Ettårsfotografering

Det tok litt tid, men nå er jeg ferdig med å redigere ettårsbildene jeg tok av lilleD. Litt mer finflikking nå, så blir det kanskje ei aldri så lita fotobok ut av det til slutt...

Let´s do 52/19: Shadows

Når man ikke har alt utstyret man bør ha, må man improvisere. Jeg trengte et kraftig, konsentrert lys, men klarte meg med lommelykta på mobilen. Jeg festet ulike objekter i et mikrofonstativ, plassert tett ved modellen. M belyste de ulike objektene, slik at skyggen falt på modellen. Dess nærmere stativet var modellen, og dess mindre avstand det var mellom objekt og lys, dess mer markant ble skyggen. Vi brukte et planteblad, en kurv, et dørslag og en heklet duk. Hver skygge med hver sin karakter og sjarm. 

#letsdo52

#shadows

Let´s do 52/18: Flowers

Jeg elsker å fotografere blomster helt nær. Det er som å få komme inn i en hemmelig verden og oppleve detaljer som er skjult for den som står utenfor. 

Denne gangen prøvde jeg også å være nær med avstand. Jeg lot det bevisst være uklart og flytende. Resultatet ble poetisk og drømmende. 

Blomstene ser nesten ut som ballerinaer som danser i tutuene sine. 

Kjernen vibrerer av kraft, mens kronbladene flyter utover, i søken etter å gjøre mørket lyst.

#letsdo52

#flowers

April på Instagram: dager som kom og gikk

1. Det unormale ble normalen, da vi glemte hva normalen egentlig var. 

2. Bare for å være sikre, fortsatte vi å holde oss hjemme. Vi gledet oss til kaffekoppene og lunsjene sammen. Det ble påske, og for første gang på så lenge jeg kan huske ble det virkelig den stille høytid. 

3. Jeg lekte meg med kameraet, og E syntes det var artig å være med. LilleD plukket sin første blomst, og M hadde god tid til å lage hjemmebakt brød. Sola strakk lange armer inn gjennom vinduene våre, og fikk lyset og skyggene til å danse sammen. 

4. Vi dro en tur til den nærmeste storbyen og traff mamma, etter lang tids adskillelse. Vi trillet langs elva, nøt medbragt kaffe og kake og kunne endelig le sammen igjen. Alle fikk godt påfyll å ta med seg videre i den nye hverdagen.

5. Dagene gikk litt i reprise, men da gjorde det ekstra inntrykk når noe brøt monotonien: Restekake fra mamma, å treffe naboene tilfeldig ved postkassa, en uventet gave i posten.

6. LilleD lekte seg gjennom dagene, alltid like travel og nysgjerrig. E var omsorgsfull og tålmodig storesøster. Påsken begynte på nedtellingen sin, og vi fikk vite at vi måtte belage oss på å bli hjemme enda en liten stund. 

7. Det ble varmere og varmere i været, og vi krøp langsomt ut av de tykkeste genserne våre. Våren insisterte på at det var dens tur nå; florlette gardiner ble hengt opp, og verandaen våknet opp fra dvalen sin. Vi lot døra stå oppe, og beveget oss lett mellom inne og ute.

8. De første hvitveisene strakte seg mot det store blå over seg, og lubne barnehender plukket ivrig kronbladene med seg. Gradestokken slo kollbøtte, og vi husket plutselig på hvordan det er å leve midt i sommeren. Lyset og varmen ga kreativitet og skaperglede. 

9. LilleD sluttet å satse noen få skritt om gangen, og begynte i stedet å vandre. Jeg følte meg liten i det veldig store, og begynte å gruble på om tiden er inne, om det er nå jeg skal skifte kurs. Jeg grubler enda, og prøver å finne ut av hvem jeg er i tillegg til den jeg har vært så lenge, på bare vane. 

10. Vi feiret bursdag hos naboene, og det føltes så uendelig deilig å være sammen, helt enkelt, helt trygt. Sola lokket fram sitronblomster på treet vårt, og det duftet uimotståelig søtt og friskt i nærmiljøet. I ledige øyeblikk lot jeg støv være støv, og prioriterte stunder i godstolen foran bokhylla, med en kaffe i hånda og ei bok på fanget. 

11. Vi ble kreative i nærmiljøet, og fant ut at den minste utflukt kunne være spennende for lilleD. Vi inntok hennes perspektiv, og lot oss fascinere sammen med henne. 

12. Vi levde gjennom enda en måned i en ny hverdag. De gled litt mer over i hverandre enn andre aprildager, men de føles tross alt nære, fine og ekte. 

Let´s do 52/17: In the distance

I går fotograferte jeg stjernehimmelen, sett fra der jeg bor. Kanskje ikke så skarpt som jeg hadde ønsket meg, men nå har jeg prøvd teknikken, så da er veien kortere til å prøve på nytt. 

Jeg valgte manuelt fokus og slo av stabilisatoren på objektivet. Deretter valgte jeg følgende innstillinger: F/2.8, ISO:1600 og lukkertid: 20 sekunder. Mulig jeg må ut og prøve på nytt i kveld, dersom stjernene smiler like innbydende som i går...

#letsdo52

#inthedistance

Hverdagsmagi på fredag: Yndlingskoppen

Morgenkaffen, hjemmekontor-kaffen, ettermiddagskaffen, solveggkaffen... Mange kopper kaffe, med hver sin sjarm. 

Men etter-jobben-kaffen på fredag, i yndlingskoppen, dypt nedi godstolen, er unektelig i en klasse for seg. Den kjennes alltid velfortjent, og gir lovnader om dager med masse tid utenfor et tidsskjema. Jeg legger hendene rundt den matte keramikken, og kjenner hvilepulsen sette seg mer og mer etter hvert som jeg kommer lenger ned i koppen. 

Hverdagsmagi på torsdag: Dyrk kreativiteten

Gjennom flere år med ulike kreative prosjekter, har det samlet seg opp en del rester. Garnkurven er full av nøster som er for små til å bli noe stort. Men hvis hvert enkelt nøste blir en liten pompong, kan de til sammen bli noe større. 

Nå pusler jeg med å lage små, lodne baller. Jeg vet ikke hva de skal bli til enda, men det er litt av den kreative prosessen. Veien blir til mens det skapes. Og i etterpåklokskapens lys viser det seg ofte at det er nettopp denne delen av prosessen som skaper mest overskudd og hverdagsglede.