lørdag 22. april 2017

Stell




I dag har husplantene våre fått litt ekstra stell. Avokadoplanten vi har dyrket fram har fått ny og større potte, og vokser seg forhåpentligvis enda større og sterkere i løpet av den lysrike perioden vi har framfor oss. 

fredag 21. april 2017

Fredag: Om våren


Vi kommer fra det fjerne og fryktinngytende vakre, for et nyfødt barn som åpner øynene for første gang, er som en stjerne, er som en sol, men vi lever livet vårt i det lille og dumme, i de svidde pølsene og de vaklende campingbordenes verden. Det store og fryktinngytende vakre forlater oss ikke, det er der hele tiden, i alt som alltid er det samme, i sola og stjernene, i bålet og i mørket, i det blå teppet av blomster under treet. Vi kan ikke bruke det til noe, det er for stort for oss, men vi kan se på det, og vi kan bøye oss for det. 


Karl Ove Knausgård -Om våren

torsdag 20. april 2017

Torsdag: Sekstitallet


Popmelodier som flyter inn gjennom ørekanalene som saft i et vannglass, setter farve på tiden og blir en del av personligheten. 



Ketil Bjørnstad -Sekstitallet

onsdag 19. april 2017

Onsdag: Stylitten


Hun smilte. Hun hadde vevet, det er hva hun hadde gjort. Hver eneste dag, omtrent, i timesvis, hadde hun sittet i det lille rommet, mer som et kott, nede i kjelleren, bøyd over vevstolen, renningstrådene spent opp som buestrenger, hadde hun alltid tenkt, og skyttelen i høyrehånda som en dolk, og hun hadde vevd den ene dagen over i den andre. 


Runo Isaksen -Stylitten

tirsdag 18. april 2017

Tirsdag: Arkitekt


Og etterpå, etter at hun hadde reist, uansett hvor mye jeg hadde villet at hun skulle forsvinne, bekymret det meg, hvor lett han hadde latt henne gå. 


Merethe Lindstrøm -Arkitekt

mandag 17. april 2017

Mandag: Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux


Men det hun så, var ikke det som var utenfor vinduet, det var ikke sanden og treet og veien gjennom de vide feltene med gress og beitemark og strå. Det var ikke at sola akkurat var blitt borte, når regnet kom, overrasket det henne hver gang. Som kom det for nær, blandet seg inn. For det hun hadde sett, var noe annet, hun hadde vært et annet sted. Det som var utenfor vinduene var en kulisse, den kunne skifts ut. Det viktige var det andre, det som utspilte seg i hennes indre, bevegelser, pauser, sukk. 



Hanne Ørstavik -Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux

fredag 14. april 2017

Reprise



Jeg har ikke klart å få tak i perleblomster i år. Da får jeg heller ta til takke med minner om perleblomster fra ei tid som har vært.

tirsdag 11. april 2017

1-2-3-klar





Vi tar det sakte. Prøver å ikke stresse med noe. Men i dag var det definitivt på tide å fylle påskeeggene. 

søndag 9. april 2017

Her. Nå.


Varm fønvind. Våraktiviteter på plenen. Ingen bekymringer for tiden som går. 


...

En helt passende start på påskeferien.

lørdag 8. april 2017

Høytid




Etter å ha gjort diverse forefallende husarbeid, har jeg nå landa midt i påskeferien. Vinduene er reine, støvet er jaga på dør og huset lukter deilig nyvaska. Fra nå av skal jeg nyte den gode samvittigheten i form av sofasliting, kruttsterk kaffe og ei nesten nyåpna bok i fanget. 

lørdag 1. april 2017

Ting jeg gleder meg til i april


1. Lete etter og finne årets første hestehov. Den gjør ikke så mye ut av seg, men den lyser alltid like sterkt som sola, på sitt eget vis. 

2. Nyte påskferie. Spise Kvikk Lunsj. Gå på ski, hvis snøen holder litt til. Hvis ikke, bare nyte den friske fjellufta. 


3. Lese. Mye. Kjenne på papirkvaliteten. Streke under formuleringer som åpner noe i meg. Skrive betraktninger i margen.

4. Finne fram Conversene mine. Sko meg i ulike farger, alt etter hva dagen inviterer til. 

5. Sitte på verandaen og kjenne at sola varmer.  Og hvis den er ekstra raus, kan vi kanskje småstarte på grillsesongen. 


fredag 31. mars 2017

Instagram i mars


1. Så kom endelig vårfølelsen. I alle fall kjente vi på det de gangene vi var ute og fartet. 








2. De første dagene av mars tilbragte vi i Berlin. 








3. Vi samlet regndråper i håret, spiste lange lunsjer, bodde oss inn på småbutikker med sjel og gjenbesøkte steder vi hadde vært før. 







4. Vi besøkte også steder vi ikke hadde vært før, og bestemte oss for å komme tilbake når det er flere varmegrader i lufta. 








5. Den siste dagen sugde vi til oss de aller siste inntrykkene, før vi la det urbane bak oss for en stund. 








6. Da vi kom hjem fikk vi lune smultringer fra Kongsbergmarken. Vi lagde fastelavnsboller ei uke for seint, og prøvde å kompensere med litt lettere middager. Jeg bakte kanelsnurrer til elevene mine, fordi de er verdt det. 








7. Senere dro vi til Sørlandet for å hjelpe søsteren min å flytte. Der var det også vårlig. 







8. På fjellet var det fortsatt vinter, og siden elevene mine utfordret meg, måtte jeg stå på slalåm. For aller første gang. Vi ble ferdige med prosjekt puslespill, dro på konsert og utflukt med jobben, og feiret den store vaffeldagen med det koseligste venneparet det går an å ha. 






9. Men som vanlig var det aller mest hverdag. Heldigvis er ikke det så verst det heller. 

onsdag 29. mars 2017

Hverdagsproblemer



Ei varmepumpe er dessverre ikke spesielt vakker. 








Men den er kjekk å ha på kalde dager, og hjemmet er alltid lunt varmt når man kommer hjem etter en lang dag på jobb. 









Så da er vel tross alt det beste å lære seg å leve med den -og prøve å gjøre det beste ut av den lille hverdagsutfordringen den utgjør. 

søndag 19. mars 2017

Det magiske malingsspannet


Jeg har et magisk malingsspann: det blir aldri tomt. Blant annet sikringsskapet i gangen har fått seg noen strøk med malingen fra spannet. 







Det samme har arkivskapet vi bruker til å oppbevare matvarer i. 








For ikke å snakke om benken i innergangen.









Og nevnte jeg at alle underskapene i et middels stort kjøkken har fått samme farge?







Det gamle speilet vi har overtatt etter foreldrene mine trengte litt oppgradering, og da kom det magiske malingsspannet godt med igjen. 








Sist, men ikke minst, fikk en litt sliten stol som har stått lagret i en garasje i mange år nytt liv med ny farge. Det merkeligste av alt er at malingsspannet ikke er tomt enda...


...

Fargekode: 9938 /  S8500-N.




mandag 13. mars 2017

There are nights when the wolves are silent and only the moon howls




I dag prøvde jeg å ta bilde av månen. Jeg fotograferte i RAW-format, IS0 100, f 8.0 og 1/100 sec. Det er unektelig en del å jobbe med enda, men jeg har i alle fall strukket grensene mine en anelse. Og det har man jo aldri vondt av...

søndag 12. mars 2017

Shopping i Berlin


Koffertene var litt tyngre på vei fra Berlin enn til. Akkurat som det skal være. Det aller første jeg kjøpte var dette munnblåste glasshodet fra loppemarkedet på Boxhagener Platz. Heldigvis overlevde det transporten hjem. 









På Bolia ble vi oppvartet etter alle kunstens regler, og når vi i tillegg kunne handle på salg, ble det alt i alt en finfin shoppeopplevelse. 







Litt retro.







Litt rock´n´roll. 







Litt punk. 








Og litt disco..!









 Kaffeelskeren i meg ble tilfredsstilt, uten at lommeboka led av det. 






Vi kjøpte med oss variert lesestoff, til ulike anledninger: dikt, tegneserier, romaner og reisehåndbøker. Noe godt brukt, noe helt uåpnet. 







Jeg fikk meg et mykt, deilig skjerf som varmet godt på de kjøligere dagene. Og skoene gleder jeg meg til å bruke når det blir vår igjen. Kanskje tør jeg til og med å matche dem med en hatt...







Og selv om det var ferie, lå det hele tiden i bakhodet at jeg kunne kjøpe med meg noe hjem som kunne komme elevene mine til gode. 




lørdag 11. mars 2017

Berlin 5/5





Den siste dagen i Berlin dro vi til Prenzlauer Berg, og tilbake til Café Butter, som vi hadde gode erfaringer med. Opplevelsen var minst like god denne gangen, og mens uværet herjet ute hadde vi god tid inne. Denne dagen handlet bare om å nyte de siste timene i favorittbyen vår. 








Etter en lang og fantastisk god lunsj, tok vi turen innom St. Georges English Bookshop. Her går det an å være i timesvis, på jakt etter en eller flere gode leseopplevelser. Vi dro ikke tomhendte herfra. 







Vi hadde fortsatt tid å ta av, og siden været ble litt mer kjælent etter hvert, gikk det fint an å fortsette oppdagelsesferden i byen. 










Selv om lunsjen lenge lå godt i magen, ble det etter hvert tid for litt varmt påfyll. Vi tumlet igjen inn på en tilfeldig valgt café. Da vi forlot den, så vi at den var en del av et mye større kompleks. Vi hadde snublet over Kulturbrauerei, som vi egentlig hadde gitt opp å finne. Nå begynte klokka fort å nærme seg avreise, og vi rakk bare så vidt å konkludere med at, joda, vi må tilbake...









Mens vi gikk tilbake til U-Bahn-stoppet vårt tok vi inn noen siste inntrykk: sterke meninger, sterke uttrykk, brosteinsromantikk og gatekjøkkenkultur. 








Vi tok en siste avskjed med hotellet vårt, og stablet koffertene inn i drosjen som skulle bringe oss til flyplassen. Og dermed var eventyret over. For denne gang.