September på Instagram: litt fest, men mest hverdag

1. Litt fest, mye fotball, mange drømmer og litt shopping. 

2. Det startet med min store runddag. Dagen jeg har fryktet i nesten et tiår, men som ble mindre farlig idet vi fikk fokus på nytt liv i stedet for det gamle. Sollyset kom fortsatt insisterende på besøk, og fortsatte å varme inn i høstdagene. Vi plukket gylne skatter fra naboens tre, og kokte oss både saft og syltetøy. Høsten omfavnet oss, og det var en lenge etterlengtet klem etter en kokvarm sommer. 

3. Bladene falt ute, mens de foldet seg ut inne.  Vi tok tilbake helgerutiner, og samlet oss rundt lange søndagsfrokoster. Jeg lekte meg med vannfarger, og M kom med overraskelsesblomster. Perfekt timing, siden jeg hadde en ny vase som måtte prøvekjøres.

4. Vi dro på bytur;  vi lot oss inspirere, og vi drømte oss bort. Vi fant fram litt tjukkere klær, så vi kunne nyte krispe høstdager uten ubehag. Rundt frokostbordet la vi planer for nær framtid. Vi er så spente på det som ligger foran oss. 

5. Aldri en høst uten fårikål. Årets gilde fant sted sammen med folk vi er glade i. Vi tok oss høstferie, og puslet med stort og smått (stort sett smått) hjemme. Og helt på tampen av måneden fikk jeg det for meg at jeg må ha en blomstermønstrete strømpebukse. Den drømmen tar jeg med meg inn i oktober...

Fotoutfordring uke 39: nylonportrett

Har man ei avlagt nylonstrømpebukse, kan man bruke den til å skape soft fokus og varme farger. Alt dras ut og blir litt drømmeaktig, og ingen kanter er spisse. 

Leseutfordring i september: Den beste boka du noensinne har lest

Jeg har lest mange gode bøker i mitt liv. Men denne står i en særklasse. Den skaket ved noe i meg, og ristet noe løs. Det var denne boka jeg bare måtte dykke ned i og skrive hovedfagsoppgave om. 

Elefantane er svært sørgmodige dyr. Elefantane liknar sommarfuglar når dei viftar med øra, men dei er altfor tunge til å lette. Etter kvart forstår elefantane at dei ikkje greier å sleppe unna, og så går dei bort til kyrkjegarden for å legge seg. Menneska forstår ikkje at det er umogeleg å sleppe unna. Menneska strittar imot så lenge dei berre maktar. 

Carl Frode Tiller -Skråninga

Det spirer og gror...

...både i blomsterpottene og i magen min. 

Å gjøre det beste ut av det man har mens man spinner videre på drømmene

Vi drømmer om å kunne gjøre litt større inngrep i noen av de mest slitte rommene i huset vårt. Badet vårt er et at de rommene som er sårt trengende. Men mens vi venter på at muligheten skal åpne seg, har vi prøvd å gjøre det beste ut av det vi har. 

Vegger og gulv har fått seg hver sine strøk med maling. Servanten med sår etter et gammelt uhell har blitt byttet ut med en rimelig løsning fra Ikea. 

Det veldig enkle servantskapet har vi piffet opp med knotter fra et gammelt garderobeskap som for lengst har tatt sin siste reis til søppelfyllinga. 

Ei forgylt hylle fra Søstrene Grene gir badet litt mer glamfaktor. Den står godt sammen med de arvede småspeilene med samme gylne glød. 

I tillegg til de gylne fargene, går det i trematerialer og grønt. Og midt i det hele er det plass til litt maksimalistisk, romantisk tilsnitt. 

Rommet har ikke noe eget lysinnfall, men noen stiklinger trives heldigvis, og gir et snev av botanisk følelse. 

En rimelig skjenk fra Jysk fungerer som avlastning for ting det ikke er plass til i servantskapet. Selv om badet er lite, har vi klart å trylle fram nok oppbevaringsplass til våre behov. 

Badet er smalt, men med bevisst speilbruk på motstående vegger, har vi skapt en illusjon av mer dybde. Dermed har vi også klart å frambringe en større romfølelse. 

Oppsummert kan vi definitivt leve med dette badet. Men vi fortsetter å spinne videre på drømmene om å skape noe som er helt nytt og helt vårt eget, nesten helt uten kompromisser. 

Fotoutfordring uke 38: regnbuetekst

...

Fotoutfordring uke 37: regnbuelys

Litt alvorlig, men med hele spekteret av regnbuen i seg. 

Fotoutfordring uke 36: Dark Food Photography

Etter mye plommestyr i går, måtte jeg i dag sjekke ut om produktet var fotogent...

Den store plommeuka

På søndag trasket vi opp skråninga bak huset vårt, til vi kom til nabohagen. De rause naboene lot oss plukke med oss ubegrenset av plommer fra et bugnende tre. 

Plommene ble lagret mørkt og kaldt mens vi ventet på at det skulle bli helg på nytt. Vi småsmakte på dem i hverdagsnistepakka, og kunne konstatere at årets avling var ekstra saftig og søt. 

Etter veiing, rensing, koking, søting, siling og diverse annet sitter vi nå igjen med rikelig med både syltetøy og saft, som vi kan kose oss med langt inn i neste år. Høsten, altså. 

Bursdag for godt voksne

På søndag pyntet vi til bursdag. M og jeg skulle feire at vi runder førti begge to denne høsten. Vi dekte på til lunsj, og inviterte familien til bords. 

Mens vi lot maten sige, åpnet vi gaver. Vi fikk mye fint, og de første babyrelaterte tingene dukket opp. Smått, søtt og nesten uvirkelig. 

Etter litt strekk og tøy, satte vi oss til bords for å spise bursdagskaker. Så mange fine folk: den yngste åtte uker og den eldste 62. Det blir så fint liv rundt bordet når generasjonene samles på den måten.

Helt til slutt kostet vi på oss litt konfetti. Det er jo ikke hvert år man har runddag...

Fotoutfordring uke 35: bursdagskonfetti

Å prøve å fange både uttrykkene og konfettien i akkurat det rette øyeblikket.