Detaljene jeg elsker i en kontekst: finstua

I alle rommene våre er det noen detaljer jeg setter ekstra pris på. I finstua er det TV-bordet jeg har overtatt etter bestemor og bestefar, som begge er borte nå. Det er litt skrøpelig, og absolutt ikke eksklusiv, tidløs design. Men det gir meg gode assosiasjoner, og da blir det et godt møbel for meg. 

I den større konteksten blir det kanskje litt borte, men for meg er det en viktig stemningsskaper, der det står og balanserer litt på skakke, helt i kanten av rommet. 

Tid for ...hygge

Varm drikke, gjerne en te som man må vente en stund på mens den trekker ferdig. 

Kvalitetstid i sofaen, med det varme pleddet med navn etter plassen jeg bor på og ei bok av en favorittforfatter. 

Morgener der man kommer på at det ikke er pålagt å hoppe rett i fornuftige klær. Man kan forlenge morgenstemningen  med en myk kimono, og tillate seg å bli langsomt og gradvis kjent med den nye dagen. 

Vinyl og ekkoet av mange gangers gjennomlytting i den uregelmessige knitringen. Lunheten og den varme følelsen som nesten kan sammenliknes med å fyre opp i hyttepeisen. 

Små flammer som danser lett idet man blar om i boka eller strekker seg i velvære.


...

På torsdag er det tid for hygge. 

Torsdag: Ingenting om mørket

Om dagen var lyset en bue, som vokste når jeg nærmet meg. Men om natta var det ingenting som åpnet seg, slapp meg gjennom. Bare nytt mørke. 

Merethe Lindstrøm -Ingenting om mørket

Instagram i desember: lykkelykkelykke

1. Årets desember var så genuint god. Den gode nedtellingen, de meningsfulle gavene og den ekte gleden. Jeg ble nyforelska i fenomenet jul. 

2. Vi startet desember med en full pakkekalender, adventsstake, svibler og kaldt og deilig vintervær. 

3. Julepynten ble plukket fram litt etter litt, noe tradisjonelt, noe nytt av året. Vi var tidlig oppe og nøt fargene på desemberhimmelen. Over morgenkaffen ble dagene fylt opp av overskudd og gode forventninger.

4. M kom hjem med en nydelig bukett roser. Jeg kledde meg i varme, myke plagg og klarte å nyte øyeblikkene i stedet for å halse etter dem. Jeg bandt en krans og ommøblerte litt forsiktig for å lage mer plass til lille D. 

5. Jeg fotograferte bilder til adventskalender, pyntet til jul og prøvde å holde tritt med en stadig mer selvstendig og nysgjerrig baby. Jeg hadde akkurat nok å gjøre. 

6. E lagde middag til oss alle, og hjalp til med å få hverdagskabalen til å gå opp. Vi bakte pepperkaker, og lille D var med. Jeg kombinerte stjernebretting med chai-te, klementiner og pepperkaker. Ekte mindfullness. 

7. Det ble færre og færre dager igjen til julaften, og tempoet økte. Vi dro på førjulsbesøk til mamma, gjorde unna noen byærender, bakte mer og pyntet mer, samtidig som vi tok oss tid til å nyte vinteridyllen. Jeg følte at vi var midt i et Lindgrenunivers, der alt var akkurat som det skulle. 

8. Vi rakk et lite juleverksted og julelunsj hos gode venner også. Det holdt hardt å bli ferdige i tide, men på lillejulaften tok vi oss likevel tid til å lete etter mandelen i grøten. Jeg ble den heldige finneren i år. 

9. Det ble endelig julaften, og alt gikk slag i slag, som det pleier å gjøre. 

10. Det fantastiske vinterværet holdt, og vi passet på å gå ut og få oss frisk luft. 

11. Romjulsdagene kom og gikk. Vi var mest hjemme, og vernet godt om den riktige julefølelsen. 

12. Med ett var uka gått, og nyttårsaften banket på døra. Vi laget en barnevennlig versjon, med tidlig middag og stjerneskudd før kveldsmat. Ikke lenge etter at det nye året var ringt inn, lå vi alle på lading, klare for et nytt år.

Romjulsdryss 2/2

Den lille miniatyrverdenen som har fascinert lille D så veldig. 

Det svale soverommet og den enkle pynten i vinduskarmen. Sjelefred. 

Den nydelige notisboka som M kan bruke til å notere innfall og ideer i det nye året i. Det pleier å være mange av dem, så det kan være fint å arkivere dem et sted før de blir borte for vinden. 

Boktreet som E brettet for mange år siden, og som det alltid er like fint og nostalgisk å ta fram fra juletreeskene. Hun har blitt så stor, samtidig er det ikke lenge siden hun hadde plass på fanget mitt.

Rester av nedtelling og rester av gaveåpning. Koselige minner om forventninger som ble innfridd. 

Årets rosa juledetaljer. 

Ms julevisdomsord. 

Assosiasjoner til svensk 1800-tallsjul. Vi har laget mer og mer rom for det nostalgiske; det er det som skaper den godmagiske julefølelsen. 

Julestjerna jeg ikke kjøpte i fjor, men som jeg gikk og tenkte på i månedsvis etterpå. I år ble den min. 

Tulipanene som peaket på akkurat rett tidspunkt. Vakrest like før det er over. 

Deilige hjemmedager, med lange lunsjer, iskaldt og snørikt vintervær, familie, liv og leven. Det har romjula vår handlet om, og selv om vi ikke visste hvilke dager vi ønsket oss i år, ble de akkurat som de måtte være.