tirsdag 20. august 2019

Høstfølelse #2



Jeg elsker den søtsyrlige smaken av plommer, hvordan de føles i hånda og lukta de avgir. Nå begynner de så vidt å bli klare. Jeg har ventet så lenge på dem. 

#enmunnfullkjærlighet

mandag 19. august 2019

Høstfølelse #1


Første skoledag, og høsten banker på og vil inn. Enda lever sommeren i meg, men jeg er klar for å åpne døra på gløtt. 





Når høsten kommer, gir det mening å kle seg i tjukkere gensere med dype farger. Trekke ermene godt ned og kjenne at varmen setter seg skikkelig i hele kroppen. 

#drukneiomfavnelsenfraengenser

torsdag 15. august 2019

Hverdagspuslespill


I dag stod fjortenåringen for middagen.





Hun dekket til og med på til lille D.






Tomatsuppe og pannekaker, en klassiker fra barndommen. 





Alt er liksom gjort med litt mer omtanke når det ikke er en daglig rutine. Sjelden har jeg sett så fint danderte pannekaker. 





E tok seg til og med tid til å servere. Både meg...





...og lille D. 





Så fint å ha en så fin og ansvarsbevisst ungdom å lite på når man skal få hverdagspuslespillet til å gå opp. 

mandag 12. august 2019

En søndag i august



Tenåringen pusser opp rommet, og vi har en kamp mot tida; vi vil helst bli ferdige før skolen begynner. Dagens første gjøremål ble derfor å få malt et strøk på veggene. 






Den siste tida har det vært veldig mye baby. Naturlig nok. Vi har bestemt oss for å ta tilbake noen av rutinene våre igjen. En av dem er søndagsfrokoster (mer presist snakker vi kanskje lunsjer...). Denne augustsøndagen kom vi i gang igjen. Det føltes godt. 







Lille D fikk sitt første måltid med fast føde denne søndagen. Fra enorm forventning, via tilfredsstillelse av nysgjerrighet til å ville ta kontroll over måltidet selv. En bra begynnelse. 





Etter mat var det bare å trå til med et siste strøk maling. Deilig å være ferdig med den delen av prosessen. 






E, D og jeg gikk oss en liten trilletur i regnet. Lufta var så frisk, og det var så godt å ha god ro til å snakke med den kloke fjortenåringen vår. Lille D lå under regntrekket og sov uforstyrret.






Litt slakk på den nye verandaen før vi trakk helt inn. 







Der var M godt i gang med å legge gulv på tenåringsrommet.  E og jeg hjalp til i innspurten. Lille D koste seg i vippestolen imens, ivrig fektende med armene. 









E er en kjempefin storesøster. Denne dagen tok hun seg en økt magetrening sammen med D. Det er uten tvil populært hos familiens yngste.  








Etter at dagen hadde gått stort sett i ett, var det godt å unne seg litt pausekos. En iskald is, en sterk kopp kaffe, og litt kvalitetstid med et interiørmagasin. 






Søndag betyr bading og rent sengetrekk. Denne søndagen betød det også å bli kjent med nye badeender. De falt godt i smak, men blir kanskje enda mer populære når de etter hvert får mer plass på svømme på. 








Mens M småpuslet på tenåringsrommet, fikk tenåringen selv i oppdrag å lage middag. Den inntok vi fashionably late foran TVen. En helt naturlig og perfekt avslutning på en innholdsrik søndag. 

søndag 4. august 2019

En ekstra fin trilletur


Å være småbarnsforeldre handler i stor grad om å gå på trilletur. I hverdagen går det greit å ta den samme runden. Det er lettvint, og da blir det gjort. Men i lengden kan det bli litt ensformig. Man savner å gå med oppmerksomhet, å ta inn over seg det man passerer på veien. For å bryte opp monotonien, kjørte vi en tur på fjellet for å trille der. 





Veien var kjent, men likevel noe annet enn det hverdagslige. Målet var familiehytta, hvor vi ikke har vært på en god stund nå. 





Vel ankommet var det bare å omfavne den friske fjellufta og ta inn den kjente utsikten. Det er litt godt å se at noe blir ved det samme når så mye annet endrer seg. 






Litt interessant å observere at hytta også har et liv når ikke vi er der. Noen har anstrengt seg litt ekstra for å lage en bålplass på tunet. Håper bare det er noen som har tilhørighet til hytta, og at vi ikke plutselig har fått ubudne gjester...






Mens jeg speidet rundt på gamle trakter, vartet M opp med kaffe. 






Kontrasten kunne knapt vært større: kopper fra Berlin på uteplassen i ødemarka. Men tenk; de kledde hverandre, koppene og ødemarka. 









Og etter at vi hadde framkalt babylatter, tømt termosen, og snakket om drømmer for framtida, startet vi på returen. Vi trilla med sola i ryggen og godt gjennomlufta hoder. Med andre ord: en skikkelig høykvalitetstrilletur.

torsdag 1. august 2019

Instagram i juli: stillferdig improvisert


1. Annerledesjuli. Litt uvant først, men det har vokst på meg etter hvert.





2. Lille D fortsatte å være sentrum, også etter navnefesten.  Jeg utfordret meg selv kreativt, og vi spiste rester; deilig husmannskost lagd fra bunnen. 






3.  Vi feiret bryllupsdag med å gå vår første off piste-tur med lille D. Vi drakk kaffe og tillot oss å nyte noe søtt ved siden av. Jeg kjente på den deilige roen når lille D sovnet på armen min. Ingenting var travelt, og dagene hjemme var ikke en dårlig erstatning for noe annet. 






4. Sporene etter navnefesten ble gradvis visket ut, og hvilepulsen stabiliserte seg. 






5. På de varmeste dagene holdt vi oss svale inne. Men når vi våget oss ut, var det deilig å nyte verandalivet -i skyggen. Sommerfølelsen smittet av og vi tok litt av den med oss inn igjen. 






6. Så ble det tid for lille Ds første større utflukt: bilferie i Sverige. Vi kjørte etappevis, og overnattet på koselige stugar. Vi ble noen dager i Järvsö; trakk mot vannet og roen der, spiste rabarbrajordbærpai og gjorde det hjemmekoselig i stugan. Vi reiste til Gävle; spankulerte i sommergatene og koste oss i gamlebyen. 







7.Vel hjemme igjen skulle vi egentlig bare snu i døra før vi reiste til Berlin. Men vi måtte ta en vanskelig avgjørelse på grunn av den voldsomme heten som bredte seg over kontinentet. Lille D og jeg bestemte oss for å bli hjemme, mens M og E reiste på storbyferie. De neste dagene handlet om å være i det lille i stedet for å lengte ut mot det store. Og det greide lille D og jeg fint. Nært, rolig, harmonisk. Her og nå. Juli ble annerledes enn forventet, men fin likevel, på sin egen stillferdige måte. 

onsdag 31. juli 2019

Fotoutfordring juli: ettårsfotografering



I nabohuset bor verdens mest sjarmerende lille jente. Da hun skulle fotograferes som ettåring, fikk jeg æren av å ta bildene. 






Jeg kjenner jenta godt, og vet at hun er herlig. Men jeg vet også at hun er som ettåringer flest: full av energi, og høyt og lavt. Jeg var spent på om jeg ville klare å handle fort nok til å fange essensen av henne. 






Fotograferingen var satt til rett etter en dupp, siden hun da ville være uthvilt og klar. Dette var midt på dagen, for anledningen i sterkt solskinn. Det høynet utfordringen noe. Heldigvis har jeg en reflektor jeg ville prøve å ta i bruk. 






På selve shooten var det mye som måtte fungere samtidig -og det gjorde det. Pappaen styrte reflektoren, mammaen la til rette rundt ettåringen, og jeg hadde i forkant tenkt igjennom hvilke innstillinger jeg skulle bruke på kameraet. I tillegg hadde foreldrene i god tid sendt meg bilder som viste hva slags uttrykk de var ute etter. God planlegging er mer enn halve jobben. På grunn av det kunne vi alle handle fort i sommervarmen, og ingen ble leie (eller solbrente). 







Jeg er riktig stolt over resultatet -rett og slett fordi jeg føler jeg fikk fanget personligheten til jenta. Det vet jeg, fordi jeg er så heldig å være tanta hennes, og får heldigvis tilbringe masse tid sammen med henne.