Soverommet vår har sin helt egen stil. Litt sånn retrobohem-gone-vintage. Gardinene er et opprevet skjerf. Lampa kosta ti kroner på et loppemarked. Sengeteppet er arva av bestemor. Ingen regler, ingenting blir galt.
Her og der bryter alt det brukte mot noe som er nytt og rent i formen. Det er også greit.
En del av garderoben henger framme. Ikke først og fremst på grunn av estetikk, men plassutfordringer. Det er med på å skape en lunhet i rommet.
Retrostoff har blitt til retroputer, og de matches lett med ymse loppisfunn.
Oppmuntrende ord i fotenden kan gjøre det lettere å stå opp på morgener som er ekstra seige.
Silketørkle fra Kina (nesten ) og lusekofte fra Nordnorge. Den ene kontrasten slår den andre ihjel. Men det gjør ikke noe. Jeg liker det lille krypinnet som har gitt meg så mange netter med kvalitetsnattesøvn.
Det blir rart når jeg nå straks skal begynne å pakke ned rommet. Hva slags karakter vil det nye soverommet vårt få? Og vil vi sove like fredfullt der..?
