Å fortelle et år med tolv bilder

Januar: 

Vi ryddet bort jula, og satte umiddelbart i gang med de siste babyforberedelsene. Vi skrudde opp skap, kommoder og hyller og gjorde barnerommet ferdig. Stellebordet ble fylt, og vi redde opp til den lille i bedside criben ved siden av oss.  E dro på sitt første nyttårsball, og så aldeles nydelig ut. Jeg gikk ut i permisjon, og fant min egen rytme. 

Februar: 

Dagene gikk så uendelig sakte. Jeg puslet hjemme, bygde rede og kjente på livet i magen. Alt var hverdag, samtidig som alt var ladet. Vi feiret siste morsdag i formen vi har vært vant til de siste fjorten årene. Termindatoen passerte, men ingenting skjedde. Vi lette etter jærtegn, men fant dem ikke. Jeg spiste kanelboller, chilli, ananas og annet som skulle sette det hele i gang. Og plutselig var vi der. Ventetida gikk brått over i uendelig lykke, og den litt humpete innspurten var brått glemt. 

Mars: 

Første dag i mars kom vi hjem med lille D, og all tid gikk med til å bli kjent med og forelske oss dypt i henne. Utenfor kivet vinter og vår om å få overtaket, mens inne var alt unntatt tiden. Ti dager gammel ble lille D fotografert, og hun var så bitteliten, med myke babydun på den spede kroppen sin.  Vi fikk akkurat passe mengde besøk, og koste oss med litt for mye kake. Vi fikk de første hjertelige smilene fra lille D. Våren var i ferd med å gå av med seieren. 

April:
Det ble for alvor vår. Sitrontreet vårt blomstret og omkranset oss med den deilige, søte angen sin. Det ble påske, for første gang på mange å uten utflukter til fjellet. Men vi savnet ingenting: plommetreet var pyntet for sesongen, vi gjennomførte årets første utegrilling og samlet fregner på nesetippene våre.

Mai: 
Festdagene stod i kø, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg plukket hvitveis og tok våren med inn. På 17. mai feiret lille D og jeg rolig hjemme, mens E og M hadde komitétjeneste der bunadsfolkene var samlet for dagen. E ble fjorten år, og ville feire på en litt mer voksen måte. Hun fikk platespiller i gave, og ble plutselig veldig kul. Vi introduserte begrepet street food til middag, og med ett ble all mat litt ekstra hipp og bildevennlig. 

Juni:
Vi vinket våren farvel og ønsket sommeren velkommen. Alt var ladet med forventninger om hvordan vi skulle klare å bruke den sammen. Vi startet med american pancakes-lunsj hos naboene, og alt føltes som en trillende barnelatter. Jeg fikk meg fine vaser, og hadde stor glede av å fylle dem med ulike markblomster. Lille D rundet hundre dager, og hun ble bare mykere og mykere å kose på. Det ble sommerferie og hete dager. På kveldene forberedte vi til fest, og helt i slutten av måneden feiret vi lille Ds navnedag. 

Juli:
Vi tok oss en tur på Kongsbergjazzen, mest for å ta inn over oss stemningen i bygatene. Jeg handlet med meg en god bunke tilbudsbøker, og hadde lesestoff til langt forbi sommeren. M og jeg feiret tretten års bryllupsdag med å dra på utflukt inn i skogen. Med oss i nisteskreppa hadde vi restepannekaker etter frokosten. Vi dro på bilferie til Sverige sammen med naboene i huset ved skogen. M og E dro videre til Berlin, mens D og jeg holdt oss hjemme. Det var ekstremt varmt, og vi søkte svalhet og skygge.

August: 
Vi utvidet trilleturen til fjellet, og fikk med deilig frisk luft på kjøpet. Vi hadde med oss kaffe på termos og tok en liten rast i hytteveggen vår. Lille D begynte å spise fast føde, og elsket det. Vi begynte å pusse opp rommet til E, som var klar for å få mer av sin egen stil på plass. Sommerferien nærmet seg slutten, og vi skrev ei liste med oversikt over hva vi ville rekke å gjøre mens dagene enda var våre. Høsten grep etter hvert om seg, og det var bare godt. Sola varmet enda, og vi inntok måltider på den nyoppussa verandaen vår. Jeg dro på loppis, og kom hjem med en nygammel garderobe. Høsten viste seg fra sin aller beste side. 

September: 
Vi feiret bursdagen min med å innvie den nye bålpanna vår. Vi grillet pølser og spiste gulrotkake på verandaen. E spilte sin kanskje aller siste fotballhjemmekamp, og hele familien stod på sidelinja og støttet henne. Varmen kom på gjenvisitt, og den siste dagen sola enda varma, tok vi med takka ut og lagde american pancakes.  Vi dro på bunadstur til Drøbak for å legge inn bestilling før konfirmasjonen til E. 

Oktober: 
Det ble høstferie, og vi tok oss en trilletur på fjellet. Der jaktet vi på lyset og fikk gjennomluftet hodene våre. M feiret bursdag, og fikk klippekrans å kose seg med. Høstens farger vibrerte rundt oss, for så å blekne mer og mer. Lille D ble stadig mer mobil på gulvet, og plutselig ble hverdagstempoet litt høyere. 

November:  
Vi markerte at lille D hadde vært like lenge utenfor magen som i magen. Hun begynte å krabbe og sitte, fant stadig flere ord og fikk sine første tenner. Vi feiret farsdag med frokost på senga, lang lunsj og trilletur i vinterlandskap. Måneden lå badet i snø, og var lysere og fagrere enn den pleier å være. Mamma flyttet til en ny leilighet, og alt var umiddelbart hjemmekoselig. Vi pakket inn de første julegavene og kjente tidlig på godfølelsen som hører desember til.

Desember: 
Vi fylte dagene med de uunnværlige ingrediensene, og kjente julestemningen vokse fram. E kom hjem fra skolekjøkkenet med bidrag til julebaksten, og vi leste bøker med lille D for å forberede henne på hva som skulle komme. Vi dro på førjulsbesøk til mamma, spiste lussekatter og pepperkaker, hadde juleverksted og vernet om hver våre julehemmeligheter. Jeg fikk mandelen i grøten kvelden før kvelden, og lille D fikk sitt aller første møte med julenissen. Romjulsdagene fylte vi med familie, lange måltider, trilleturer, aking og bålpannekos. 


...

Året er omme, og annerledesåret har gjort noe med oss. Vi er sterkere som familie, og vet mer om hvordan vi vil bruke tiden for å ta best mulig vare på den. La oss håpe vi blir enda bedre på det i det året vi akkurat har trådt nysgjerrige inn i.