mandag 17. desember 2012

Natur og kultur -rustikk og glam


I år pynter vi med flere naturelementer enn vi har gjort tidligere. Stemningen blir litt lunere da, synes jeg. Dessuten er det jo svært økonomisk vennlig pynt..!









Litt glam må det uansett være plass til i jula. Tidligere år har det gått mye i sølv, men i år prøver vi ut litt mer gylne elementer. Det bidrar også til å skape en lunere følelse. 






Det artige er at natur og kultur, rustikt og glam, passer så godt sammen. 






Dette tror jeg jeg kan leve med -uten å gå lei i løpet av julehøytiden. :)

søndag 16. desember 2012

Pause i juleforberedelsene




Forrige helg var vi på shopping i Oslo. Målet var å finne julegaver. I alle fall offisielt... Vel så viktig var det kanskje at jeg skulle få meg en tur på Søstrene Grene. Det fikk jeg.






Jeg visste ikke helt hva jeg var ute etter, men jeg var åpen for å la meg inspirere... Jeg antar underbevisstheten min fortalte meg at jeg trengte farger. 






Og litt enkle, grafiske mønstre... Gleder med til å finne ut hva jeg skal bruke nyanskaffelsene til. Men det må vente litt. Jeg stuer det bort til over jul, så har jeg noe å glede meg til når høytiden er over også...

fredag 14. desember 2012

Ristede mandler -en salt tilfredsstillelse


Det blir fort mye søtsaker i jula. Jeg elsker det søte, men til og med jeg kan av og til få litt overdose. Da hungrer ganen etter noe salt. I BoligDrøms 10. nummer i år deler matbloggeren Ellen-Beate Wollen sin oppskrift på ristede mandler med leserne. 



*250 gram mandler
*litt olivenolje
*havsalt

Sett ovnen på 180 grader. Vend mandlene i litt god olivenolje, så de så vidt er dekket. Dryss på havsalt og bland. Legg mandlene utover en langpanne i ett lag. Rist i 15-20 minutter, vend gjerne på dem underveis.Når de er ferdige, begynner de å knette litt i ovnen. De skal være litt sprø inni. Smak deg fram. Trenger de mer salt, drysser du det bare på før servering. 

Enkelt, og utrolig godt midt i alt det søte...

torsdag 13. desember 2012

Som julekvelden på kjerringa. Eller..?

Lærerjobben tar mye tid i førjulstida. Det har en tendens til å gå ut over juleforberedelsene hjemme. Men litt framgang er det da å skue...





Vi er godt i gang med å bake. Noe klassisk og julete, og noe bare fordi vi synes det er godt. Det er fint å ha en aktiv og pliktoppfyllende hjelper med seg på kjøkkenet når det stormer som verst over bakebollene...






Ikke minst er det spennende å se hvordan resultatet blir -spesielt for den flittige hjelperen. Og aller best er det kanskje å svi tunga idet man smaker på en helt nystekt kake man har laga nesten helt selv...





Det kommer også mer og mer julepynt på plass. I år blir det nok plass til litt flere naturelementer enn i fjor. Likevel er det fortsatt plass til det hvite, gjerne sammen med en dæsj humor. Uglene fra Kremmerhuset får derfor stå framme i jula også, siden de fyller begge kriterier. 







 Humor kan også ofte ha med nostalgi å gjøre. Det man har knyttet gode minner til blir nesten alltid fint, uansett hvor kitschy det kanskje egentlig er. I år kommer jeg nok til å plukke fram litt julepynt som jeg egentlig hadde sett for meg var kassert for godt. For det er jo nettopp den pynten som bærer med seg minner og som får meg til å trekke på smilebåndet. 








Så var det dette med svibler, da. De er en ganske fersk forelskelse, men lukten må til for at det skal bli skikkelig julestemning. Jeg sanker svibler i tiden fram til jul, slik at de kan blomstre litt etter tur.

 Med små skritt gjør vi oss klare for jul. Helt uforberedte er vi tross alt ikke...

tirsdag 11. desember 2012

Der var en gang...


...da kvinnene ventet på at neste nummer av Illustreret Familieblad skulle komme ut. Der var det lesestoff for enhver smak. Oppskrifter, romantiske føljetonger, reisereportasjer fra det store utland, tegneseriestriper og symønstre med tips om hva som passer de ulike kroppsfasonger. Ikke så ulikt det lesestoffet som selger i dag, med andre ord...






 I 1925 kostet denne fornøyelsen 35 øre...






På gården i hjembygda (som jeg håper skal bli mitt hjem en dag...) har de gjennom tidene tatt vare på alt mulig. Innerst på det ene stabburet lå det, sirlig innpakket i brunpapir, flere bunker med slike damemagasiner. 







Da de ble lagt bort var de kanskje forbruksvarer som tok opp plass.  I dag er de intet mindre enn noen riktig sjarmerende skatter...

mandag 10. desember 2012

Vi tenner våre lykter...


...når det mørkner.





En aldeles nydelig versjon av en herlig klassiker. Med denne melodien på øret begynner virkelig julestemningen å komme snikende. Og kanskje kan den bidra til litt hvilepuls når det er som travlest...

torsdag 6. desember 2012

Det handler om å ha den rette innstillingen...


Jeg har aldri blitt beskyldt for å ha grønne fingre. Men jeg liker  planter, så jeg har ikke helt gitt opp drømmen om å en gang få et hus der alle slags frodige vekster holder til. 

Mens jeg venter på at det store skal skje, kjøper jeg jevnlig inn planter som kan glede meg den tiden de overlever. Siste innkjøp (hvis man ikke tenker på sviblene, da), er dekorkål. Fargesjatteringene går så fint sammen med adventstonene, så det er jo en fin bonus. 








Dessverre gjentar historien seg -planta storkoser seg ikke akkurat, og har begynt å felle blader fra undersiden. Det likner nesten på en  ...trestamme. 






Tar man et skritt tilbake og betrakter kålen i sin helhet, er den ikke så reint ulik et lite tre der den står. Kanskje ikke akkurat et grantre, noe som ville vært sesongkorrekt, men like fullt et ørlite tre. Og det er i grunnen godt nok for meg. Planta lever jo enda, så da...

onsdag 5. desember 2012

Zoom ut. Lampe. Igjen.



Jeg har sånn sansen for den grønne lampa til Bjørg i Huset ved fjorden. Faktisk såpass mye at jeg kasta meg rundt og bestilte noen bokser med spraymaling i håp om å få meg ei liknende lampe selv. 






Lampa fant jeg på et loppemarked i høst. Den hadde derfor ikke så stor affeksjonsverdi at jeg ikke turte å kaste meg ut i sprayboksprosjektet. 






Det gikk temmelig smertefritt for seg. Selv om både ledning og lysbryter ble grønn.






Den med oppmerksomt blikk klarer kanskje å fange opp hvilken farge lampa hadde før..? Man blir ikke verdensmester på første forsøk... Jeg er uansett strålende fornøyd med resultatet. Og nå har lampa plutselig fått affeksjonsverdi likevel..!

tirsdag 4. desember 2012

Mens vi venter...



Når man er sju år, er veien fra de første desemberdagene til julaften uendelig lang. Ventetiden bare varer og varer. Og rastløsheten setter seg i kroppen. 








Når julestjerna kommer opp, blir det med en gang en annen stemning i huset. Litt lysere, litt lunere. Det er den rette ventestemningen.






Ser man forbi den, blir man påminnet at året snart et på sitt mørkeste. Dagene blir kortere og kortere, og det blålige lyset dominerer. Nettopp det er også en viktig del av ventetiden. Det må bli mørkere før det kan bli lysere...






Et annet trekk ved ventetiden er at huset blir mer og mer julete. Første søndag i advent tas juleeskene ned fra loftet, og innholdet brer seg gradvis utover i huset. Til å begynne med er det ikke så tydelig, og da kan det være spennende for en liten, rastløs sjel å lete etter julespor. 






Når man har holdt på med det en liten stund, er man kanskje akkurat såpass sliten at det er greit å sette seg ned en liten stund og bare la tiden gå...

Og før man vet ordet av det, er ventetiden over.


mandag 3. desember 2012

Omvendt adventskalender

I år har jeg for første gang etter at husets sjef (sjuåringen...) kom til fått tid til å lage adventskalender til henne. Tidligere år har hun måttet ta til takke med sjokoladekalender, noe hun uten tvil har vært fornøyd med. Likevel merker jeg at hun synes det er ekstra stas med en helt unik kalender.  






Det er likevel ikke den kalenderen jeg vil skrive om her. I år har hun nemlig fått en kalender nummer to. Og den er helt tom.







Den har imidlertid 24 små lommer. Disse har vi tenkt at vi skal fylle opp etter hvert som dagene går. På kvelden skriver datter i huset ned på en lapp hva hun synes har vært det beste vi har gjort sammen den dagen. Lappen lagres så i riktig lomme. 

24. desember vil vi forhåpentligvis ha en fin oversikt over hva vi har gjort sammen i adventstiden. Husets sjef ser allerede for seg å organisere quiz på julaften, der de voksne skal prøve å huske tilbake til de ulike dagene. Hvem vet; kanskje kan en sånn aktivitet få ventetiden på verdens lengste dag (i alle fall for den yngre garde) til å oppleves som litt kortere..?

søndag 2. desember 2012

Ferdig med å vente på ventetida...


Advent betyr ventetid, og jammen har vi venta lenge på at ventetida skulle begynne. Men nå trenger vi ikke vente mer. Nå har ventetida begynt...

Om ikke lenge skal vi til og med tenne årets første adventslys.







Da har det ikke så mye å si hvilken farge lysene har eller hvordan adventsstaken ser ut. Det viktigste er at vi følger tradisjonen med  å tenne lys sammen. 


Håper du også får en finfin første søndag i advent. Det er nå den skikkelige ventetida begynner (selv om den går akk så fort for mange av oss voksne...).