Instagramjanuar 2019: ventetid

1. Det nye året kommer til å bli annerledesåret. Foreløpig går vi bare og venter på at alt 2019 er ladet med skal slippe fri. 

2. Så fort lommeboka tillot det etter jul, dro vi på IKEA for å forberede redebygging. Vel hjemme handlet det om å forte seg sakte. Tilpasse tempoet, stoppe opp underveis, ta vare på pusterommene. 

3. Med redebyggingen fulgte et behov for å skape orden, sortere, rense ut. Flere rom gjennomgikk små endringer for å få til dette. Vi sendte E på sitt første nyttårsball, og håpet på at premieren skulle skape varig gode minner. 

4. Ute snødde det uten stopp, og verden ble lysere og lysere. Vi tok vare på helgerutinene, og vi tok imot gjester. Midt i all hverdagen var det plutselig tid for permisjon. 

5. Dagene ble helt mine egne, og jeg kunne fylle dem med akkurat det jeg ville. 

6. Jeg tok opp kampen mot støvet, vasket og brettet barnetøy, leste magasiner mens jeg tok meg god tid til å lunsje, og stelte så godt jeg kunne med det grønne. 

7. Jeg nøt å være hjemme mens januarlyset kom på besøk gjennom vinduene. Men jeg satt ikke lenge stille; jeg måtte bli ferdig med en hel rekke prosjekter. Babyklærne kom på plass i skapet, stellebordet ble organisert, barnerommet er mer ferdig enn det var for noen uker siden, og det er redd opp til den lille ved siden av oss. 

8. Nå som vi er i ferd med å entre februar, kommer vi også til terminmåneden min. Måneden da ventetiden er over, og annerledesåret 2019 begynner for alvor.

Fotoutfordring i januar: high speed water droplets

Jeg klarer ikke helt å slippe tanken på at jeg en dag skal klare å fotografere sylskarpe bilder av dråper som treffer en overflate. I dag gjorde jeg et nytt forsøk, denne gangen med blitz. 

Det er fortsatt ikke sylskarpt, men jeg mener bestemt jeg er et hakk nærmere enn jeg var sist jeg prøvde meg på det samme...

[DIY] Uro

Jeg hadde en uro i neonfarger som hadde havna på lagerhylla i kjellerboden. Etter noen strøk med malingsrester i en farge jeg er mer komfortabel med i dag, bestemte jeg meg for at uroen absolutt kunne hentes fram fra glemselen igjen. 

Nå henger uroen på badet og blir forhåpentligvis et fint blikkfang for den lille som kommer snart. Dersom du vil se hvordan den så ut før den ble malt, kan du gå hit. 

Fredag: Sytti-tallet

Sjøen er blåsvart, og sneen taus, så stille at han tenkte at hvert enkelt snekorn hadde en stillhet i seg, slik at lag på lag av stillhet la seg ned på bakken og skapte alvor mellom menneskene. 

Ketil Bjørnstad -Sytti-tallet

Torsdag: Det blir aldri lyst her

Vi kjører fort, som om farer forsvinner fordi slutten nærmer seg. Slutten er et sted uten skog. Veien er en blindvei. 

Tina Åmodt -Det blir aldri lyst her

Onsdag: Usynlige hender

Ansiktet hennes forandret seg hele tiden, det falt aldri til ro, uttrykte aldri det samme lenge nok til at det fikk en form, samlet seg i noen trekk, ble et utseende.

Stig Sæterbakken -Usynlige hender

Tirsdag: Ennå er det tid

Lyset der ute er det samme som lyset her inne, jeg har ikke tent lampene. Dette huset hadde ikke trengt veggene, det er en del av landskapet.

Tora Ørdal Mikkelborg -Ennå er det tid

Mandag: Vår verden er dugg

Hva har skjedd og hva er eventyr?
          I bøkene blander alt seg. 
          Men kanskje har virkeligheten alltid vært sammensatt -og prøver vi å splitte den i to, vil det kanskje bli rifter på begge sider?
          På en måte liker jeg det, merker jeg. 
          For det gir meg lyst til å stadig lage nye skygger. 

Tor Åge Bringsverd -Vår verden er dugg

Rester

...

Klar for det nye året

Åh, herlighet, jeg er så klar!!! 2019: bring it on!

Å fortelle 2018 i tolv bilder

Januar 
Det nye året kom med de blanke arkene sin. Vi renset ut jula og tok de nye tingene i bruk. Vi var inspirerte og klare. Jeg bestemte meg for å gi meg selv ukentlige fotoutfordringer og E ga meg månedlige leseutfordringer. Det lå endringer i lufta, men ikke på en skummel måte. Vi fikk årets første tulipaner i hus, og begynte så smått å lengte mot lysere og lengre dager. 

Februar 
Det snødde nesten uten stopp, og vi måtte stadig ut og bekjempe mengdene. Vi måkte oss spreke, mens E lagde inspirerende snøengler. Det ble morsdag og fastelavn, og vi koste oss hele veien. Mamma gjorde seg klar til å flytte til storbyen, og vi spiste vafler sammen for siste gang i det lille huset ved skogkanten. Så ble det vinterferie, og vi dro til Berlin. Som alltid følte vi at dette, dét var den beste turen av alle. 

Mars
E utfordret meg til å bli mer kreativ, og vi startet opp hver vår Bullet Journal. Skolen begynte igjen, og vi tok elevene med på isbading og klatring. Jeg ble utfordret til å bekjempe veggen, og ble bitt av basillen. Jeg dro til Oslo på kurs, og fikk med meg fint faglig påfyll i innspurten av skoleåret. Vi dro på harrytur, fylte opp påskeeggene våre og fant fram til ferierytmen. Fjellet og hytta trakk oss til seg, og vi basket rundt i rekordstore mengder med snø, fikk røde roser i kinnene, og sovnet til lyden av sprakende flammer.

April 
Først måtte vi akklimatisere oss etter påske. Vi spiste opp de siste restene, og fant tilbake til hverdagsrytmen. M tok seg kjærlig av noen avocadosteiner, i håp om at omsorgen skulle gi avkastning på et seinere tidspunkt. Jeg tok turen over fjellet sammen med ei venninne, besøkte den koseligste bruktbutikken og spiste deilig suppe med hvetebakst til dessert. Våren boblet. 

Mai 
Lengre, lysere dager og  oppstart av ny fotballsesong. Vi stilte opp og var heiagjeng, både lokalt og på bortebaner. Vi ble ladet opp av rikelig med solstråler, og brukte overskuddsenergi til å pusse opp hos de nye naboene våre. Vi feiret 17. mai sammen med dem, og prøvde å slå rekorden i antall spiste is på en nasjonaldag. Varmen satte seg skikkelig, og vi levde mer og mer av livet ute. Grillmåltider, leskende drikke, duften av syriner og sval skygge i dagsenga på verandaen fylte plutselig dagene våre. Vi satset på utebursdag for E, og hun kunne vandre inn i tenårene med sol i ryggen og fregner på nesetippen. 

Juni
Måneden startet med et loppis utenfor sesong. Lykken var stor når vi fikk være nesten alene med skattene, fordi folk flest hadde valgt å nyte sommeren som for alvor hadde satt seg. Jeg lagde mitt blogginnlegg nummer 1000, og benyttet anledningen til å mimre. Vi spiste flere og flere måltider ute på verandaen, fulgte med på hvordan det begynte å spire i potter og kar som vi hadde plantet i, og gikk på avslutninger for både det ene og det andre. Plutselig var det skoleferie, og hvilepulsen satte seg for alvor i oss. 

Juli 
En uendelig rekke av hete soldager, der det eneste som kunne kjøle ned var is og bading i spreder. Vi besøkte den lokale matfestivalen, og dro på Kongsbergjazzen. Babyen vi hadde ventet på i nabohuset meldte sin ankomst, og vi rakk akkurat å hilse på den før vi reiste på ferie til Berlin. Der levde vi som lokale i egen leilighet, og nøt den litt roligere rytmen i Prenzlauer Berg. E fikk vite om frøet i magen, og måtte venne seg til tanken på å skulle bli storesøster. 

August
Måneden var kokvarm, og med en liten hemmelighet i magen var det vanskelig å holde maska. Alt gikk sakte, og alt måtte gå på sparebluss. Plutselig ble det taktskifte: skoleåret begynte igjen, og E ble ungdomsskoleelev. Vi kunne endelig dele nyheten vår, og alt føltes litt lettere. E og jeg dro på Markus og Martinus-konsert for å sørge for litt mor-datter-kvalitetstid før tre blir fire, mens M og jeg gikk små spaserturer i den enda lune høstlufta. 

September
Måneden startet med at M og jeg feiret oss selv: 2 X 40, hipp hurra! I anledning runddagen unnet vi oss konfetti og mengder av kaker. Naboens hage bugnet av plommer, og vi fikk lov til å forsyne oss rikelig. Vi kokte syltetøy og saft, og følte oss ganske voksne. Så spiste vi fårikål og nøt høstens svalhet og fargesprak. 

Oktober 
Vi nøt høsten, og spiste mye hjemmebakt brød. Stua fikk en liten ansiktsløftning ved hjelp av litt ommøblering og noen nye blikk. M fylte 40 år, og den fine babyen i nabohuset ble døpt. Lange helgefrokoster ble en del av rutinene våre igjen, og vi følte vi tok tiden vår tilbake. Med nytt overskudd fikk vi endelig orden på kontoret. Vi dro en tur til Oslo, bare fordi vi hadde lyst, jeg fikk med meg høstens loppishøydepunkt, og årets første snø la seg for en stakket stund. 

November 
Vi fortsatte med de lange hjemmefrokostene og de lune brødskivene. Jeg tok på meg fotooppdrag med å forevige små tvillinger, og fikk kjenne på at to i sannhet er dobbelt så mange som én. Farsdagen kom, og vi passet på å feire M. Vi fløt videre på et overskudd, og pusset opp det som i løpet av vinteren 2019 skal bli barnerom. Måneden ble en limbomåned, med mye tåke og tett mørke, men når vi etter hvert startet med juleforberedelser, fikk alt hverdagsglitter over seg. Vi fikk de første sviblene i hus, og stemningen begynte på bygge seg opp mot måneden som mer enn noen annen klarer å bringe fram kiling i magen. 

Desember
Dagene gikk slag i slag, fra julemesse i starten av måneden, via tenning av adventslys, den første svibelangen, julegaveshopping og tilhørende innpakking, baking og pynting av pepperkaker, lussekatter, julebrød og andre nødvendigheter, til de siste dagene, der det handler om å bli ferdig i tide, men ikke miste grepet av kosen midt i alt stresset. Det ble julaften med sine tradisjoner, og romjulsdagene fulgte hakk i hel, den ene dagen mer avslappende enn den andre. Vi dro på en liten teaterutflukt til Oslo, men holdt oss ellers hjemme. Her har vi ruget og gjort oss klare for det som ligger og venter på oss et bittelite stykke inn i det nye året. Det er ikke mange uker igjen nå før vi tre blir fire...