tirsdag 23. januar 2018

Fra ekstreme påkjenninger til balanse


En ny termin på skolen er avsluttet, og i dragsuget etter en ekstremt stressende innspurt, er det litt vanskelig å finne den rette hjerterytmen igjen. 





Da prøver jeg å gjenoppdage arbeidsplassen min, og hvor høyt jeg verdsetter den. Den litt uformelige ullputa og fellen det er så godt å stryke hånda over. 






Notisbøkene, som brukes til hvert sitt formål, og som rommer ord for ulike anledninger. Den gylne fjæra som minner meg om kiling og lek og alt som er ukomplisert. 







 Det lune i jordfargene, og det taktile i elementene.






Joda, her skal det fint gå an å finne tilbake til gjennomsnittspulsen igjen, der man er akkurat passe konstruktiv. Men først: tillate meg å ha total hvilepuls noen dager, og kjenne på følelsen av å ha null ventende rettebunker...

2 kommentarer:

  1. For noen herlige bilder :-)
    Er dette den samme Olapulten som var svart? (kanskje bare optisk bedrag at jeg syns den ser grønn ut her) Jeg er ny i bloggen din og har bladd litt på kryss og tvers. Ble helt himmelfallen over forvandlingen du fikk til med den pulten. Jeg og søsteren min hadde hver vår; jeg tror den ene er kastet og den andre i daglig bruk som pappas pc-plass. :-)
    Pludrehanneklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for en veldig hyggelig kommentar! :) Det er helt riktig observert at det er den samme pulten som jeg har vist fram før, men den er ikke malt siden sist. Den ser litt forskjellig ut alt etter hvilken tid på døgnet det er, men innerst inne tenker jeg nok på den som grønn... Sånne pulter er noen skikkelige skatter. Jeg fikk min for en femtilapp på en bruktbutikk, og tenker at så heldig går det nesten ikke an å være..!

      Ha en finfin ukeslutt, og ei riktig fortreffelig helg. :)

      Klemmer fra Monja

      Slett

Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)