En søndag i september

Vi startet dagen rolig. Drakk kaffe, hørte på behagelig søndagsmusikk og lekte med lille D. Latteren rullet når ballen traff gulvet og spratt videre. Oh, lykke. 

Etter hvert trakk vi ut, ut i varmen som kom på gjenvisitt. 

M kjørte i gang takka, og serverte american pancakes til lunsj. Vi kastet jakka, nøt sommerens siste solstråler og drakk kaffe som  smakte ekstra aromatisk akkurat i dag. 

E gjorde seg etter hvert klar for fotballkamp. Det er noe med å finne rett fokus rett før det rister løs. 

I kampmodus. 

Siden kampen gikk på hjemmebane før det ble kveld, kunne hele familien være med. Lille D var publikum for første gang, og utviste stor tålmodighet. 

Til kveldsmat snackset vi spekemat vi har fått i bursdagsgaver...

...og kastet i oss en deilig omelett foran TVen. En passelig tilbakelent avslutning på en meget behagelig søndag. 

Enda et steg inn i førtiårene

I går fylte jeg 41 år, og det var en fin anledning til å innvie den nye bålpanna vår. Vi gikk for et sikkerstikk, og grillet pølser (som jeg ikke rakk å fotografere før de var ferdige og klare for servering...). 

Enkelt og godt -og helt supert å nyte ute på en dag som bød på nesten sommerlige temperaturer. 

Jeg fikk kake også. M disket opp med sin spesialitet, og alle hjerter gledet seg. 

Bursdagsgaver hadde jeg fått allerede til frokost. Denne boka passer perfekt nå som vi har fått oss bålpanne. Kanskje er dette året vi skal klare å forlenge utesesongen, og samle oss rundt flammene og noen gode matopplevelser. 

Høst får alltid skaperlysten til å krible litt ekstra i meg, og ofte rettes dette mot interiøret. Det trenger ikke å utarte til store prosjekter, små endringer her og der holder lenge. Jeg gleder meg til å skape et miljø for denne lampa...

...og dette teppet. Deilige farger som vil gjøre hjemmet høstlunt. 

Det å fotografere er også et kreativt frirom, og jeg har bestemt meg for å utfordre meg selv til å ta bilder der jeg må strekke meg og lære noe nytt. Jeg har ønsket meg slike fargebomber lenge, og ser for meg at jeg kan få noen spennende bilder -så sant jeg mestrer utfordringen, da...

Når jeg trodde dagen var fylt opp, all mat nytt og alle gaver pakket ut, fikk jeg en overraskelse til: nydelig grønt påfyll til hjemmet. Denne kommer til å gi mye glede inn i høsten og mørkere dager. 


...

Jammen ble det ikke atter en bursdag der kosen overskygget alderen. Skal det fortsette slik, kommer førtiårene til å gå aldeles strålende. 

Instagram i august: gylne overganger

1. En måned der høysommeren måtte vike for hverdagsrutinene. Samtidig var det en måned der hverdagen plutselig så litt annerledes ut og hverdagsrutinene derfor ikke var helt etablert enda. 

2. Vi laget ei liste over hva vi ville rekke å gjøre mens det enda var sommer. Utflukt til hytta var ett av punktene. Jeg gikk trilleturer, og sugde til meg sensommerinntrykkene underveis. Jeg forelska meg gang på gang i de vakre skattene mine. 

3. Vi kjente på å være midt imellom sommerens sjarmetappe og en høst som snek seg sakte innpå. Vi var nesten klare for å slippe det gamle og la det nye slippe til. 

4. Lille D ble stadig større. Ikke så stor at hun ikke kan ligge i bedside criben lenger, men så stor at hun har begynt med fast føde. Ikke så stor at hun ikke kan sove rolig i fanget lenger, men så stor at hun krever å få være med på det resten av familien holder på med. Tiden har det travelt. 

5. Jeg følte meg som en veldig heldig mamma. Unte meg noe det stod mitt navn på, koste meg meg mat servert av eldstejenta, moret meg med å matche klærne til lille D og meg, og fikk hjelp av minste til å gjøre husarbeid. 

6. Det var ikke helt slutt på de varme dagene enda, og vi benyttet anledningen til å kose oss med sommerlig mat. Samtidig visste vi at sommerferien gikk mot slutten, og vi prøvde å gjøre unna mer på to do-lista. Mamma kom som så mange ganger før med et lite gavedryss, og hverdagen fikk gullstøv på seg. 

7. Den siste helga før ferien var over, var vi invitert til barnebursdag på gården under regnbuen. Det kunne ikke bli annet enn eventyrlig flott. 

8. Så var det unektelig over for denne gang: M og E var tilbake i skolemodus, mens lille D og jeg holdt fortet hjemme. Hun fortsatte sin vei inn i en verden av fast føde, og elsket alt hun fikk smake på. Jeg for min del fikk tak i plommer, og glemte fort at sommeren var på hell. 

9. Jeg så meg ikke tilbake, og søkte mot alt det fine ved høsten. Jeg fant godfølelsen i dype jordfarger, myk velur og varme tekopper. Men aller mest fant jeg den ved å observere samspillet mellom den store og den lille. 

10. Høstens første loppis gikk av stabelen, og jeg omfavnet det med hele meg. 

11. Selv om høsten er velkommen, tok vi godt imot enda en sommerdag. Vi stekte lapper ute, og beskyttet oss mot de enda sterke solstrålene. Like etter fylte lille D et halvt år, og mammahjertet banket litt ekstra fort. Måtte jeg bare klare å være i tiden sammen med henne, nå som alt skjer så fort og alt er i endring. 

12. Og helt til slutt, et ubetalelig bilde av lille D. Så liten og så stor på samme tid. Så ny i verden, men så klok allerede. Og så hysterisk morsom å henge sammen med. Jeg gleder meg til å oppleve hennes første høst -sammen med henne og resten av gjengen min. 

Fotoutfordring i august: lightergnister

Jeg elsker makroobjektivet mitt. Å komme helt tett innpå noe og se detaljer man ikke ser med det blotte øye. Noen ganger trenger man litt ekstra lys for å fange disse detaljene, og da er blitzen kjekk å ha. Problemet er at jeg ikke helt har klart å avkode hvordan den fungerer enda. Innimellom får jeg det resultatet jeg hadde planlagt...

...og andre ganger skjer det rare ting. Her fikk jeg en spøkelseshånd -men endte likevel opp med et motiv som var ganske kult i seg selv. 

Jeg må bare fortsette å utfordre meg selv i selskap med blitzen. En dag er det kanskje jeg som mestrer den -og ikke omvendt...

Høstens første loppis

Loppissesongen startet med et brak, og jeg fryder meg. 

Kroppen har forandret seg mye etter svangerskapet, så denne gangen ble jeg trukket mot klesstativene. Jeg endte opp med noen blazere, et par skjorter, et skjørt med sitronmønster, ei skreddersydd ullbukse med deilig sleng og ei kåpe med fantastisk fall i. M fikk et par slips og lille D ei silkebukse som hun kan kose seg i når hun blir litt større. Prisen for hele herligheten? 100 kroner...

Til kjøkkenet kjøpte jeg en massiv bakebolle/bolle til vaffelrøre. Greit å ha noe skikkelig solid når man vet det skal brukes mye. 

Lille D er ikke klar for å gå enda, men tiden går så fort at det er greit å ha ei gåvogn i bakhånd. For plutselig er hun jo klar...

Jeg kjenner ikke  til dette maleriet av Picasso. Det var nok mest fargene og motivet som trakk meg mot det. Det er liksom så veldig der jeg er i livet akkurat nå...

Ei lita skål som ser ut som den har fått sølt vannmaling på seg måtte også med. Jeg ser for meg at den kan bli nyttig til ett og annet babygrøtmåltid framover. 

Jeg har egentlig vesker så det holder. Men det er noe eget med vesker i ekte lær, og da jeg åpnet denne og fant de små portemoneene inni, var all tvil som blåst bort. 

På loppis leter jeg ofte etter noe unikt og eget. Denne gangen fant jeg dette lille skrinet, laget i India. Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke det til enda, men jeg er sikker på at det vil komme til sin rett etter hvert. 

Mye i livene våre handler om mat, og jeg drømmer om at vi skal bli enda flinkere til å utforske og nyte. Kanskje kan disse formene gjøre det litt lettere å dra i gang tapasgilder?

Til slutt, i miljøbevissthetens tegn, et tøynett som kanskje kan erstatte noen handleposer i plast. 


...

Åh, som jeg elsker loppemarked!

Seks måneder gammel

Lille D har allerede vært med oss et halvt år. Og for et halvår det har vært! Hun kommuniserer med hele seg: lager lyder og hermer etter lyder, ler på ekte og hermeler, tar etter våre fakter, og både vinker og gir high-five. Når hun smiler, lyser hele ansiktet opp (og mammahjertet smelter før ørtende gang), og når hun er misfornøyd sørger hun for at det er tydelig for alle. 

Den siste måneden har hun lært seg å sitte, og hun kaster gjerne ball med noen når hun først sitter der. Hun har begynt å snu seg fra rygg til mage, og kan ligge en god stund slik dersom hun har noe å underholde seg med. Det er ingen tvil om at hun har oppdaget at verden er litt større enn først antatt. Hun vil gjerne orientere seg i den, og prøver å komme seg framover: rumpa opp og fraspark med beina. Om ikke lenge er hun plutselig veldig mobil...

Fra å være ganske liten og tynn en stund, har lille D nå blitt ordentlig god og rund. Nå har hun også begynt å spise fast føde, så det blir bare mer og mer baby å kose med. Så langt har hun prøvd grøt, blåbær, agurk, plomme, banan, brødskorpe, sviskemos og druer. Alt har falt i smak, og vi gleder oss til å utforske nye smaker sammen med henne. 

Alt skjer samtidig nå, og det er fort gjort å føle at babytiden renner litt ut av fingrene på en. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å være i det, være til stede i de gylne øyeblikkene og kjenne på at dette er fint. Nå.

Søndagssyssel

I går kom sommeren tilbake, og vi bestemte oss for å gjøre én av de tingene vi hadde planlagt i ferien men aldri fikk gjort. 

Takka ble tatt med ut, og M laget uendelig mange lapper. 

Vi dekte enkelt på i paviljongen. Oster, rømme, hjemmelaget plommesaft og et utvalg syltetøy, så var vi i boks. 

Så inviterte vi naboene på en smakebit, og noen minutter senere kom de tuslende ned bakken mellom de to husene. Så enkelt kan det gjøres, en sensommersøndag i august. 

Høstfølelse #5

Turene ut, som vil kreve varmere og varmere tøy. Belønningen man får: eksplosjonen av deilige, harmoniske farger, angen av dyp høst, frisk luft som blåser bort alle bekymringer og revitaliserer de positive kreftene.

#naturliglykke