Instagram i januar. Lunt. Hjemme.

1. Januar. Måneden som er full av spor etter det som nettopp var, men som samtidig insisterer på å være ny og annerledes, med en helt egen kraft. 

2. Julen ble plukket bort, og det som hadde vært pakket inn under treet ble en del av de blanke arkene. Hverdagen satte seg i oss igjen, med sine lukter, lyder og rutiner. Men enda var det noen små rester av høytid igjen, som vi vernet godt om. 

3. Tomrommet etter de velduftende juleblomstene ble fylt opp av krispy, fargesprakende tulipaner. Vi prøvde oss som hønsebarnevakter, og spiste kortreiste egg til den store gullmedaljen. M eksperimenterte med vegetarretter på kjøkkenet, og vi følte at vi var ganske flinke til å fylle inn på de blanke arkene. Litt ekstra godt føltes det når det grønne igjen viste tegn til å trives og gro, etter en liten dvaleperiode. 

4. Vi var mest hjemme, og holdt de gode hverdagsrutinene i gang. Varmt sitronvann før frokost, fletter til kvelds, måltider sammen og kvelder med total avslapping, skjermet for stress og krav. 

5. Den ene dagen rullet behagelig over i den andre, men tulipanenes stadier viste at tiden gikk. Vi vernet om kosen, selv når det ble travelt igjen og en termin skulle avsluttes. Midt i det høye tempoet var det ren meditasjon å se hvordan snøen lavet ned i sin rolige standhaftighet. Sjelefred. 

6. M sørget for hverdagsluksus med jevn forsyning av hjemmebakt brød. Mamma inviterte til koselige søndagsmiddager i den vesle stua si, og vinteren fortsatte å pakke alt inn i en sval lunhet. Vi passer på å verdsette disse middagene litt ekstra mye, nå som vi vet at det ligger endringer i lufta, og at det er på tide å snu timeglasset igjen når vinteren har gitt tapt for våren. 

7. Kvalitetstid sammen, alle tre. Vi har prøvd å ta bedre vare på åpningene, når de byr seg. Samtidig rom for alenetid med musikken og ordene. Dagene har blitt lengre og lysere. Vi har ladet. Vi er klare for å vende blikket litt mer utover i måneden som kommer. 

Instagram mm #2

Minner om en varm sommer og rocke- og jazzimprovisasjon på en trang scene i en liten innlandsby. Den evige fascinasjonen for punkelegenden Patti Smith: livet, musikken, kunsten. Det beste fra to verdener: drivet i rytmene og styrken i ordene. 

En fin søndag

Dagen startet med rikelig med kaffe og god tid til å fortape seg i og fullføre ei godbok. 

I mellomtiden puslet M på kjøkkenet, og sørget for hjemmebakt brød den kommende uka. 

Et sted mellom frokost og lunsj spiste vi frokostlunsj. Med nybakt brød, enda mer kaffe og insisterende sollys som følgesvenner. 

E og jeg begynte på en skikkelig rydderunde i klesskapene, og siden vi har nesten samme størrelse nå, ble det et litt improvisert bytteparty ut av det. 

M og jeg eksperimenterte med hver våre fotoeksperimenter. 

Mamma forærte meg denne hjemmestrikkede genseren, i den herligste fargen og det mykeste garnet. Denne kommer til å bli meg kjær. 

Plutselig hadde vi puslet bort så mye av dagen at mørket hadde senket seg. Vi spiste middag og gikk etter hvert inn i kveldsmodus. 

Ingen søndag uten litt ekstra kos. Vi ordnet oss med enda ei kanne med presskaffe og koste oss med noe restebakverk vi fant i fryseren. 


...

Og sånn fyltes dagen opp, av fine små ting som til sammen skapte den gode søndagsfølelsen. 

Fotoutfordring uke 4: bobler i vann

Da makrofotograferingen fanget et mikrokosmos. 

Randoms fra en lørdag i januar

Lampa fra bruktmarkedet i Berlin. Om litt under en måned er vi der igjen. 

Bildet jeg aldri blir lei av å se på. Vakreste BB. 

Den nydelige kombinasjonen av betong, tre, lær og forsiktig grønn. 

Et nytt motiv å hvile blikket på i TV-stua, i fin harmoni med fargene som allerede bor der. 

Spor etter ei kreativ fargeleggingsøkt for mor og datter. 

Den herlige 80-tallsskatten jeg fant i en bruktbutikk, og fargene som gjør meg varm til helt innerst. 

Den fantastisk myke strikkegenseren E fikk i julegave. Kanskje sniklåner jeg den hvis fristelsen blir for stor...

Det svarte glassbordet som speiler tingene så de blir dobbelt så vakre som de var i utgangspunktet. 

Hendene, som holder så varlig rundt den skjøre, grønne planta. 

Lag på lag med ting jeg har samlet meg i løpet av det siste året, og som det nå føles som jeg aldri kunne klart meg uten. 

Avleggeren som vokser og trives, helt uten at jeg trenger å gjøre noe for det. 

Glassklokka som skifter ham, alt etter hvilket humør den er i. 

Boka som får magen til å rumle og estetikeren til å drømme seg bort.

Vinylplater som snurrer og sender lydbølgene sine rundt i husets ulike rom. Enten musikken høres nært eller fjernt, skaper den den gode lykkefølelsen hos beboerne. 

TV-stua, som ligger der helt innerst, og inviterer til helgekos i dens myke favn. 


...

Randoms fra en lørdag i januar. 

Instagram mm #1

Den frodige monsteraen jeg møtte på i en landsby i Tyskland. Den deilige rosafargen den lente seg døsig mot. Vissheten om at helga er rett rundt hjørnet, og at vi skal spise deilige ting med avocado i. Lykkefølelsen når mamma kommer med ei gave på døra, og den er så fin at jeg har lyst til å umiddelbart finne en anledning til å pynte meg og være fin dame. 

Fra ekstreme påkjenninger til balanse

En ny termin på skolen er avsluttet, og i dragsuget etter en ekstremt stressende innspurt, er det litt vanskelig å finne den rette hjerterytmen igjen. 

Da prøver jeg å gjenoppdage arbeidsplassen min, og hvor høyt jeg verdsetter den. Den litt uformelige ullputa og fellen det er så godt å stryke hånda over. 

Notisbøkene, som brukes til hvert sitt formål, og som rommer ord for ulike anledninger. Den gylne fjæra som minner meg om kiling og lek og alt som er ukomplisert. 

 Det lune i jordfargene, og det taktile i elementene.

Joda, her skal det fint gå an å finne tilbake til gjennomsnittspulsen igjen, der man er akkurat passe konstruktiv. Men først: tillate meg å ha total hvilepuls noen dager, og kjenne på følelsen av å ha null ventende rettebunker...

Fotoutfordring uke 3: smoke photography

Jeg fant fram røkelse fra studiedagene, og prøvde å fange de flyktige bevegelsene røyken gjorde. Mønstrene ble fantastiske, men resultatet ble litt kornete, siden jeg hadde for dårlig lys. Uansett var det lærerikt  å strekke seg, og gjennom å prøve, skjønte jeg hva jeg trenger for å få det skikkelig til neste gang. 

Én uke gamle tulipaner

Forrige fredag kjøpte jeg en bukett med tulipaner. Denne helga synger de på siste verset, men samtidig er det akkurat nå de er på sitt aller vakreste. 

Fascinerende livsbejaende.