torsdag 20. juli 2017

Stemninger

 















Små glimt fra et liv i et hjem. Et hjem man føler seg hjemme i selv om det ikke er ens eget. Hvert sted i huset har noe eget ved seg som det er godt å være i. 


...

Søsteren min er en tryllekunstner med stemninger. 


På eventyr i Dyreparken Kristiansand


På søndag tok vi en tur til Dyreparken Kristiansand. Det er en opplevelse man aldri bli for gammel for. Heldigvis.






Først fikk vi et trivelig gjensyn med sjiraffene og vennene deres. 






Deretter hilste vi på påfuglen, grisene og eslene -vakre på hver sin måte. 






I fuglehuset fikk vi nærkontakt med eksotiske typer. 






Vi beveget oss videre i området, og følte oss hensatt til en ekte jungel. 






Så fikk vi møte han jeg ble kjent med gjennom barne-TV da jeg var liten: Julius. Han koste seg med lille Yr og Jane. 






Yr var kosete og mammaen kjælen.






Filosofiske Josefine satt og overvåket det hele. 






Disse var betydelig mindre -men ikke mindre fascinerende å se på, med bittesmå, uttrykksfulle ansikter. 






Vi var innom amfibieriket også, men det måtte vi haste ganske fort gjennom, siden dette ble litt hard kost for E.







Utenfor jungelen var det en fin soldag, og vi var klare for å oppleve mer der ute. 







Det ble en lang stopp hos orangutangene. Denne lille hjerteknuseren var en ekte entertainer, og alle var enige om at dette var dagens høydepunkt. 






Den lille var leken, mens mammaen gjerne ville ha ham med inn. Men hun lot seg sjarmere hun også, og lot ham leke videre. 






Den som likevel var den ubestridte sjefen, var denne karen. 






Det så dessverre ut til at han hadde en litt dårlig dag. Etter å ha sittet en stund i utkanten, kom han nærmere publikum. Der undersøkte han et par tepper, valgte seg ut det ene, slengte det over seg og trakk seg tilbake til der han kom fra. Litt skummel, men med en magnetisk tilstedeværelse. 






Tiden gikk fort ved orangutangene, og til slutt måtte vi rive oss løs. Det var enda mer å utforske. 






Tigrene er de dyrene som ser ut til å bli best bevoktet i dyreparken. Vi hadde flaks som kom så nær som dette. Majestetisk. 






Kontrasten var stor da vi gikk fra tigrene til de kjente og kjære dyrene på Kutoppen. Det føltes litt som å gå inn i et norsk folkeeventyr. Vakkert.






Etter dette gikk vi til Kardemommeby, som på en måte er en sammenblanding av det eksotiske og det hjemlige. Men først og fremst er det verdens koseligste univers, der man nesten glemmer at det finnes en annen hverdag utenfor. 






Etter harmoni, var det på tide med et skikkelig adrenalinkick. Søstera mi aldeles overbevist, jeg litt mer nølende i bakkant. Det var fryktinngytende herlig.






Etter dette trengte vi en pust i bakken, og på søken etter noe å spise, var det hele tiden distraksjoner og sjarmerende småtasser vi måtte stoppe opp ved. 






Det ble en selsom matopplevelse, siden løvene luntet rundt like ved, med bare et tynt gjerde mellom oss og dem. 







Etter dette var det deilig å nyte roen og harmonien hos pelikanene og ved vannkanten. Lite er så beroligende som lyden av vann i bevegelse. 







Helt på tampen av dagen fikk oppleve tre siste dyr, med svært ulik karakter. Alle fascinerende på hver sin måte. 









Og før vi visste ordet av det, hadde hele dagen i Dyreparken Kristiansand gått. Glade, og mette av inntrykk vandret vi ut i det som var igjen av dagen utenfor.