En dag i juli

Tenke at myrull burde være like mykt som det ser ut som. Drikke fjellkaffe av en emaljekopp fra Amsterdam -urban og rural på samme tid. Føle glede over at man akkurat klarte å unnslippe  regnet, men samtidig vite at man var klar for det også. Ta inn over seg uendeligheten i det blågrønne, og dramatikken i skyenes dans på himmelen. Drømme om et svalt sommerbad, med hodet lent mot en stein og blikket hvilende på Gaustatoppen i det fjerne. 

...

Så deilig å la tankene vandre ute i det fri, langt unna flytteesker og kaos. Helt gratis terapi. 

Tre fine ting ved spisestua vår

1. Fellesskapet. Trangt, men så lenge det er hjertrom, er det plass rundt bordet. Familiejuleselskap, vennesamlinger,  laaange helgefrokoster, tegnefellesskap, leksearbeid. Bordet har vært med på alt dette. 

2. Utsikten. Oppe i høyda, med god vy over grønne jorder, bedagelige fjell og livet der ute. Også dager med ikke-utsikt har noe ved seg: vinduene rammer inn det grå, rammer inn stillheten og det tunge, før det sakte flyter bort og det grønne kommer til syne igjen.  

3. Lyset. Rute på rute slipper inn dagen, og bader spisestua i lys. Hit kommer alltid våren først; det er her vi ser de første støvkornene danse i lufta idet de gjennomborende solstrålene avslører alt som vinteren har holdt skjult. 

Et langt innlegg om et kjøkken jeg har blitt så glad i

Etter å ha bodd ei stund i huset vi har til låns, tok vi sats og valgte å pusse opp kjøkkenet. 

Det er bittelite, langt og smalt, og vi måtte tenke oss godt om før vi landet på en løsning. Vi valgte å sette inn to parallelle seksjoner, den ene med mindre dybde enn den andre. 

Vi kuttet ut vanlige overskap, for å skape en mer luftig følelse. Samtidig trengte vi all lagringsplass vi kunne få, og valgte forskjellige hylleløsninger, alle med den fellesnevneren at de har liten dybde. På den måten ruver ikke elementene i rommet (hylla over vasken er egentlig ei hylle for CDer og DVDer!). 

For å gi rommet karakter, malte vi en vegg med tavlemaling. Det viste seg å bli både praktisk og artig (særlig å våkne opp etter innvielsefest for kjøkkenet, og registrere alle særdeles viktige beskjeder som var blitt notert ned av gjester i løpet av kvelden og natta...). 

For å skape en lun stemning opp mot den svarte veggen, har vi hengt opp bilder på veggen midt imot. Sammen med planter og hengebelysning har dette blitt en skikkelig stemningsfull krok. 

Etter hvert har vi fått på plass en skikkelig kaffemaskin, og lukta av nykverna kaffebønner har blitt en del av atmosfæren på kjøkkenet. 

Vi ville at kjøkkenet skulle være et brukskjøkken, og selv om det er trangt, har vi prioritert å ha ting vi bruker mye framme, lett tilgjengelig. Det gir også en fin hjemmestemning. Her er det hverdag. Her lever og ånder vi. 

Noen ganger er det imidlertid deilig å bare la hverdagen summe litt for seg selv. Da er det perfekt å sitte ved kjøkkenbordet, se ut over bygda mi og falle ut av tiden en stakket stund. Her gir det sjelero å sitte. 

Nå er snart tiden vår på dette kjøkkenet oppbrukt. Vi skal videre. Heldigvis blir kjøkkenet værende, og vi kan når som helst komme på besøk til det. Det kommer bare til å ligge et steinkast unna...

Instagram i juni: følelsen av endring henger i lufta

1. De store og små øyeblikkene i juni. Detaljene, poesien, leken, aromaen. 

2. På vift i storbyen for å se kvinnelandskamp i fotball. Gleden av å ha fått en hilsen fra stjerna og forbildet. Distingvert tilskudd til samlinga. Fra-bunnen-prosjekter på kjøkkenet.

3. Kortreist mat i herlige pasteller. Sommerflora og sommerlyssetting. Inneliv når godværet lar vente på seg.

4. Pausekos på en fjelltopp. Forventninger til sommerferien som ligger like rundt hjørnet. Fikenlykke. Hage i full blomsting. Lukten av bestemors rosebusker som bringer fram minnene om barndommens somre. 

5. Nostalgi over rom som snart vil tømmes. 

6. Endelig sommerferie. Tid til å luke i hagen, pleie det vi har dyrket, nyte livet i grillstua og sove til vi våkner av oss selv. 

7. Midtsommer. Magisk himmel. Kaffe og godbok i sola. Enda mer grønn lykke.

8. Fortsatt nostalgi over rom som pakkes ned. Samtidig forventing om det vi har foran oss. Juli blir et vendepunkt. 

Ett års tjeneste

Tenk at man kan bli så begeistret for noen hylleknekter og planker..! La oss si at hyllesystemet tilknyttet arbeidsplassen kom til oss sent, men godt. 

Her er det plass til alt som ikke har naturlig tilhørighet et annet sted. Her bor blant annet fargeblyantene, det ubrukelige (men dekorative) polaroidkameraet, og de godt innlytta øreklokkene. 

Oppbevaringsbokser rommer det som ikke er så fint for øyet, men som man ikke kan leve foruten. 

Litt dekorativt innimellom gjør hyllesystemet koselig, ikke bare praktisk. Balanse er stikkordet. 

Hylla har bare hengt der siden i fjor sommer, men den har gjort nytta si og vist seg å være et fiffig grep i innredningen. Vi tar den definitivt med oss til det neste hjemmet vårt. 

For mye, eller akkurat innafor..?

 Loppefunn, DIY, påfuglfjær og arvestykker. Sånn passe kitsch, og helt min stil. 

Finstua

Vi har ei finstue. Vi kaller den ikke finstue fordi den er så fin, men fordi den er noe annet enn TV-stua. 

Det er her vi har hatt hverdagene våre. 

Vi har ledd sammen med gode venner, og hatt lange samtaler om store spørsmål. 

Uttrykket i stua har endret seg flere ganger, men det har vært like høyt under taket hele tida. 

Fra å være noe som var litt fremmed for oss, har rommet blitt vårt. Det har blitt hjemme. 

Så mye at det nå føles trist å vite at vi skal tømme rommet for det vi har tilført det. 

Det har vært fint å samle krefter i finstua. Nå er vi nokså klare for veien videre. 

Midtsommerlykke

Det er alle markblomsters kveld. 

Jeg har plukket noen. Ikke for å legge under puta, men for å ha oppi den  nye vasen min. Vasen jeg har ønsket meg så lenge, og som endelig dukket opp til en pris som ikke skremte vannet av lommeboka mi. 

...

Akk, midtsommerlykke.