torsdag 31. august 2017

August på Instagram: bak kulissene


1. August kom og forsvant. Dagene den består av har vart i et øyeblikk og en evighet. 








2. Vi startet måneden i et sjarmerende sommer-Sverige. Vi lot oss sjarmere av Smögen, og spiste forførende godt bakverk i Fjällbacka. Det var sol, sjølukt og ukomplisert lykke. 







3. Etter det ble dagene en tåke. Som gjennom et slør fikk jeg med meg vakre sensommerkveldshimler,  konsert med PJ Harvey, hverdagens tralt og værets skiften. Alt gled i hverandre. Jeg klamret meg fast. 







4. I ungdommelig overmot satte vi i gang oppussing av soverommet. Jeg ville ikke godta at jeg var syk. I alle fall ikke på fulltid. Med små museskritt kom vi i mål, og kunne ved skolestart endelig flytte søvnen inn på soverommet igjen. 







5. Jeg lå lenge på lading. Jeg trengte energi for å orke å stå opp, for å gå på jobb og for å få ettermiddagen og kvelden til å gå. Hjemmet var en myk pute som tok imot meg da jeg falt, og i takknemlighet stelte jeg litt ekstra med det når jeg hadde overskudd. 







6. Det var en stor seier da jeg orket å dra på høstens første loppemarked. Jeg klarte å trekke sløret til side, og så litt klarere igjen. Måneden endte med at jeg endelig fikk ordentlig oppfølging av en lege, som kunne forklare meg hva som er galt. Det var godt å endelig forstå, men tungt å fordøye. Tankene kverner, og jeg minnes den siste dagen jeg var mitt gamle jeg. Da alt var sol, sjølukt og ukomplisert lykke. Det var for et øyeblikk og en evighet siden. 

onsdag 30. august 2017

Et nytt rom


I dag har jeg begynt å få noen svar. Noen svar på hva som har herjet med kroppen min i ukesvis. Det var kanskje ikke de svarene jeg ville ha, men det var noe konkret å holde fast i. Svarene var en påminnelse om at alt er forgjengelig og i endring. Nå må jeg klare å godta endringene, og kanskje finne en litt annen måte å leve livet mitt på. Jeg må finne et nytt rom for meg selv, og jeg må få det til å bli et rom jeg trives i. 

mandag 28. august 2017

Lengten etter det ukompliserte


De siste ukene av årets sommerferie rant ut mellom fingrene mine. De ble borte i en tåke av smertestillende tabletter og søvn. Da jeg våknet opp, var arbeidshverdagen i gang igjen. Det føles litt som ikke å ha fått tatt farvel med en god venn. Nå lengter jeg tilbake til følelsen som kilte i meg da alt var like ukomplisert som på de fineste sommerdagene. I harmoni, bekymringsløs og klar for det som ligger foran meg. 

søndag 27. august 2017

Tre fine ting på en søndag


1. At sommeren fortsatt stikker innom og hilser på.






2. Å drikke en første kopp te fra Arabia-koppen jeg kjøpte på loppemarked denne helga. 






3. Å ha tid og overskudd til å stelle med et hus som har blitt litt oversett mens det har vært lange, lyse sommerdager. 

lørdag 5. august 2017

Sverige 2/2


Vår andre dag i Sverige startet med frokost under åpen himmel. Deretter sjekket vi ut av stugan og dro til øya Smögen som lå bare et steinkast unna. 





Vi møttes av et kjempekoselig tettsted, der alle husene så ut som de kunne vært hjem for karakterene til Astrid Lindgren.  






Etter hvert beveget vi oss ned mot den gamle brygga, og der var det et yrende folkeliv. 600 meter med små, sjarmerende butikker, fristende spisesteder og ikke minst båtturister. 






Og i enden av det hele ventet en ekstra belønning: ei fargerik rekke med sjarmerende skjeve og fargerike små naust. 






Videre gikk turen til Fjällbacka, der det endelig var tid for fika. 







Etterpå traska vi rundt i butikker og gjorde oss kjent på stedet. Det var lite, men innholdsrikt. 








Også i Fjällbacka var det fort gjort å få Astrid Lindgren-følelsen. Alt var bare så mysigt






Da vi fant ut at deler av filmen om Ronja Røverdatter ble spilt inn i området, var sirkelen sluttet. Vi måtte selvfølgelig se på Kungsklyftan, selv om det innebar en litt uforberedt fjellvandring. 


...

Etter dette var det blitt sein ettermiddag, og vi var klare for retur til Norge. Et kort og improvisert eventyr i Sverige ble en flott avslutning på ferien vår. 


fredag 4. august 2017

Sverige 1/2


I starten av uka tok vi oss en improvisert svipptur til Sverige. Ingen forventninger, ingen planer, bare åpenhet. 






Vår første stopp var på Vitlycke museum i Tanum. Der ble vi servert historier fra bronsealderen, og vi besøkte en bronsealdergård. Barna kunne være med på tidsriktige aktiviteter og hilse på husdyr, og de som ville kunne gå en natursti og lære mer om hverdagen i bronsealderen.





Men museet hadde enda mer å by på. Vi gravde oss enda lenger tilbake i historien, da vi så på 8000 år gamle helleristninger. Flott med litt historisk påfyll, selv når det er sommerferie. 







Etter dette kjørte vi til Grebbestad. Der gikk vi rundt langs brygga og strakk på beina etter lang kjøring. Deilig med frisk sjøluft og sommerstemning. 









Etter hvert krevde slitne bein en liten pause. Vi snublet inn på Sjögrens i backen, og jammen hadde vi flaks. Lokalet hadde mange kriker og kroker, og rundt hvert hjørne var det en ny overraskelse. Atmosfæren var utrolig fin, og det var bare en fornøyelse å vente på maten. Og da den til slutt kom på bordet, steg stemningen enda et hakk. 





Etter dette var vi klare for å kjøre mot dagens siste mål: campingplassen og den lille stugan vi hadde leid oss der. 







I randsonen av campingplassen åpnet hele landskapet seg. Vi gikk en kveldstur i den veldig friske vinden, og fikk gjennomluftet hele systemet.  






Til slutt trakk vi oss tilbake til stugan, drakk kaffe fra termos, tente et medbragt lys og lyttet til krimmysterier på podcast. 



...

Vi var enige om at vi hadde improvisert fint på den første dagen vår i Sverige.