lørdag 17. oktober 2020

Let´s do 52/42: Abstract

 

I dag tok jeg med meg kameraet ut, og prøvde meg fram med innstillinger med lange lukkertider. Jeg tilta kameraet nedenfra og opp...







...og slengte det rundt i lufta. 





Vel inne i varmen igjen tok jeg et bonusbilde. Jeg bytta til et zoomobjektiv, fortsatte med lang lukkertid, og zooma og tilta mens bildet ble tatt. Alt i alt ble det passe abstrakt og ganske corny. Akkurat som jeg liker det. 


#letsdo52
#abstract







tirsdag 13. oktober 2020

Mix og match

Av og til ser man seg litt blind på vaner og rutiner. Man ser rett og slett ikke de alternativene som finnes. Da trenger man utenfraperspektivet.



 

For ikke lenge siden fikk jeg en aha-opplevelse da jeg ble gjort oppmerksom på at man kan blande ulike sengetøy i samme oppredning. Selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før!





Nå har jeg begynt å lage kombinasjoner av ulike sengetøy, og plutselig har det blitt spennende å re opp senga. Det føles nesten som jeg har fornyet hele lintøylageret. I realiteten er det eneste som er nytt perspektivet. Tenk, av og til er det ikke mer som skal til en en liten dose inspirasjon. 

 

søndag 11. oktober 2020

Let´s do 52/41: Negative space


Jeg ville fotografere motivet i low key, jeg ville ha det enkelt, og jeg ville ha mye ubrukt rom til overs. 





Som ofte ellers fikk jeg det ikke helt til som jeg ville. Dermed ble det jo reelt sett en utfordring. 




Jeg endte opp med å mørkelegge rommet, men la ei lita stripe med lys slippe igjennom gardina. I dette lyset plasserte jeg objektet. Jeg brukte følgende innstillinger: f/2.8, lukkertid 1/200 og ISO 100. 





Jeg trengte fortsatt litt lysstøtte, i og med at det var overskyet ute, så jeg la til ei lyssstripe med lommelykta på mobilen. Alt i alt begynte det da å nærme seg det jeg hadde sett for meg, selv om jeg måtte gjøre det på en annen måte enn jeg hadde researchet meg fram til.


#letsdo52

#negative space

lørdag 3. oktober 2020

Let´s do 52/40: On a walk

Jeg gikk ut litt rådløs, og tenkte at naturen fikk inspirere underveis. Jeg prøvde meg på noen motiver med forced perspective, men fikk det ikke til helt som jeg ville. Modellen var tålmodig, og fargene nydelige, så noe ble det likevel.




Jeg prøvde videre ut en litt mer surrealistisk idé, med sko på vei ut alene på tur. Jeg prøvde å fange refleksjonen av dem i regnvannet på verandaen. Det ble fortsatt ikke helt som tenkt, men absolutt godkjent. 





Til slutt begynte jeg å gå oppover bakkene i nabolaget, og da slo det meg at det holdt å bare fotografere det jeg så på tur. Det uttrykket i seg selv var jo mer enn nok...


#letsdo52

#onawalk

torsdag 1. oktober 2020

September på Instagram: nærmiljøkreativitet

1. Verden ble utryggere igjen, og vi holdt oss hjemme, i det nære. 




2. Jeg feiret 42-årsdag. M ga meg ei vakker potteplante å pynte for gjestene med, jeg fikk blomster på døra, kaffe traktet med kjærlighet og akkurat det jeg hadde ønsket meg innpakket i papir. 







3. Gjestene kom og dro, men de fine gavene ble igjen. Vi dro ut på tur med bursdagsrester til nistemat. Og når vi kom hjem igjen hadde gavene blitt enda litt finere. 




4. Flere sensommerdager fant veien inn i september. Jeg fikk en forsinka bursdagsgave som kommer til å sette gullkant på dagene framover. LilleD utfoldet det kreative i seg, og jeg grublet på noe kreativt inni meg. 




5. Vi tente impulsivt opp i bålpanna og tok kveldsmaten ute. Bursdagspenger inn på konto resulterte i nytt til hjemmet. De norske eplene kom, og var akkurat passe i størrelse til at ei lubben barnehånd kunne gripe tak rundt dem. 




6. Jeg flyttet rundt og gjorde små fornyelser rundt meg -bare fordi høsten inspirerte. LilleD skapte fargerike kunstverk i vannmaling, og frosten skapte sesongens første små rimkunstverk på vegetasjonen. Men enda lå det varme i lufta, og sola kunne fortsatt varme bare legger en helt vanlig høstettermiddag. 







7. Gylne stråler hvilte på åskammen, og vi blåste mange såpebobler mens vi ventet på at middagen skulle bli ferdig. 




8. Det kom et nytt skudd på den ene monsteraen, og orkideene i hagen hadde noen små knopper igjen som akkurat rakk å springe ut. Soverommet var solvarmt om ettermiddagen, og varme farger fikk plass i interiøret. 





9. Vi begynte så smått å hente inn planter som har levd et herlig liv på verandaen i sommer. Det er tydelig at de har hatt godt av det. Vi koste oss i den friske høstlufta, og kjente på at hver sesong har sin sjarm. 






10. Søndagene rommet små utflukter og fotoutfordringer. Frisk gjennomlufting, deretter kreativt arbeid -en perfekt kombinasjon. 





11. Med så mye sirkling rundt det lokale og egne, måtte vi skape innholdet i dagene våre selv. Vi lekte oss på ulike måter, og ga dagene fin substans. 





12. Væromslaget kom plutselig, med høsttåke og lavere temperaturer. Da var det godt å nyte pastellutsikten fra ei varm seng, holde seg inne med god samvittighet, bake noe søtt til ettermiddagskos og varme hendene rundt favorittkoppen, fylt med varm, nymalt kaffe. 
 

tirsdag 29. september 2020

En dag i september


Det stod fårikål på menyen, og forberedelsene var allerede tidlig i gang. 




Når gryta først stod på kok, ble det ventetid. Da var det stor stas å gå gjennom mammas klesskap og kle seg opp som en skikkelig filmdiva fra 60-tallet. 




Fårikålen kokte seg ferdig, og vi fikk gjester rundt bordet. Etter middag ble det kaffe, og så ble vi jammen sittende enda litt til rundt bordet. 







LilleD trengte etter hvert å få ut kunstneren i seg, og gikk løs på tegneblokka. Etter hvert ble det litt kroppskunst ut av det også. 






Søtsuget satt igjen etter helga, og siden det er feriedager, ga vi etter. På ettermiddagskvelden unnet vi oss litt mer kaffe og mye søtt til. Alle hjerter gledet seg. Det hadde vært en fin dag, helt på tampen av september. 



lørdag 26. september 2020

Endringsterapi



Rastløsheten tar meg alltid i overganger. Det er ikke så mye som skal til, men små endringer gjør at jeg faller til ro igjen. 

 




En monsteraplante har fått ny potte, ny plassering og nytt selskap. 






Nå gjenstår det bare å se hvor lenge endringen holder rastløsheten på avstand. 

fredag 25. september 2020

Høstfølelser på fredag: små forskyvninger i interiøret


Jeg flyttet sørover igjen fordi jeg i all min tid nordpå savnet årstidene. Jeg elsker overgangene, når man går over fra ett modus til et annet, og kan finne glede i alle de tingene som på nytt fornyes når en ny sesong står for døra. 







Hjemme markerer jeg overgangene med små endringer i interiøret. Når høsten kommer blir teksturene mykere og fargene varmere. Den nye årstiden er i ferd med å flytte inn nå, og forsiktig dytter den på sommerfølelsen og erstatter den gradvis med en dypere høstfølelse. 

torsdag 24. september 2020

Høstfølelser på torsdag: litteratur

 


For noen uker siden fikk innbyggerne i den lille kommunen min lov til å komme på biblioteket og hente seg gratis bøker. Det var høytid å få lov til å liste seg rundt bunker av avlagte bøker og forsyne seg av akkurat det man ville. 






Nå ligger de der in limbo og venter på å bli tatt i bruk. Klassikere, moderne litteratur og barnebøker. De skal få fylle dagene framover, etter hvert som høsten blir hustrigere og vi trekkes mot det lune inne.