Når det ene tar det andre...

Nylig kjøpte vi oss ny TV. Den var såpass mye større enn den gamle, at den måtte få en ny plass. 

Dermed måtte også sofaen flyttes på, og etter det var det ingen vei tilbake...

Jeg innså at vi var i gang med en større ommøblering, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne male taket også, når jeg først var i gang. 

Når først dette var gjort, følte jeg at rommet stod fram i en ganske ny drakt. 

I stedet for  å si meg fornøyd med det, begynte jeg å ergre meg over de gamle løsningene som ikke passet helt sammen med de nye. 

Jeg blandet sammen noen malingsrester, og malte bordet i en ny farge. 

Det ble også til at vi kjøpte ny TV-benk og ei ny taklampe. 

Med ommøbleringen fikk vi mer veggplass, og dermed var det bare å brette opp ermene og finne fram hammer og spiker. 

Midt oppi dette ble det loppemarkedsesong, og neste utfordring ble å finne plass til loppene. 

Med litt småjusteringer ble det plass til noen av dem også. 

Til slutt klarte jeg å overbevise M om at vi trengte et fargerikt teppe å binde det hele sammen med. Dermed skulle vel sirkelen være sluttet. Tror jeg. 

Dette gleder jeg meg til i november: å nyte tiden midt imellom

1. Det stille pusterommet mellom en travel høst og førjulsforberedelser. Ei lita lomme der man kan ta tiden tilbake og gjøre litt mer som man vil med den. Et kort øyeblikk der det er litt lettere å praktisere livsnytelse. 

2. Endelig å få gjennomført fjellturen jeg har drømt om i hele høst. Kroppen er klar for det nå. 

3. En plutselig bonusfridag som gjør helga ekstra lang. Mer rom for familie, morgener som går sakte, sofakos, kaffekopper, litteratur og samtaler rundt middagsbordet.

4. Å få på plass de siste detaljene på soverommet. Henge opp velourtekstiler i dype farger, og skape en lun hulefornemmelse. Gjøre det til et sted der vinteren ikke når inn, og søvnen vil være en Tornerose verdig. 

5. Når jeg føler tiden midt imellom har gjort helingen sin og jeg er moden for det: begynne å småpusle med juleforberedelser. Først bare tankeveving og små, spirende ideer, deretter mer og mer handlekraft. 

Oktober på Instagram: endelig litt action

1. En rik måned, på så mange måter. Fra den lille hjembygda, til det store utland, fra sommertemperaturer til årets første snøfall, fra overdådig show til de mørkeste stedene i menneskets historie. 

2. Lune høstgaver fra snilleste tante. Glitter og glam på Kielferga. Bevegelse gjennom landskap der horisonten er endeløs og himmelen skifter farge etter naturens luner.

3. Være nært yndlingsbyen, men ikke helt der. Sukkertøyassosiasjoner i Krakow. Landskap med gravemaskiner. Urbant øyeblikk der kunsten møtte livet og livet møtte kunsten.

4. Kontraster i storbyen. 

5. Smerten og håpet. 

6. Fengsel og fritid i Berlin.

7. Alexanderplatz. Alltid vrimlende og spill levende. 

8. De små detaljene og de talløse fortellingene. De ligger der, bare man ser nøye nok etter og tør å la forestillingsevnen slippe til. 

9. Spirende liv. Tårer av regn. Minner fra en annen tid, nær men totalt annerledes.Vilje til liv og skjønnhet på et sted som før bare rommet sorg og fortvilelse. 

 10. Plutselig tilbake til hverdagen igjen. Mange tanker å bearbeide, hånd i hånd med den trygge normaliteten. 

11. Små høstøyeblikk: Kjølige høstkvelder og varme fotballjenter i sesongens siste kamper.  Loppemarkedpåfyll. Store kopper som hendene akkurat klarer å rekke rundt, i en liten høstomfavnelse. Årets første, forsiktige snøfall.

12. Årets første hint om jul, og den gode kilinga i magen det medbringer. En gave fra fine folk etter en fin kveld med ettertanke. Blåtimekvelder og lengten etter et øyeblikk å være tilbake i tidenes beste konsertopplevelse. Klar for varmere klær og vinterens ankomst. 

Post loppemarked

Det runde bordet med det bølgende mønsteret har fått et nytt bekjentskap: en litt strammere frøken i blankt glass, hentet hjem fra forrige helgs loppemarked. 

De to bordene utfyller hverandre godt, og har nå blitt et nytt lite team. 

Ikke bare har vi fått et nytt bord: det føles også som vi har fått et nytt slappe-av-med-en-kopp-kaffe-sted. For å få plass til den nyankomne, måtte vi flytte litt rundt på det etablerte, og plutselig ble den kjære lærstolen så mye mer tilgjengelig.  

Loppemarked, altså. Alltid en vinn-vinn-situasjon. 

Tjuvstart

I år bryter jeg med alle prinsipper. Jeg spiser klementiner før vi er i desember. Herlig ureglementert. 

Ringer i vann

Så deilig når man helt uventa får en bukett blomster fordi man har gjort noe som noen satte pris på. 

Så fint når buketten viser seg å tilføre farger  som kaster en varm høstglans over hele sofakroken. 

Så heldig da å ha en stor kopp å innvie, et nytt interiørblad å bli kjent med, og et teppe å pakke rundt seg. 

#shopping

#folklore

Ei supersøt t-skjorte, et perlekjede flettet sammen av et tekstil bestrødd med roser, et fargesprakende skjerf til grå høstdager, ei bittelita lærveske med enda mindre detaljer, pulsvarmere som gir assosiasjoner til bunader og alt som er fint. Variasjon over polske tradisjoner. 

#tilhjemmet

En dekorasjon, hvis privilegium det er å være en estetisk nytelse.

#mystyle

Nye plagg til høstgarderoben: ei gul jakke (fordi jeg har blitt så voksen at jeg ikke lenger trenger å bry meg om at jeg egentlig ikke kler gult), en lun genser med matrosstriper og flaggermusermer (fordi flaggermusermer har hatt en høy stjerne hos meg helt siden barndommen) og ei småprikkete dressbukse (fordi det føles fint å ha press i buksa, selv om det bare er hverdag). 

#leseopplevelser

Ei dokumentarbok om spionasjevirksomhet i DDR-tiden. Fascinerende, utspekulert og til tider nesten komisk (for eksempel instruksjoner om hvordan feste en løsbart på den riktige måten). En liten roman i veskestørrelse, kjekk til reiser. Deilig papirkvalitet, fine formuleringer på tysk, og et lite silkebånd som kan smettes mellom det som er lest og det som enda gjenstår. Dikt fra mennesker som har opplevd Auschwitz. Noen overlevde, andre ikke. 

 #velvære

En ny lukt. En ny følelse. 


...

#nyttsomblemedhjemetterpolenturen

Enda et vakkert høsteventyr

I går var jeg på Skrimloppa i Kongsberg, et loppemarked der jeg alltid finner noe som faller i smak. Denne dama trakk meg til seg med blikket sitt. Og selv om jeg ble litt skremt av henne, måtte hun bare bli min. Jeg ser for meg hvor hun skal henge -på sikt- men foreløpig må jeg bare ta meg tid til å bli litt bedre kjent med henne. Når jeg slutter å skvette når jeg går forbi, er hun klar for å få en fast plass på veggen...

Tradisjonen tro kom jeg over en del lekker keramikk. Jeg ser for meg den lille skåla fylt med sjokoladebiter som nytes sammen med kaffe, mens den store bollen skal få noe grønt og frodig i seg. Den hvite er jeg fortsatt i tenkeboksen på, men den skal helt sikkert få et bruksområde den også. 

Disse koppene er skikkelig romslige, og blir gode å ha når vinteren er på sitt kaldeste. Det artigste er at de er laget av en keramikklærer jeg hadde på skolen da jeg selv var elev. Jeg vet ikke hvor i verden hun befinner seg nå, men det føles fint å vite at hun har lagt igjen spor etter seg i den smale dalen vår. 

Det blir mange ledninger og ladere av ulike slag i et moderne hjem. Denne skal få holde på dem når de ikke er i bruk. Dekorativ oppbevaring. 

Jeg kom over dette kvalitetstoffet, og som den ukuelige optimisten jeg prøver å være, kjøpte jeg det. Selvfølgelig med et lite håp om at jeg snart skal få tid til å sette meg ned ved symaskina.



...


I tillegg til dette kjøpte jeg en liten ting til, som jeg foreløpig holder for meg selv...

Nick Cave. Katharsis

Denne uka hadde jeg mitt livs konsertopplevelse: Nick Cave & The Bad Seeds i Oslo Spektrum. 

I det ene øyeblikket raste han rundt på scenen som en dommedagsprofet, i det neste sang han om bunnløs sorg og tap av mening. 

Vi ble vitne til eksistensiell, desperat energi, og en sårhet som var så øm at det smertet å kjenne på den. Flere utstrakte hender møtte hans (jeg tok på Nick Cave!), han ble ett med massen, og hele publikum fikk kjenne hjerteslagene hans gjennom hans intense tilstedeværelse.

Og da det hele var over, kjentes det som om vi alle hadde vært gjennom en renselse. Ut av et mørke hadde det vokst fram noe lyst, godt og varmt.