søndag 2. desember 2018

1. søndag i advent


Det første adventslyset er tent. 







Vi har brukt den første ventesøndagen på å spise frokost sammen mens vi så på julekalender, tenne kongerøkelse, småpynte samt prøvesmake klementiner og pepperkaker. Alt mens snøen dalte ned utenfor. En ventesøndag helt i min gate. 

lørdag 1. desember 2018

Adventskalender



Nedtellingen er i gang. Vi kaster oss på karusellen og er spente på hvordan turen blir i år. 

fredag 30. november 2018

Instagram i november: oppbygging av forventninger


1. Ventemåneden. Måneden med tåke og mørke, sakte dager og høstens innspurt. 







2. Det var tid for å rydde plass; noe måtte vike for at noe annet skulle få plass. Vi høynet komforten på soverommet, og  hentet oss inn der etter dager der det blir stadig tyngre å bære rundt på en rugende kropp. I helger ble det om å gjøre å få unna ærender i urbane strøk -alltid med tid til litt kos. 







3. Vi gjorde stas på på husets pappa, og startet med de aller første juleforberedelsene. Magen min vokste og vokste, og snart runder vi 30 uker. Pulsen ble gradvis høyere dess nærmere vi kom første desember, men det var fortsatt tid til de sakte hverdagsøyeblikkene.







4. E og jeg begynte på sesongens papirstjernebretting. Det kom svibler i hus, og gavekalenderen ble ferdig. På jobb hadde gode feer sørget for å trylle fram den magiske førjulsstemninga. Vi er i rute, og fulle av forventninger etter en lang ventemåned. 

onsdag 28. november 2018

Leseutfordring i november: Ei bok skrevet av en norsk forfatter



I denne månedens leseutfordring var jeg på hjemmebane igjen. Jeg kunne sette meg ned med en norsk forfatter, hvis stemme jeg har fulgt i mange år. Full av forventning krummet jeg meg sammen i ekte leseglede, og lot meg begeistre. 







Jeg ser meg selv og jeg ser mine, men bare i tåke. 
Min kone har ormer i håret. 
Min kone har smaragder i munnen.
Ungdommene går med rotter i nevene. 
Min beste bror er en ulv i snøen. 
Min søster har de små uglene i magen. 


Tore Renberg -Skada gods

tirsdag 27. november 2018

Lopper i bruk #4


Den dypt blå mugga. I dag rommet den rødsaft, og slo følge med fløyelsgrøt, sukker og kanel. Senere i vinter vil jeg fylle den med kakao og ha krem og lune brunostskiver ved siden av. Stor avkastning i hverdagslykke, bare på grunn av ei lita mugge adoptert fra et loppemarked. 

søndag 25. november 2018

mandag 19. november 2018

Endelig ryddig pult


Pulten i stua har en litt utsatt posisjon. Det er der alle tingene som ikke har fått en fast plass enda havner. Ikke alle tingene får en dedikert plass umiddelbart, og kan derfor gjerne bli stående på pulten en stund. Over tid blir det flere og flere ting som holder hverandre med selskap, og før man vet ordet av det er pultflata knapt synlig lenger. 






Sagt med andre ord: pulten har lett for å bli en rotesone. Da frister det selvfølgelig mindre å sette seg ned ved den, og forefallende arbeid blir gjort på andre, improviserte steder. 






Men når jeg innimellom får ånden over meg og får tatt et kraftig ryddetak, faller jeg alltid for arbeidsplassen på nytt. Jeg elsker fargene, formene og materialene. Her er det godt å sitte. Måtte jeg bare klare å holde rotet unna riktig lenge denne gangen...

søndag 18. november 2018

fredag 16. november 2018

Sentimental markering


Da jeg var liten, pleide pappa å ta meg med på det lokale bakeriet på lørdager. Han drakk en kopp kaffe og fylte ut tippekupongen. Jeg spiste skolebrød og lyttet til de voksnes samtaler. 






Nå er det flere år siden han ble borte, men de gode minnene er fortsatt sterke. 






Hvert år på denne dagen markerer vi derfor bursdagen hans ved å sette oss ned sammen og spise hvert vårt skolebrød. Det oppleves verken svulstig eller kunstig, bare helt riktig og helt i tråd med minnene om ham.

mandag 12. november 2018

Lopper i bruk #3


I helga fikk jeg endelig prøvd ut keramikkserviset jeg kjøpte på høstens vakreste eventyr. Det norskproduserte settet oser av kvalitet, og har nok nærmest uendelig levetid. 









Farsdagskosen smakte fortreffelig i selskap med fatene og skålene, og jeg er overbevist om at vi kommer til å nyte flere gode måltider sammen med dette serviset i årene framover.