mandag 19. november 2018

Endelig ryddig pult


Pulten i stua har en litt utsatt posisjon. Det er der alle tingene som ikke har fått en fast plass enda havner. Ikke alle tingene får en dedikert plass umiddelbart, og kan derfor gjerne bli stående på pulten en stund. Over tid blir det flere og flere ting som holder hverandre med selskap, og før man vet ordet av det er pultflata knapt synlig lenger. 






Sagt med andre ord: pulten har lett for å bli en rotesone. Da frister det selvfølgelig mindre å sette seg ned ved den, og forefallende arbeid blir gjort på andre, improviserte steder. 






Men når jeg innimellom får ånden over meg og får tatt et kraftig ryddetak, faller jeg alltid for arbeidsplassen på nytt. Jeg elsker fargene, formene og materialene. Her er det godt å sitte. Måtte jeg bare klare å holde rotet unna riktig lenge denne gangen...

søndag 18. november 2018

fredag 16. november 2018

Sentimental markering


Da jeg var liten, pleide pappa å ta meg med på det lokale bakeriet på lørdager. Han drakk en kopp kaffe og fylte ut tippekupongen. Jeg spiste skolebrød og lyttet til de voksnes samtaler. 






Nå er det flere år siden han ble borte, men de gode minnene er fortsatt sterke. 






Hvert år på denne dagen markerer vi derfor bursdagen hans ved å sette oss ned sammen og spise hvert vårt skolebrød. Det oppleves verken svulstig eller kunstig, bare helt riktig og helt i tråd med minnene om ham.

mandag 12. november 2018

Lopper i bruk #3


I helga fikk jeg endelig prøvd ut keramikkserviset jeg kjøpte på høstens vakreste eventyr. Det norskproduserte settet oser av kvalitet, og har nok nærmest uendelig levetid. 









Farsdagskosen smakte fortreffelig i selskap med fatene og skålene, og jeg er overbevist om at vi kommer til å nyte flere gode måltider sammen med dette serviset i årene framover. 

søndag 11. november 2018

Farsdag


I dag startet dagen med gaver til den beste pappaen i verden. Det ble ingen frokost på senga (for M hater smuler i sengetøyet...), men et brett med små overraskelser gjorde jobben like bra. 









Vi dekket på til storfrokost, og kunne kose oss med nystekt surdeigsbrød, som ble ferdig akkurat idet vi nesten var forsynte. Heldigvis angret ingen på å ha tatt seg ei ekstra skive. Brødet smakte helt himmelsk. 






Dagen gikk videre slag i slag, og før vi visste ordet av det, var det blitt kveld. Da unte vi oss et ørlite stykke farsdagskake (som absolutt ikke var hjemmebakt), bare sånn for kosens skyld. 

Fotoutfordring uke 45: babytvillinger


I dag hadde jeg et spennende og utfordrende oppdrag: å fotografere nokså ferske tvillinger. Jeg har prøvd meg på nyfødtfotografering før, og var derfor kjent med hvilke utfordringer som kunne dukke opp. Men jeg har aldri øvd meg på å fotografere to stykk babyer samtidig. Det bød på helt nye utfordringer.









Det er sant at 1+1 er mye mer enn bare to. Når to par føtter og armer skal koordineres samtidig, kan litt av hvert skje. Nå blir det spennende å gå gjennom bildene og se om noen av dem er levedyktige utenfor Lightroom. 

fredag 9. november 2018

Det er helg!


Endelig er det helg igjen! Dager da vi tar oss tid til å trakte saktekaffe...






...og skjære opp rikelig med skiver av hjemmebakt brød. 







Vi koker egg...







...og setter fram det vi måtte ha av pålegg og tilbehør fra kjøleskapet. 






Så er det bare å nyte. Smakene, luktene og selskapet. Oh, lykke. 

søndag 4. november 2018

Fotoutfordring uke 44: flytende farger i vann




Litt konditorfarge, vann fra springen, en Lightbox og et makroobjektiv. Fine effekter, men det kunne blitt mer overbevisende om jeg hadde hatt en blitz også. Jeg tror jeg skal slenge det med på ønskelista mi til jul...

lørdag 3. november 2018

Soveromsdetaljer


Varmen i samspillet mellom det ferskenfargede sengetøyet og det gule teppet. 






Boka som har blitt et eget dekorelement. 






Bildene i blånyanser som alltid gir meg hvilepuls. 


Det rosemalte smykkeskrinet fra bestemor. 






Fiolinfikenen i vinduskarmen. 








Den enkle hylla med mye luft. 






Kjolen det er plass til å gro fram en fullvoksen gravidmage i. 






Taktiliteten i materialene. 






DIY-lampa jeg vet noen har lagt masse kjærlighet og tålmodighet i.






Lyset utenfra. 






 Blandingen av nytt og gammelt. 







Varmen i trematerialene. 







Det beroligende blå mot gylne toner. 

I dette rommet er det godt å være.

onsdag 31. oktober 2018

Instagram i oktober: intens høst og forsmak på vinter


1. Høsten var dyp og flammende, men mistet gradvis gnisten sin og måtte gi etter for en dusere fargeskala. 







2. Mat i fokus, både til kos og til hverdagsmåltidene. Verandasesongen ble pakket bort, alt unntatt noen lyspærer som vil fortsette å gløde for oss i den mørkeste tiden. Rommene tok gjenskinn av de gnistrende høstfargene på utsiden, helt til grenene hadde sluppet flesteparten av bladene sine. 








3. Vi tok en liten tur til storbyen, uten noen spesielle planer. Så deilig å slentre rundt i urbane omgivelser, for så å kunne vende tilbake til roen hjemme. 







4. M var sykemeldt en periode, og brukte noe av tiden til å finne overskudd. Mange av dagene kom jeg hjem fra jobb til lukten av nystekt brød. O lykke. Så rundet M 40, og vi feira med yndlingsbaksten hans. Avokadoplanten vi har dyrka fram lot seg ikke affisere av mindre lys og varme, og vokste seg mer vital enn noensinne. Det ble et kjøligere drag i lufta, og det fristet å surre varme høstfarger rundt halsen igjen.






5. Helgene kom med fortsatt fokus på måltider der det er god tid til å snakke sammen. Etter et svangerskap der mye har gått på sparebluss, har virketrangen kommet tilbake. Vi har malt, flyttet på møbler og lagt planer for videre oppussing. Jeg har det travelt, og vil helst gjøre alt med en gang... Midt i alt har jeg prøvd å stoppe opp, nyte øyeblikkene og overføre gode følelser til det lille livet i magen.










6. Den ene hverdagen har tatt den andre. Jeg har stelt med plantene mine, vi har sortert platesamlinga, spist måltider sammen og gått sammen på skolevei. Og for hver dag som har rullet forbi, har livsviljen i magen blitt sterkere. Det har vært spennende å begynne å bli kjent med frøet der inne. 







7. Oktober = lykke på Skrimloppa. Det slår ikke feil. Hvert år kommer jeg hjem med skatter jeg oppriktig føler beriker tilværelsen vår. 







8. Det ble enda litt kjøligere og mørkere, og vi prøvde å gjøre det høstlunt hjemme. Trærne slapp de siste bladene sine, og fargene bleknet omsider. Vi dro i barnedåp til den herlige tanteungen i nabohuset; jeg kjælte med magen og kjente på at det snart er vår tur. 






9. Sola hadde fortsatt krefter igjen, og kastet koselige skygger inn huset vårt. Den første snøen kom, dempet alle lyder og pakket verden inn i et slør av uskyld. Vi hyllet hverdagen gjennom staut husmannskost, og følte på at det enkle ofte er det beste. Til slutt ebbet måneden ut i Halloween. Foran oss ligger den litt anonyme november. Vi skal nok klare å fylle den også med hverdag, forventninger og tente lys.