Let´s do 52/48: Sparkles

Naturens eget fyrverkeri: solstråler i frost. 

#letsdo52

#sparkles

 

Adventskalender med vri

Den har hengt der siden i går kveld, årets adventskalender. I år prøver vi en ny variant: én gave til liten og én gave til stor hver søndag i advent. Da blir gavene litt færre, men også litt større.

Båndene er fargekodet, så det skal være tydelig hvilken gave som er til hvem. 

I dag tidlig var det premiere, og storesøster fikk ansvaret for å løsne de rette gavene. 

Spenningen var nok aller størst for lillesøster, som fikk åpne sin aller første kalendergave. Oh, førjulslykke!

 

Voksen

Fine, sterke, modige, vakre jenta vår som har blitt voksen. Så rart hvor fort tiden har gått. Og for en god jobb vi har gjort. 

 

Let´s do 52/47: Face

Ukas utfordring inviterte til et portrettbilde, men jeg ville gjerne gjøre noe litt ekstra ut av det. Jeg bestemte meg for å prøve colour gel pohotography.

Jeg lysisolerte et rom, satte opp en svart bakgrunn og rigget til en softbox som jeg dekket med fiolett silkepapir. Deretter limte jeg blått silkepapir på blitzen. 

Så eksperimenterte jeg en del med vinklinger og avstander. Noen bilder fikk et tydelig preg av de to fargene, mens andre ble mer monokrome. 

 

Alt i alt ble ble det likevel mange fine fargeflekker og spill mellom skygge og lys. Dette var skikkelig artig!

#letsdo52

#face

Let´s do 52/46: View

Jeg grublet en stund på ukas fotoutfordring, og hadde egentlig landet på at jeg ville ta et tåkebilde. Dessverre ble dette med timing vanskelig, og til slutt rant sanda ut. 

Istedet for å tenke stort og utover, tenkte jeg at det kan være vel så spennende å kikke innover, i små, skjulte univers.

Jeg henta fram ei gammel dekorasjonskule i glass som jeg ville prøve å  fotografere gjennom. Jeg tenkte at luftboblene kunne komme til å gi illusjonen av vann, og grublet meg fram til en scene som kunne foregå i det våte element. Siden jeg ville skape illusjonen av å titte inn i et skjult mikromiljø, tenkte jeg at scenen like gjerne kunne være fiktiv. Det måtte bli havfruer!

Jeg fant en passende motiv som jeg brukte som skjermbilde på Macen. Deretter prøvde jeg meg fram med avstand og vinkler. Til slutt hadde jeg i noen små, flyktige øyeblikk klart å fryse fast en og annen havfrue. 

PS: Ingen havfruer ble skadet i forsøket. 

#letsdo52

#view

 

Voksenfest

Lørdag for en uke siden var det endelig hennes tur til å stå i sentrum for begivenhetene. Så mange av hennes dager har blitt påvirket av ting utenfor vår kontroll. Men akkurat denne dagen tok vi godt tak i og holdt fast. Den skulle få være bare hennes. 

Før festen begynte, var det nok noen sommerfugler i magen. Heldigvis ble de rolige av den fine stemningen, og de lette vingeslagene opphørte fort. 

Vi spiste mat og koste oss sammen, samlet for første gang på lenge. LilleD hadde blitt stor siden sist, og gjestene ville gjerne hilse på. Da fikk hedersgjesten litt pusterom, og kunne senke skuldrene enda litt til. 

Etter hvert som lysene brente lenger ned og kakene la seg godt til rette i magen, ble snippen løsere og løsere.  Til slutt var alt latter og røde kinn. Og er ikke nettopp dét tegn på en god dag, så vet ikke jeg...

 

Pynting til voksenfest

For ei uke siden brukte vi hele ettermiddagen og kvelden på å gjøre i stand til voksenfest. I vår bestemte E seg  for å melde seg av den kirkelige konfirmasjonen, og samtidig var vi for sent ute til den borgerlige. Da bestemte vi oss for å markere overgangen med vår helt egen voksenfest. Så kom corona, og alt lot vente på seg. Vi holdt imidlertid fast på at vi ville gjennomføre før jul, og bestemte oss på ganske kort varsel for en dato og et lite selskap. Mens dagen nærmet seg, eskalerte coronasituasjonen rundt i landet, og vi telte på knappene. Det ble til slutt voksenfest, men med fokus på smittevern. 

Ute er det full høst enda, og for å bygge på det uttrykket valgte vi tørkede blomster i stedet for nysmittede. 

E har valgt seg Nordlandsbunad som sin bunad, og hun ønsket at vi skulle pynte i farger som matchet den. Vi lette etter dekorasjoner i den blå grunnfargen, samt høstlige nyanser plukket opp fra broderiet. 

Vi investerte også litt i en skikkelig ballongguirlander, som strakk seg over hele langbordet. Også denne var satt sammen for å matche bunaden. Heldigvis kom jeg over en ferdig sammensatt pakke som traff behovet vårt.

Bordkortene fikk noen skvetter med blåmaling på seg, og malingspapp ble krøllet og lagt som ei midtstripe på bordet for å forsterke den litt rustikke høstfølelsen. De minste fikk en liten ekstra overraskelse på tallerkenen sin, så de hadde noe å ty til hvis voksenpraten skulle bli for overveldende. 

 

Vi fikk leie servicebygget på det lokale bygdetunet. Nytt, men med den gode tyngden. Det ble en flott ramme rundt det høstlige temaet vårt. Neste gang vi samles, håper vi bare vi kan sitte litt tettere og sprite litt mindre...

Rimelig oppfriskning

Jeg har i ønsket om litt fornyelse rundt meg igjen tydd til malingsspannet. 

Utgangsdøra vår var svært slitt, etter hard bruk gjennom tre generasjoner. Jeg ga den noen strøk maling, og nå er den plutselig ikke akterutseil lenger. 

Med et nytt speil og litt ommøblering på dekorasjonene, føles det jammen som hele gangen har fått en miniminimini-makeover. 

Nå klør jeg i fingrene etter å male litt mer. Jeg må bare finne en ledig flekk først...

Fargekode: 9938 Dempet Sort NCS S8500-N

 

Ballonglykke

Fra en søndag der høstsola fortryllet landskapet, og godfølelsen fra dagen før satt igjen til helt ytterst i fingerspissene. 

Vi hadde oppgaver og forpliktelser, men satte tiden på pause og lekte oss bort en stakket stund. 

Latteren satt løst hos både små og store, bare avbrutt av plutselige smell fra ballonger som fyrte av en siste salutt for seg selv. 

Etterpå var det så mye lettere å få jobben gjort, med godt gjennomluftede hoder, boblende latter i magen og høstkinn som gradvis ble røde i varmen innomhus.