tirsdag 22. oktober 2019

Tirsdag: Til bølgene


Det er den tiden av året da løvtrærne slipper frøene sine. Ser dem flyte vekk med vinden og forsvinne. Lufta er full av potensielle skoger. 

Ida Løkås -Til bølgene

mandag 21. oktober 2019

Mandag: Nomade


Ein sommerfugl svevde forbi med rykkvise retningsendringar, som eit lauv med ein snev av vilje. 

Erlend Flornes Skaret -Nomade

tirsdag 8. oktober 2019

Høstferiestemning


Høstferien er over for denne gang. Nå er det bare minnene igjen. Om lyset vi jaktet, om fargene i fjellet, og den friske lufta som gjorde oss deilig døsige når vi kom inn i varmen igjen. 

tirsdag 1. oktober 2019

September på Instagram: de nære ting


1. Høsten har satt seg skikkelig nå. De siste blomstene spiller sin avslutningsakt, og stråene har gulnet og tørket inn. Det er veldig fint å ha landet her, å ikke lenger tenke på alt man ikke rakk å gjøre mens det enda var sommer. 





2. Jeg fylte år igjen. 41. Jeg fikk fine gaver, god mat og oppmerksomhet som viste meg at jeg er sett og elsket. 





3. Vi trillet og trillet, og tok inn synet av den framskredne høsten mens vi la ulike landskap bak oss. D vokste inn i en ny størrelse, og ble med ett så veldig mye større. Jeg fortsatte å eksperimentere i klesveien; det tar visst tid å finne den nye seg etter et langt svangerskap. 





4. E vokser til, og neste vår trår hun inn i de voksnes rekker. Vi reiste helt til Drøbak for å bestille bunad til henne. I juni står hun konfirmant i en helt egen nordlandsbunad. 





5. Restekake fra fryseren en litt hustrig høstdag. En sjelden selfie; litt mindre skummelt når lille D er med. Minner fra det gamle fotoalbumet; pappa og jeg. Hverdagspoesi fra kjøkkenbenken. 






6. Mer trilling med en baby som stadig oftere blir utålmodig i vogna og vil opp for å se mer av verden. Hverdagsoverraskelse: E som kom hjem fra skolen med ei lun rullekake å dele. Feiring av M og meg: to barnslige voksne, godt over middagshøgda. 





7. Savn etter å gå på fjellet fører til en og annen kortere tur inn i skogen, med D i bæresele. Magisk kveldshimmel over den lille eventyrbygda mi. Grønt inne, ikke fullt så røft og viltvoksende som det vi møter på turene våre, men likevel med en egen vilje. 





8. Fra den siste dagen der sola fortsatt varmet. Vi stekte sveler og hadde god tid til å bli sittende. Etterpå følte alle seg litt gladere og litt varmere i kinnene. 





9. D fylte sju måneder, like etter at hun fylte et halvt år. Tiden eskalerer, og jeg klamrer meg fast så godt jeg kan. Jeg holder meg i det lille, pusler med det nære, og prøver å være til stede i tiden som er nå. 

mandag 30. september 2019

Fotoutfordring i september: fargebombe


Jeg hadde bestemt meg for at månedens fotoutfordring skulle ta utgangspunkt i fargebombene jeg fikk i bursdagsgave. Så skjedde livet; det ble siste dag i måneden og absolutt siste frist for å gjennomføre. Uten å ha fått forberedt meg, verken teknisk eller kreativt, stod det hele for meg som litt håpløst. M la imidlertid litt mildt press på meg, og dermed var det bare å fullføre. 





Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, og det synes på forsøkene. Men det var et artig eksperiment, og jeg er motivert for å få til dette bedre. Jeg har enda et par fargebomer igjen som jeg kan leke meg med. Men før det: litt mer research og kreativt tankearbeid...

søndag 29. september 2019

Noe å hvile øyet på #6


Ei spisestue blir fort et yndlingssted i et hjem, fordi det er her man samles, sitter ned sammen og har de gode samtalene. 





Jeg liker spisestua vår for alt dette, men i tillegg liker jeg den på grunn av det den gir meg utsikt til. Når jeg ser mot vinduet, minnes jeg en Berlintur, der jeg kom over tre nagelstaker på loppis. Hver gang jeg drar tilbake håper jeg på å komme over flere, slik at jeg kan bygge den ut og la den oppta enda mer plass i karmen. 






Bordet er ofte preget av hverdagsrot. Det kan være frustrerende, men det er ofte i de tilfeldige konstellasjonene de vakreste stillebenene oppstår. Tilfeldig estetikk tiltaler meg. 





Endelig liker jeg varmen ved bordet, som skapes av fargene: terrakotta, natur og brunt,  det gule og det gylne. Her kan jeg gjerne sitte, helt uten et matnyttig ærend. 

lørdag 28. september 2019

Noe å hvile øyet på #5


Vi kaller ikke finstua vår for finstue fordi den er så mye finere enn andre stuer. Det er bare det at den ikke er ei TV-stue, og at vi derfor må kalle den noe annet enn det. Når det er sagt, synes jeg vi har ei ganske fin stue, være seg navnet eller ikke. 







Jeg skulle gjerne hatt slette vegger, mer areal, gips i taket og større vinduer, men det har vi altså ikke. Det vi imidlertid har er et sofaområde som jeg trives veldig godt i. Jeg liker fargene, den litt kitschy dekoren og ikke minst bruktfunnene. 






Begge bordene er kjøpt brukt: et marmorbord og et bord med svart glassplate. Jeg elsker dem, og synes de er akkurat passe dekadente. Og når D etter hvert begynner å gå, er det ingen skarpe hjørner å slå seg på.






Jeg liker den litt luksuriøse følelsen i dekoren: gyllen, tung og mettet. 





Sist, men ikke minst, elsker jeg lærestolen, som også er kjøpt brukt. Den har en nydelig patina, og den lukter så godt. Til sammen gir elementene i sofakroken meg jording. Jeg finner ro her, og kan bli sittende lenge (når bare muligheten er der). 

fredag 27. september 2019

Sju måneder gammel


Sju måneder allerede. Nå går det bare for fort. Dagene fylles av nyvinninger, og timene flyr av gårde. 






Lille D sitter mer og mer stødig, og kan finne balansepunktet igjen dersom hun begynner å vingle litt. Hun liker godt å sitte, for da er det så mye hun kan holde på med. Hun vil også gjerne trimme beina sine, og hopper og danser gjerne. I dag stod hun til og med selv, godt lent til en puff. Senere kom hun seg ned fra sittende til liggende, og da er hun jo snart fullstendig sjef over sitt eget liv. 






Magetrening er ikke noe stress lenger, og hun blir gjerne liggende lenge. Det artigste i verden da er å trille ball. Hun utviser skikkelige keeperfakter; lite slipper forbi henne. 






Vi har satt opp trappegrinder, for hun begynner å bli mer mobil. Hun roterer rundt seg selv, forflytter seg bakover og delvis sidelengs. Snur jeg ryggen til bare et lite øyeblikk, er hun stort sett på et annet sted enn jeg sist så henne når jeg snur meg tilbake. 





Hun elsker fortsatt melk, men fyller gjerne på med annen næring også. Grøt, eple og banan ser ut til å være favoritter så langt. Hun vil gjerne spise selv, og har mer og mer kontroll på maten hun fører til munnen.






Lille D kommuniserer mer og mer. Hun babler masse, hermer etter våre lyder og ansiktsuttrykk, og gir gjerne en da capo hvis hun gjør noe hun merker vi synes er artig. Hun viser tydelig at hun er glad i oss, og spreller av glede med hele seg for å vise oss kjærligheten sin. Det er rimelig god hjertetrim. 

torsdag 26. september 2019

Noe å hvile øyet på #4


Her skjer det kanskje litt mye, men for en maksimalist som meg er det av det gode. Jeg elsker det åpne uttrykket, og at tingene viser seg fram som de er. 






Jeg er spesielt glad i topphylla. Det må være noe med miksen av materialer og elementer som treffer meg. 







Jeg liker til og med å se på den fra undersida, for eksempel når jeg leker med en baby på gulvet.  Gittermønsteret, det grønne og treverket tiltaler meg. Bursdagsgavelampa fullfører det hele på en fin måte. 





Hylla er kjøpt på salg, og var ment som en nødløsning for å skaffe til veie litt mer lagringsplass. Nå opplever jeg at den er det lille ekstra som gjør det OK å leve enda litt lenger med et nokså nedslitt kjøkken. 

onsdag 25. september 2019

Noe å hvile øyet på #3


 TV-stua er et frikvarter etter lange dager og travle timer. Jeg slår meg ned i det innerste hjørnet og finner roen. Fargene som føles rene, men som samtidig avgir varme. Treverket. Veggdekorasjonene; litt stringente, litt bohemske. Utsikten til himmelen der ute. 


...

Det er noe med dette perspektivet; jeg føler ikke behov for å endre noe her. Hjørnet hviler i seg selv og er akkurat som det skal være.