1. Høsten var dyp og flammende, men mistet gradvis gnisten sin og måtte gi etter for en dusere fargeskala.
2. Mat i fokus, både til kos og til hverdagsmåltidene. Verandasesongen ble pakket bort, alt unntatt noen lyspærer som vil fortsette å gløde for oss i den mørkeste tiden. Rommene tok gjenskinn av de gnistrende høstfargene på utsiden, helt til grenene hadde sluppet flesteparten av bladene sine.
3. Vi tok en liten tur til storbyen, uten noen spesielle planer. Så deilig å slentre rundt i urbane omgivelser, for så å kunne vende tilbake til roen hjemme.
4. M var sykemeldt en periode, og brukte noe av tiden til å finne overskudd. Mange av dagene kom jeg hjem fra jobb til lukten av nystekt brød. O lykke. Så rundet M 40, og vi feira med yndlingsbaksten hans. Avokadoplanten vi har dyrka fram lot seg ikke affisere av mindre lys og varme, og vokste seg mer vital enn noensinne. Det ble et kjøligere drag i lufta, og det fristet å surre varme høstfarger rundt halsen igjen.
5. Helgene kom med fortsatt fokus på måltider der det er god tid til å snakke sammen. Etter et svangerskap der mye har gått på sparebluss, har virketrangen kommet tilbake. Vi har malt, flyttet på møbler og lagt planer for videre oppussing. Jeg har det travelt, og vil helst gjøre alt med en gang... Midt i alt har jeg prøvd å stoppe opp, nyte øyeblikkene og overføre gode følelser til det lille livet i magen.
6. Den ene hverdagen har tatt den andre. Jeg har stelt med plantene mine, vi har sortert platesamlinga, spist måltider sammen og gått sammen på skolevei. Og for hver dag som har rullet forbi, har livsviljen i magen blitt sterkere. Det har vært spennende å begynne å bli kjent med frøet der inne.
7. Oktober = lykke på Skrimloppa. Det slår ikke feil. Hvert år kommer jeg hjem med skatter jeg oppriktig føler beriker tilværelsen vår.
8. Det ble enda litt kjøligere og mørkere, og vi prøvde å gjøre det høstlunt hjemme. Trærne slapp de siste bladene sine, og fargene bleknet omsider. Vi dro i barnedåp til den herlige tanteungen i nabohuset; jeg kjælte med magen og kjente på at det snart er vår tur.
9. Sola hadde fortsatt krefter igjen, og kastet koselige skygger inn huset vårt. Den første snøen kom, dempet alle lyder og pakket verden inn i et slør av uskyld. Vi hyllet hverdagen gjennom staut husmannskost, og følte på at det enkle ofte er det beste. Til slutt ebbet måneden ut i Halloween. Foran oss ligger den litt anonyme november. Vi skal nok klare å fylle den også med hverdag, forventninger og tente lys.
