Vi er andre generasjon som prøver å få orden i hagen vår.
Det var foreldrene mine som gjorde nybrottsarbeidet. Rundt i hagen ser vi spor etter grunnarbeidet de gjorde.
Et av de tydeligste sporene er lupinskråningen bak huset.
Det begynte med noen få planter pappa dro opp med rota og satte litt i utkanten av hagen. Han syntes de var så fine, og tenkte det måtte være greit å utnytte så fint ugress til noe.
Lite visste han om deres evne til å spre seg og formere seg. Plutselig hadde de vokst seg ut av det lille bedet og tatt seg til rette både oppover og bortover.
De kommer gjenstridig tilbake hver juni, og minner meg om somre som har vært og somre som skal komme. Kanskje vil også en tredje generasjon finne glede i ugresset som fant seg så godt til rette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)