Nå har han reist igjen. Mannen. Vi fikk ei helg sammen, og det var godt.
Nå sitter vi her og bare savner. Og av en eller annen grunn er det litt ekstra sårt å være på kjøkkenet.
Der står den siste kaffekoppen han rakk å ta før han måtte dra.
Minnene blir visst ekstra sterke på et kjøkken. Det er kanskje det rommet der man aller sterkest kjenner på hverdagen og lykken i den.
Vi har savnet så mye det siste halvåret at vi snart ikke har mer å gå på.
Det kan være godt å kjenne på den følelsen. Innimellom. Men nå er det bedre å kjenne på at vi snart skal slippe å savne mer. Og da blir et måltid med tre rundt det lille kjøkkenbordet ikke fest, men helt vanlig hverdag.
Skjønner godt at du savner mannen din. Min mann er ofte borte pga jobb, men ikke hver nuke. I går reiste han til GB og skal ikke komme tilbake før fredag natt.
SvarSlettHvet du hva? Jeg bare liker bloggen din!
Hilsen fra PillePalle