mandag 18. september 2017

Lykken er et plommetre i hagen


Riktignok ikke i vår egen hage, men når treet vokser og trives bare et steinkast unna, drypper det litt på oss også. 






En sped begynnelse. Nok til å så tanker om hva plommene kan brukes til. 






Noen som hadde det travelt med å bli modne...







...og noen som ikke var helt klare for å slippe taket enda. 






De mest fristende må man anstrenge seg litt ekstra for å få tak i. Noen er helt utenfor rekkevidde, og får fortsette et liv i sus og dus øverst i krona. 








Belønning etter å ha balansert øverst på stigens trinn: favnen full av gyllen velvære. 

søndag 17. september 2017

Enda en fin søndag



I dag fikk vi komme på mormorbesøk og plukke plommer. 







Etterpå spilte mormor og E badminton med voldsom innsats. 






Det ble også tid til å sette seg ned i solveggen og nyte en kopp kaffe med noe søtt ved siden av. Det er alltid rikelig med kaffe og fine samtaler når vi er på besøk i nabohuset. 








Senere prøvekjørte vi vaffeljernet jeg fikk i bursdagsgave. Vi dekket på til et lite måltid, og lot ferskt plommesyltetøy fra verdens beste mormor få æresplass. 







Litt ekstra ettermiddagskos gjør seg på en søndager. Presskannekaffen smaker alltid litt ekstra godt da. 









Noen vaffelhjerter senere var det med ett på tide å varsomt pakke søndagen sammen, legge den i en skuff med gode minner, og innstille seg på ei ny uke. 

torsdag 14. september 2017

Feiring







I dag ble det en fin dag. Ting falt på plass, og livet er ikke så skummelt lenger. Jeg tillot meg å feire med å unne meg noen småting som gjorde meg enda litt gladere. 

søndag 10. september 2017

En sånn fin søndag...












... der vi dro på kaffebesøk oppi bakken, skravla i timesvis, spiste kjeks og plommer henta fra treet i hagen og la ut på tyttebærtur i eventyrskogen et steinkast unna. Perfekt opplading til ny uke.  

lørdag 9. september 2017

Lopper i bruk


To av høstens loppisblomsterpotter har fått tilhold i vinduskarmen. 






Messinglysestakene passer godt inn i miljøet på trillebordet. 







Koppen er deilig å varme hendene rundt nå som høstkulden har kommet for å bli. 






Vi trengte ei ny lampe til soverommet etter oppussing, og den rette var plutselig rett framfor meg. 






Ei fin keramikkskål rommer nå sesongens plommer. 









Ei lenge husløs plante fikk seg endelig et hi. 






Og en artig glasskuppel ble elegant husly for den lille sukkulenten. 

...

Støvete og slitne, hentet inn i varmen. Spenningen på vei hjem, med tanker om hvilken plass de skal få. Transformasjonen fra kassert til midtpunkt. Dét er ekte loppislykke, det!

torsdag 7. september 2017

Randoms fra en torsdag i september


Vedlegget i et musikkblad som endelig har havnet i glass og ramme. Bowie var og forblir en legende. 









Deilig radiosumming og en enslig restemelon. Hverdagspoesi.









Plakaten fra Berlin som har kjempet en forgjeves kamp mot tyngdekraften. Jeg skal rette den opp igjen. Snart. Når jeg bare får ånden over meg. Veldig snart. 









Valgkamprose fra Martin Kolberg. Kanskje ikke så romantisk, men vakker likevel.








Å kjenne på at jeg snart har klart å riste av meg at det ikke er sommerferie lenger. Hverdagen ha jo sin egen magi, hvis man bare stopper opp og kjenner etter. 

søndag 3. september 2017

Bursdagsfeiring


I går var det min tur til å ha bursdag. 





M hadde i all hemmelighet invitert noen gjester på brunsj -inspirert av lange lunsjer i Berlin. 






Ingenting er så fint som å ha de man bryr seg mest om samlet rundt seg. Stemmemylder, anløp til kaos, latter og fellesskap. 






Etterpå ble det bursdagskake. M hadde valgt et barnebursdagtema, selv om jeg må sies å være godt etablert i de voksnes rekker...






Sjokoladekaka var i godt selskap med gulrotkake og en klippekrans fra lillebror, så det var smaker for alle ganer. 








 Det ble en koselig liten fest, der det gode selskapet var viktigere enn at jeg ble ett år eldre. Man skal aldri undervurdere verdien av å samles rundt et matbord.