Onsdag: Forestillinger

Et menneske dør tre ganger, sies det. Når hjertet stanser. Når det legges i jorden. Når noen sier navnet ditt for aller siste gang. 

Morten Borgersen -Forestillinger

Tirsdag: Kommoden

Kvar gong han ser henne i forbifarten blir han minna på kor forgjengelig det vakre er. Ho har gått i skjul bak ansiktet sitt. 

Rune Belsvik -Kommoden

Mandag: Innocentia Park

Og når jeg senere går hjemover, er byen som fornyet, forvandlet. Det lukter stramt av den våte jorden og den like våte asfalten, i uke etter uke har solen varmet støvet, hetet det opp, nå slipper støvet sine ulike dufter, de flyter i hverandre i dette som blir lukten av sensommer, våt sensommernatt. 

Ingvar Ambjørnsen -Innocentia Park

Blondebryllup

I går hadde mannen og jeg 13 års bryllupsdag. Blondebryllup, heter det visst. 

For å markere denne dagen litt ekstra, startet vi den med amerikanske pannekaker. E hadde ei venninne på overnattingsbesøk, så da var det fint å kunne by på noe litt utenom det vanlige. 

Pannekakene la seg godt i magen, og det som ble igjen pakket vi til niste. 

Målet denne dagen var å gå på første tur med lille D off road. Vogna ble igjen hjemme, og vi spente på oss tursko og bæresele. 

Omtrent midtveis hadde vi oss ei god pause. D fikk melk, og vi voksne koste oss med kaffe og restepannekaker. Med unntak av noen ferske myggstikk, gikk utflukten veldig bra. Nå vet vi at vi kan prøve oss på flere utflukter, kanskje til og med noen korte toppturer om litt. 

 Tilbake igjen fra utflukt hadde plutselig dagen gått, og vår 13. bryllupsdag var historie. Jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre måte å feire enn på nettopp denne måten. Akkurat nå er det de nære ting som har verdi og gir godfølelse. 

Sommerpåfyll

Tidlig hver sommer legger jeg turen innom en helt spesiell bokbutikk, der de på denne tiden av året har supertilbud på et bredt utvalg bøker. Det er på en måte startskuddet på sommeren: nå er der bare å begynne å lese. 

Det blir nok ikke like mye lesing på meg denne sommeren som jeg er vant til, siden lille D har ankommet. Men jeg har i alle fall fått meg en god bunke, som jeg kan kose meg med langt inn i kaldere vær og mørkere dager. 

Jeg er allerede i gang med den første boka fra bunken: 

Inne i en kropp finnes en annen, inne i et rom finnes et rom til, og enda et, som blomstens kronblader, lag på lag, slik en tanke aldri står alene, men fester seg til en til og en til. Som et nettverk løper den ene tanken over i den neste, en pågående utvikling av intrikate mønstre.

Dette virker veldig lovende. Nå gleder jeg meg til å fordype meg i nye universer. 

Litt jazz, mye familie og en del street food

 Vi fikk med oss årets Kongsbergjazz, men litt fra sidelinja. Det handlet om å unngå de aller største folkemengdene, og det handlet om å hele tiden være i flyt, slik at lille D holdt seg fornøyd. 

Tradisjonen tro fikk vi uansett med oss belgisk vaffel. Det lukter så ubeskrivelig godt at det er helt umulig å gå forbi. 

Minstejenta var litt rastløs, mest fordi hun ville få med seg så mye som mulig av verden rundt seg. Med litt tid i bæresele godtok hun å observere en del fra vogna også. 

Underveis benyttet vi også anledningen til å trekke inn, slik at familiens nykommer fikk hentet seg litt fra alle inntrykkene. 

Om selve jazzen kom litt i bakgrunnen, hadde vi desto mer fokus på street fooden. Ungdommen gikk for noe spennende mexikansk, mens vi voksne prøvde oss på falafel. 

Og selv om alt ble litt annerledes i år, fikk vi enda en gang oppleve Kongsberg i et annet modus. Himmelen var blå, folk var glade og byen luktet som en storby lenger ned på kontinentet. Det holder eviglenge for oss i år. 

Vakkert forfall

Peonene vi kjøpte til navnefesten har begynt å si takk for seg. Og for en verdighet de gjør det med. Falmede og ferdige, men akk så stolte og vakre. 

Instagram i juni: smak av sommer, pannekaker, ferie og navnefest

1. Juni har handlet om å vinke våren farvel og ønske sommeren velkommen. 

2. E kom hjem med flott avkastning etter skoleåret 2018/2019. D rundet 100 dager og var med ett blitt så stor. Vi ble invitert på lunsj med amerikanske pannekaker, og livet var fint. 

3. Vi ble inspirert av lettere og lysere dager, og spiste lettere og mer sommerinspirert mat. De første blomstene vi hentet inn visnet, men naturens skattkammer blomstret, så vi led ingen nød. Vi pakket imidlertid fortsatt lille D godt inn når vi skulle ut og trille, for junivindene var enda litt lumske.

4. Grøftekantene ble frodigere og frodigere, og fortalte historier om at sommerferien nærmet seg. Vi spiste måltider inspirert av lunsj på favorittplasser i Berlin, og begynte så smått å ta inn over oss at det ikke er så lenge før vi skal dit igjen. Jeg fikk tak i peoner for første gang i år, og ventet spent på at de skulle folde de fyldige skjørtene sine utover. Lille D la godt på seg, og plutselig kom det til syne gode smilehull både her og der. Jeg frydet meg. 

5. Varmen fra i fjor uteble, men vi ble desto gladere for dagene vi fikk med blå himmel og lune fønvinder. Plutselig slo det oss at vi hadde nytt tiden så mye at den hadde løpt litt fra oss; det var på tide å begynne å planlegge navnefest. Med ett ble det sommerferie, og en ny gjeng elever ble sendt ut i verden (men ikke før de hadde kommet med svært varmende ord til meg, og overrakt lille D en liten gave. Dagens ungdom, altså!). Lille D kvitterte med å plutselig synes at magetrening er helt topp.

6. Så kom den tida jeg alltid lengter etter: høysommeren, med alle sine lukter, stemninger og muligheter. Kveldshimmelen. Fargene. Tiden vi har til hverandre. 

7. Lille D ble kjent med sommerklærne sine, mens jeg kjente på det alltid tilstedeværende behovet for å gjøre små forandringer i hjemmet. M kom hjem fra butikken med skolebrød, og brøt opp hverdagstralten med en liten hverdagsoverraskelse. Jeg endte opp med å pusle litt på rommet til D. De store oppussingsprosjektene kan vi alltids ta senere...

8. På de varmeste dagene holdt vi oss i huset. Lille D er litt for sart for den intense sommersola enda. Jeg prøvde heller å fange solstråler inne. Vi spiste ting som forsterket sommerfølelsen, og markerte at D allerede har blitt fire måneder gammel. Hjelp!

9. Helt i slutten av måneden var det tid for navnefest for lille D. Den ble akkurat så fin som vi hadde ønsket oss, men så var den også over før vi visste ordet av det. Heldigvis er det mye sommer igjen enda, og vi vil få mange muligheter til å henge mer sammen med menneskene vi er så glade i. 

Navnefest

I helga hadde vi navnefest for lille D.

Vi hadde et lite selskap hjemme hos oss selv - lave skuldre, mer hygge. 

Bordet var dekket med en blanding av det vi hadde. Litt ekstra stas var det å ta fram bestemor og bestefar sitt bryllupsservise og bruke det. 

Jeg hadde bestemt meg for å bevege meg utenfor komfortsonen, og prøve meg på annen bakst enn gjærbakst. Jeg måtte sette meg inn i saker og ting som til nå har vært helt ukjente for meg. Nå som jeg har prøvd det, vet jeg at dette er noe jeg kan få til senere også. Hurra for mestringsfølelse!

Som dekorasjon laget jeg en kjempestor ballongguirlander. Også her prøvde jeg meg på noe som var nytt for meg, og jammen fikk jeg ikke til det også... 

Lille Ds festkjole hadde en herlig gammelrosa farge, og nydelige detaljer. Perfekt til lys, sart babyhud. 

Ballonger gikk igjen, og i tillegg til en kjempegurilander, laget jeg også noen luftballonger. Fort og enkelt gjort, og så fint å ha på bordet for å få et mer barnevennlig uttrykk. Kurvene ble fylt med søtsaker, og var populært småsnacks for de yngre gjestene. 

Når man plutselig skal ha et stort selskap i hjemmet sitt, må man tenke gjennom hvordan man kan bruke det kjente arealet på en ny måte. Vi endte opp med to langbord, og selvforsyning ved en egen stasjon. Da fikk vi rullert litt, og alle fikk snakket med alle, selv om vi satt litt spredt. 

Vi hadde ingen blomsteroppsats, men kjøpte peoner og eukalyptus i lange baner. Disse satte jeg sammen i buketter som vi spredte utover bordene. Peonene foldet seg ut i akkurat rett tid, og angen av dem blandet seg fint med det friske grønne. 

I forkant hadde jeg samlet ideer på Pinterest, og landet på at fargene skulle gå i rosa, mint, gull og perlemor. Det var disse fargene som matchet så perfekt med bryllupsserviset til bestemor og bestefar, så da sa det seg jo selv at det måtte tas i bruk. 

Storeøster E var til stor hjelp under forberedelsene. Uten henne hadde det blitt mye vanskeligere å gjøre hjemmet klart for storfest. Tenk så heldige vi er, med en stor og en liten. 

Når gjestene først var ankommet, gikk resten av seg selv. Den slags er lettvint når man har fine folk rundt seg. Plutselig var festen over, og vi kunne konstatere at dette hadde vi fått fint til. 

Nå har vi ryddet opp etter festlighetene, men peonene står enda og utsondrer sin gode, sentimentale duft. Og vi sitter heldigvis igjen med en god følelse -en følelse av at vi klarte å lage en minneverdig dag for lille D. 

Fotoutfordring i juni: vanndråper på kronblad badet i sommerlys

Resultatet ser kanskje ikke spektakulært ut, men det var et tålmodighets- og presisjonsarbeid. Sollys, vindkast og insekter var ytre variabler som påvirket prosessen. I tillegg skulle jeg med skjelvende pipette plassere vanndråper (uten å punktere dem) på kronblader som ville bære dem. Etter mange forsøk og mye pusling fram og tilbake, endte jeg opp med kun ett brukbart bilde... Puh!