En annerledes mandag

Mandager kommer alltid litt brått på. Akkurat når man var begynt å komme så godt inn i helgerytmen. 

Det hører med til sjeldenhetene at jeg tenker Ny uke, nye muligheter. Det er mye vanligere at jeg mumler gjennom sammenbitte tenner Monday, you bastard...

Denne mandagen har vært helt annerledes. Vi har styrt vår egen tid, pakket med oss tingene våre og kost oss i sola. Vi har spist middag i det fri sammen med de vi er glade i. Vi har ledd, mimret og blitt solbrente. Det er så vi nesten bobler over av lykkelig overskudd. 

...

Så herlig at det finnes sånne mandager innimellom. De gjør det litt lettere å leve med de helt ordinære mandagene også. 

Solsikkeskudd og full frihet

Jeg skulle bare ta noen bilder av solsikkefrøene vi sådde for noen dager siden, og som allerede har sprengt seg vei opp gjennom jorda....

Underveis ble jeg minnet på hvor koselig det er i grillstua vår, og begynte å knipse. 

Her er det en blanding av det meste, fra Marokko til norsk bondemiljø. Jeg elsker det, og storkoser meg midt i stilanarkiet. 

Solsikkespirene vokser i vill fart (jeg tror jammen de har blitt lengre mens jeg har laget dette innlegget...), og er litt gærne de også. Sånn sett har de havna i godt selskap. De følger ingen andre regler enn sine egne. 

Tre ting som gjør meg glad akkurat i dag

1. Hvor fin den nye vasen blir med en vårblomst i seg. Skjørt og robust på samme tid. 

2. Å endelig ha fått en sommerfuglstol i hus. Gleden over å synke ned i den og la den omfavne meg. 

3. Overraskelsesmomentet i den nye lampa. Hvem har leika seg siden sist? Hvem har kommunikasjonstrang i dag? Hvem har mest glimt i øyet?

Bildet

Det har ikke fått noe egentlig sted å være enda, men jeg gleder meg til det får det. Foreløpig står det der, lett henslengt mot veggen, halvveis innflytta, halvveis på vei videre. 

Når vi får et større hus med mer veggplass, vil det virkelig komme til sin rett. Kanskje er det ikke så lenge igjen nå...

I mellomtiden står det der og gir meg sommerfuglfølelsen i magen. Jeg gleder meg sånn til det som kommer. Til sommer, til kreativt kaos, til å få bildet opp på veggen. 

April på instagram

1. En rolig måned med mye hverdag. Tiden som sakte ruller videre utenfor. Gleden over å få servert pannekaker etter en lang dag på jobb. Å sove i lingsengetøy. 

2. Lekenhet. Styggfine uttrykk. Mer lekenhet. Det rotfaste i lukta av nymalte kaffebønner og forventningen om en varm kopp å krumme hendene rundt.  

3. Fargeleggingsprosjekt sammen med husstandens yngste medlem. Estetikk i både 2D og 3D. Ett av vårens mange vakre eventyr. Årets første gule lykkestjerne. 

4. Utfordring på jobb: gå nært. Let etter det du ikke pleier å se. 

5. Navnefest for en ny medbygding, i finstua i mitt barndoms paradis. Her var det alltid sommer. Nå har nye, vitale krefter tatt over, og det føles så fint og rett. 

6. Tegn på vår. Kvalitetstid med godboka. Hverdagsmat for den som er i vekst. Helgekos for den tørste. 

7. Utforsking av nye metoder. Revisitt av vinteren. Ny måte å uttrykke seg på. Tiåringen fresher opp mammaen sin. 

8. Nytt liv. Kreative krumspring. Små tilskudd. Nyrydda og klart for siste helg i april.

Det er klart

Helgerengjøringa er et tilbakelagt kapittel for denne gang. 

Putene i TV-sofaen er rista og dandert. 

Det er klart. Nå er det bare å slenge seg ned og lete etter hvilepulsen.

...

 Helga er best på fredag. 

CAPS LOCK!!!

Jeg er på evig jakt etter nye lyskilder. Bare et aldri så lite oppheng jeg har... I dag fikk jeg etter lang tids lengten Light Box i posten. 

Nå koser jeg meg med å sette inn uendelig viktige budskap, samtidig som jeg grubler over hvor denne skatten skal få sitt tilholdssted. 

Liten innsats, enorm avkastning

For en stund tilbake sådde vi frø fra tomater, paprika, chili, hvitløk og agurk. Nå har det endelig begynt å skje noe i småkrukkene. Tiåringen og jeg må bortom hver dag og sjekke hvor mye de små spirene har vokst siden sist. Sjelden har vel så mye glede vært knyttet til noe så lite...

Dypt der nede

Gangen i kjelleren ser ikke ut. Den lar seg ikke berge heller. Vi har  innsett at den må få være seg selv. Litt pjuskete og på halv tolv, slitt og kaotisk. 

Overraskende nok er det noe deilig avslappende ved nettopp dette. Interiøret prøver ikke på å være verken det ene eller det andre. Det bare er som det er og blir som det blir. 

Når jeg tenker etter er ikke dét så ille. Jeg liker kjemien som oppstår når tilfeldighetene får råde. Lysestakene litt her og litt der. Bilderammene litt småskjeve. Kartrullene skjødesløst lent opp mot veggen. Lyset som brytes gjennom et nokså skittent vindu og legger seg kjærlig rundt hybelkaninene. 

...

Det er jo nettopp dette som viser et interiør som lever. 

#vår 5/5

Edge og attitude. Gå ut og ta verden med storm! Det er vår og det er helg. Det må utnyttes!

...

#cactus