Gullranka etter svigermor har fulgt oss i mange år, fra sted til sted, på flyttelass etter flyttelass. Hun er gammel, men sterk.
Det mystiske er at hun bare står der i den gamle jorda si og trives. Jeg har aldri potta henne om eller gitt henne næring. Og nå er jeg nesten redd for å gjøre det, i tilfelle hun er et vanedyr som trives dårlig med endringer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)