i løpet av få dager. Vi feiret 17. mai på klassisk vis, og avsluttet med årets første utegrilling. E ble ett år eldre, og vi feiret barnebursdag med aktivitetsoppgaver, såpebobler, gigaballonger, pølsebu og isbar. Helga etter dro vi til Sørlandet for å feire enda mer bursdag. Sommerfølelsen begynte å kile i huden, og vi grillet til langt på kveld. Og når vi trodde dagen var mettet av begivenheter, fridde broren min til kjæresten sin.   


Juni. 
E fikk en drøm oppfylt da vi dro til Oslo for å se på fotballkamp med det norske kvinnelandslaget. Vi gikk turer i fjellet og fikk gjennomluftet hodene våre. Vi gjorde oss klare for å flytte: pakket sakte unna og oppsummerte tiden vi har hatt i det lille huset ved skoggrensa. Og så ble det sommerferie. 









Juli.
Følelsen av endring lå i lufta. Vi pakket og var litt vemodige, men gikk fjellturer både nært og fjernt mellom slagene. Det satte tingene i perspektiv. Vi var turister i eget distrikt da vi besøkte Kongsbergjazzen. Senere besøkte vi Oslo, for å feire ti års bryllupsdag. Tenk så fort årene ruller av gårde. Med ett var tiden inne, og vi flyttet fra huset ved skogen til huset like nede i bakken. Midt i all flyttesjauinga dro vi på en sommertur til Drøbak. Der fikk vi akkurat det påfyllet vi trengte: sol. 


August. 
En av årets mest skjellsettende opplevelser: ulvehyl på Langedrag. Jeg hilste på urmennesket i meg, og kjente at vi kanskje må endre synet vårt på naturen. Kontrasten til Berlin ble stor, men vi måtte bare la oss sjarmere av byen med det store hjertet. Igjen. Vi fortsatte å gå på fjellturer, men avanserte innsatsen ved å ha med stormkjøkken. Det gjorde ikke noe at de hadde blitt litt kaldere i lufta når vi kunne varme oss på nystekte pannekaker. Høsten var i anmarsj, og spirene vi satte i vår hadde blitt store og livskraftige. Vi kunne spise egendyrket agurk rett fra agurkplanta. Og før vi visste ordet av det var et nytt skoleår i gang. 


September. 
Jeg ble ett år eldre og fikk en god kopp å varme hendene på. Dagene var fulle av hverdag og høstvær.  I slutten av måneden reiste klassen min og jeg på Polentur med Aktive Fredsreiser. I Polen møtte vi både sporene av krigens grusomheter og et myldrende kulturliv. Jeg forelsket meg i Krakow. 













Oktober.
September ble til oktober, og vi beveget oss fra Polen til Tyskland. Jeg fikk en ny tur til Berlin, men  med et annet fokus enn tidligere. Bak fasadene lå sporene av krigen og etterkrigstiden. Vel hjemme igjen var det mannens tur til å feire at han hadde blitt ett år eldre. E disket opp med søndagsfrokost, og vi begynte sakte men sikkert å finne rytmen i det nye huset vårt. I midten av måneden var det tid for bryllup. Broren min gikk fra å være noens kjæreste til å være noens ektemann. Jeg var stolt storesøster, og fikk lov til å være bryllupsfotograf. Det ble kaldere i lufta, og det var tydelig at høsten var på hell. 


November. 
Ventemåned. Det var valg i USA, og plutselig føltes alt annerledes. Samtidig kjente vi at det er det nære og vår egen hverdag som teller. Vinteren tok en snarvisitt innom, og vi reiste nok en gang til Sørlandet. Alt var hvit idyll. Og så var det med ett første søndag i advent. Ventemåneden var oppbrukt. 


Desember. 
Jeg laget adventskalender for E og for bloggen. Vi hadde juleverksted og spiste klementiner. Jeg var for første gang med på å bake lefser. Senere bakte jeg ting jeg har bakt før. Vi laget pepperkakehus og gjorde oss på alle mulige måter klare for julen, slik vi pleier å gjøre. På lillejulaften fikk jeg mandelen i grøten, og den barnlige gleden var like sterk som da jeg var på Es alder. Den store dagen kom, før flere mindre dager fulgte. Den ene tok den andre i hånden, og de var alle fylt av lyder og lukter som hører julen til: pepperkaker, klementiner, liljer, svibler og englespill. 




...

Velkommen 2017. 

lørdag 31. desember 2016

Desember på Instagram


1. 
Knitrende LP-plater, juledufter og juleaktiviter. Vi omfavner desember så fort den kommer.








2. 
Små tegn til jul som stadig blir flere. Lune lussekatter og kakebokser som fylles opp.









3. 
Kreativitet uten grenser. Rosa på ball. Duften av kanel. Årets julebrød. 








4. 
Like før. Lillejulaften, og årets vinner av mandelen i grøten kåres. Og så plutselig: Tre nøtter til Askepott









5. 
Juledager som går, passende akkompagnert av englespillet. 









6. 
Dager som griper over i hverandre og flyter sammen i en behagelig døs. Helt til det plutselig nesten ikke er desember lenger. Desember: Jeg kommer til å savne deg.