Hvert år starter vi litt for seint på prosjekt solsikke. Vi planter, ser de første spirene komme og følger dem en stund på veien.
Etter hvert har sommeren blitt for overveldende, vi har reist bort eller vanningen har blitt litt tilfeldig. Plantene har ikke rukket å bli robuste nok til å klare seg gjennom tumultene.
Vi gir likevel ikke opp. En av disse somrene skal vi få til solsikker så høye at de kan nikke til oss gjennom soveromsvinduet de vokser opp ved.
Vi var nok for sent ute i år også, men med to gode hjelpere skal det i alle fall ikke stå på innsatsen.
Vi sjekker bedet hver dag, og teller nå over tredve spirer. Vi vanner dem og snakker litt med dem, og håper den ekstra kjærligheten skal fortsette å lokke på dem i de lange sommerdøgnene.
Forventningene hører sommeren til; nå skal dagene få gå, så får vi bare se hvor langt solsikkene rekker å strekke seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)