Et kamera, en kjærlig barnehånd og gjenfunnet motivasjon

For ei turbouke! Det har nesten ikke vært tid til å prosessere det ene før det har vært tid for det andre. 

 Da helga var erklært, var mitt største behov å finne igjen den bortkomne hvilepulsen min.

Niåringen strøyk meg over kinnet og sa at jeg fortjente å ta meg en hvil. Jeg sank ned mellom myke sofaputer og fant helgefølelsen.

Her kan man imidlertid ikke bli liggende. Helga må jo tas i bruk! Da niåringen så jeg hadde fått farge i kinnene igjen, utfordret hun meg derfor til å lage et blogginnlegg fra kamerakroken. Det er herved gjort. 

Og tenk; nå føles alt så mye bedre. Man skal ikke kimse av niåringer og deres perspektiv på  tilværelsen. Av og til kan de rydde opp i et rotete hode kun ved hjelp av en myk barnehånd og noen enkle ord. 

...

Er du klar for helg?

#opptur2015

Ut i naturen. 

På vei mot kulturen. 

Møtepunkt.

Utsikt. Lønn for strevet. 

Pause. 

Kaffe.

Tre ting å glede seg over på en regnværsdag

1. Den nye, florlette skjorta, med lekne hjerter og stilfullt fall i ryggen. 

2. Å pakke ut en gave, der kortet og papiret er like estetisk som hemmeligheten. Ta gaven i bruk, og kjenne på hvor fin stemning den sprer i sine nye omgivelser. 

3. Å finne varmen i en kopp kakao med hjerter på, og fylle på med glemte minimarshmallows fra innerst i skapet. 

Eksistensielle tanker rundt et kjøkkenbord

Mye er nytt på kjøkkenet etter oppussing. Men noe er også ved det samme gamle. Kjøkkenbordet og loppemarkedstolene står der de har stått hele tiden. 

Her oppe i høyden kan jeg sitte med kaffekoppen og se ut på bygda mi. Jeg blir ei skikkelig gammeldags kjøkkenkjerring som kikker ut gjennom det smårutete glasset for å følge med på hva som skjer. 

 Her finner jeg roen. Jeg tenner lys og lytter andektig til kjøkkenklokka som lister seg lett på tå, alltid videre, på vei inn i neste sving.

Ett sete til hver. Her har vi de gode hverdagssamtalene, rundt hverdagsmiddagen, før niåringen skal på en eller annen etter-skolen-hverdagsaktivitet. 

Utsikten gir meg ro. Det er lubne fjell som hviler i seg selv, og gamle, solbrente laftebygninger som minner meg på at mitt eget liv bare er et ørlite fragment av en mye lengre tidslinje. 

Jeg er imidlertid ikke bare opptatt av utsikt og sekunder som går. Jeg har en rastløshet i meg. Livet skjer nå. Neonfarger som roper fudge! (tillatt banneord her i huset) rykker tak og rister forsiktig i meg. 

...

Jeg smiler litt for meg selv og river meg løs, klar for alt som skjer på den andre siden av kjøkkenvinduet. 

Har du noen favorittplass hjemme, et sted som setter i gang de store eksistensielle tankene?

Instagram i april

1. Streetart, vårlig caféflørt, pepperkakeaktige hus og et vell av tulipaner. Amsterdam i april.

2. Bruktmarkedlykke, design, sjarmerende bydeler og en rullende befolkning, billedskjønn frokost. Fortsatt Amsterdam i april. 

3. Regnbuehår, gløtte ut av kjøkkenviduet, plukke inn vårblomster, innvie helga. Når hverdager umerkelig glir over i helger. 

4. Hverdagsinnkjøp, å komme så nær at man ser noe på en ny måte, lade batterier gjennom svale netter, en dose galskap midt i alt det fornuftige. 

5. Gleden over et nytt kjøkken, årets første hvitveis, kjærlighetserklæringer, kvalitetstid. Små ting, men likevel betydningsfulle på hver sin måte. 

6. Ommøblering, øyne jeg elsker å drukne i, gleden over å oppdage gjenglemt kake i fryseren, pelargonie i emning. 

...

April har vært mye forskjellig. Først og fremst har den vært fin. 

Vakuum

I dag står tiden stille. 

Tåka omslutter de lute fjelltoppene. Regnet banker på og vil inn. Bygda sover.

Sekundene beveger seg sakte, og hvert lille  øyeblikk som blir historie, gir tydelig gjenklang i veggene. 

Det er stille på landet i dag. Niåringen er bortreist, og huset dirrer av savn. Så vant til å være tre. Så uvant å være to. 

A sudden change of perspective...

Det slo meg at stua vår må ha vokst.  Det har den dog ikke. Det er  nok heller snakk om en illusjon etter spontanommøblering. Så lenge stua føles større, holder det likevel lenge for meg...

En dannelsesreise fra minimalisme til kitsch

Jeg prøver av og til å holde meg til den rene sti. Rene linjer, rene uttrykk, ren stil. 

Problemet er bare at jeg fort blir lei og synes det blir for rent. Da krydrer jeg med noen ting som gir varme, som bryter med det strømlinjeformede. 

Når jeg først har åpna den døra, er det plass til mer. Da plusser jeg på med ting som gjør meg glad, noe jeg har en lang historie med eller noe jeg bare synes er sjarmerende.

Til slutt ender det opp med å bli helt Texas, kanari og cocobahia. Overmøblert igjen. Borte er de rene linjene og den gode intensjonen. Min egen stil popper fram gang på gang. Den er helt ukuelig...

Mandagsrandoms

Glamour og brukervennlighet på kjøkkenet. 

Prøve lykken.

Edgy og tradisjonelt hånd i hånd.

Glede over å være i våren, og hente hjem tegn på at den endelig har vunnet over vinteren.

Plutselig varme vekker drømmer om sommer og sol, sol, sol overalt.

 Noe vakkert å hvile blikket på. Et kort som har reist kloden rundt med en hilsen til oss, og et allerede kjært reiseminne fra Amsterdam.

Å tørre å være sær. 

Hverdagskjærlighet. 

Hverdagsaktiviteter. Bygge kunnskap for framtida. 

 Den gode følelsen etterpå.