Årets vakreste loppiseventyr

Jeg har et oppheng i keramikk for tiden. Brukt er mer overkommelig en nytt, og jeg slo like godt til og kjøpte en hel familie. 

#keramikkrandoms

Litt politisk ukorrekt, men med en sentimental retroglans over seg. 

#helloafrica

Julefølelsen er så vidt vekket i meg, og med drømmer om vakkert dekkede høytidsbord, ble jeg inspirert til å betale en symbolsk sum for noen nye dekkefat.

#fintpåbordet

Her i hjemmet er vi alltid på søken etter nye, skjellsettende kaffeopplevelser. Kanskje en espresso av nykvernede bønner i en emaljekopp blir den neste store?

#kaffekjærlighet

Det er noe med dette Figgjo-designet. Det er så herlig naivistisk og enkelt, med akkurat den retroestetikken jeg faller for. Jeg blir rett og slett glad av det. 

#lottelove

Årets høst står for meg som ekstra fin, fordi den kom som en sval omfavnelse etter en het sommer. Jeg romantiserer over den, og vil helst nyte langkokt mat som metter lenge, servert i rustikke potter og kar, sammen med de jeg er gladest i. 

#slowliving

Pikedrømmen dør aldri. Å ha et fint skrin å legge de fineste smykkene i, for så å hente dem forsiktig fram ved de riktige anledningene, og behandle dem med akkurat passe mye ærbødighet.

#smykkefest

Fotoutfordring uke 42: opplyst fra tre sider

Én Lightbox, tre lyskilder, minimalt med skygger å gjemme seg i. 

Noen ting tar bare litt ekstra tid...

Kontoret vårt har stått halvferdig en god stund. 

Taket har stått der umalt, og ulike typer rot har blitt stuet inn etter behov. 

Likevel har vi hele tiden hatt bruk for rommet, og det har vært mye brukt. Spesielt når M leker seg med de ulike kreative prosjektene sine.

Jeg har lenge lett etter en stil som skal kunne binde rommet sammen. Det har vist seg å være vanskelig, for det er så mye ulikt som skal inn der. Fargemessig har jeg imidlertid nesten klart å lande på en kombinasjon av grønne nyanser og naturfarger. 

Rommet bærer nok også preg av at det har landet en og annen ting der som har sett sine bedre dager. Med skarpe kanter og skjøre bein står de tryggere her på kontoret. De er ikke kassert, fordi de har stor affeksjonsverdi for meg. Nettopp derfor er det ekstra fint å komme inn hit og føle på de gode assosiasjonene knyttet til dem. 

Ved pulten har det lett for å flyte over av viktige papirer, regninger og notater. Etter å ha investert i praktiske oppbevaringsløsninger, er det nå reelt å håpe på at vi skal klare holde kaoset litt mer på avstand. 

Kanskje ikke det mest estetiske kontoret, men etter litt tid i limbo har det i alle fall blitt et praktisk rom som fyller funksjonen sin. Og det er jo tross alt det viktigste. 

Så nært, men samtidig så langt unna

Vi har blitt flinkere til å ta vare på helgene. Til å bruke tiden de gir oss sammen. 

Vi dekker bord og tar oss bedre tid til gode frokoststunder. Vi snakker sammen og spiser. I den rekkefølgen. Vi deler tanker om det som ligger foran oss, og planlegger hvordan vi vil fortsette å bygge en trygg kjernefamilie også i framtiden. 

For meg blir helgene også en påminnelse om hvordan jeg håper vi kan klare å bruke tiden når fødselspermisjonen starter. Måtte den vare lenge og fylles av gode kvalitetsøyeblikk som overlever tidens tann. 

Helgene gir en egen godfølelse, en tilstand det er godt å være i. På mandag føles tilstanden langt unna. Helga er så nær, ferskt i minne og rett rundt et nytt hjørne, men allikevel så fjern. 

Akkurat samme følelse får jeg når jeg tenker på permisjonstiden. Den nærmer seg, det er stadig kortere ventetid igjen før vi får møte den lille i magen. Samtidig føles det så uendelig langt unna; det ligger enda mange hverdager mellom nå og det første møtet. Heldigvis vet jeg at vi for hver helgefrokost er et skritt nærmere, ei uke videre... 

Siden sist...

...har salongbordet fra IKEA måtte vike for et par runde loppisbord. 

Bordene passer sammen som hånd i hanske, noe jeg har gått rundt og visst lenge. Det var imidlertid ikke før nå jeg fikk overbevist M om at det var på tide å la IKEA-bordet vike.

De nye bordene er lavere enn bordet som stod der, så jeg følte jeg måtte matche dem med en annen stol enn den til nå foretrukne. 

Stolen som nærmest gir en klem til den som sitter i den, har absolutt ikke utspilt sin rolle. Den ble bare flyttet til andre enden av stua. Der fikk den et nytt sidebord til selskap, og plutselig hadde vi en lesekrok til. 

Nå har vi en lesekrok til hver av de voksne, og alle hjerter gleder seg. 

Med disse omplasseringene, fikk vi distribuert arealet på en annen måte, og plutselig så vi at vi at vi hadde plass til å supplere med ei ny hylle til LPene våre. Det var helt på sin plass, for det begynte å bli trangt for godsakene. 

Og sånn gikk det til at stua fikk en aldri så liten ansiktsløftning, uten at det var noe særlig planlagt. Det er nesten enda artigere enn når det er grundig gjennomtenkt og kartlagt, spør du meg.  

Fotoutfordring uke 41: objekter bak vannglass

Denne gangen med sesongens plommer. En annen gang prøver jeg kanskje med en klase bananer eller en fisk. Effekten blir forskjellig fra objekt til objekt, men uavhengig av hva det er, vrenger og vrir det seg og viser seg fram fra en ny og spennende side. 

Hverdagslykke

Når mannen overrasker med nybakt brød på en helt vanlig tirsdag. 

Fotoutfordring uke 40: high key

Når man lar lyset dominere, og det hvisker ut de harde kantene og svøper alt inn i et drømmeaktig skjær. 

September på Instagram: litt fest, men mest hverdag

1. Litt fest, mye fotball, mange drømmer og litt shopping. 

2. Det startet med min store runddag. Dagen jeg har fryktet i nesten et tiår, men som ble mindre farlig idet vi fikk fokus på nytt liv i stedet for det gamle. Sollyset kom fortsatt insisterende på besøk, og fortsatte å varme inn i høstdagene. Vi plukket gylne skatter fra naboens tre, og kokte oss både saft og syltetøy. Høsten omfavnet oss, og det var en lenge etterlengtet klem etter en kokvarm sommer. 

3. Bladene falt ute, mens de foldet seg ut inne.  Vi tok tilbake helgerutiner, og samlet oss rundt lange søndagsfrokoster. Jeg lekte meg med vannfarger, og M kom med overraskelsesblomster. Perfekt timing, siden jeg hadde en ny vase som måtte prøvekjøres.

4. Vi dro på bytur;  vi lot oss inspirere, og vi drømte oss bort. Vi fant fram litt tjukkere klær, så vi kunne nyte krispe høstdager uten ubehag. Rundt frokostbordet la vi planer for nær framtid. Vi er så spente på det som ligger foran oss. 

5. Aldri en høst uten fårikål. Årets gilde fant sted sammen med folk vi er glade i. Vi tok oss høstferie, og puslet med stort og smått (stort sett smått) hjemme. Og helt på tampen av måneden fikk jeg det for meg at jeg må ha en blomstermønstrete strømpebukse. Den drømmen tar jeg med meg inn i oktober...