Lørdag for en uke siden var det endelig hennes tur til å stå i sentrum for begivenhetene. Så mange av hennes dager har blitt påvirket av ting utenfor vår kontroll. Men akkurat denne dagen tok vi godt tak i og holdt fast. Den skulle få være bare hennes.
Før festen begynte, var det nok noen sommerfugler i magen. Heldigvis ble de rolige av den fine stemningen, og de lette vingeslagene opphørte fort.
Vi spiste mat og koste oss sammen, samlet for første gang på lenge. LilleD hadde blitt stor siden sist, og gjestene ville gjerne hilse på. Da fikk hedersgjesten litt pusterom, og kunne senke skuldrene enda litt til.
Etter hvert som lysene brente lenger ned og kakene la seg godt til rette i magen, ble snippen løsere og løsere. Til slutt var alt latter og røde kinn. Og er ikke nettopp dét tegn på en god dag, så vet ikke jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)