Let´s do 52/22: Everyday

Å stoppe opp i hverdagen og virkelig legge merke til det som bare er der, som en liten del av det store bildet. 

Et perfekt formet blad. 

Sola filtrert gjennom løvet, og gullstøvet som danser i scenelyset. 

De små, varme øyeblikkene. 

Håret som krøller seg i nakken i den fuktige varmen. 

Den oversette skjønnheten i en løvetann. 

Livet under parasollen. 

#letsdo52

#everyday

Maibarn

I går feiret vi at vi har en fersk femtenåring i hus. 

En femtenåring som har klart transformasjonen fra å være enebarn til å bli stor storesøster helt mesterlig. LilleD ser så opp til henne, og kunne ikke hatt noe bedre å strekke seg etter. 

 
På dagen hennes var vi for første gang på lenge sammen med storfamilien. Det var endelig grønt lys, og denne gangen var det ekstra godt å sitte rundt bordet. Det har nok vært sunt å lengte. 

LilleD var stor, og fikk kose seg med nesten det samme som resten av gjestene. Flaks at bursdagsbarnet hadde ønsket seg en meny som passet flere ganer. 

Vi spiste, skravla, lo, sang bursdagssang og blåste ut lys (til og med for to, siden vi hadde en bonusgjest som snart har bursdag også). Kaffetrakteren ble kjørt flere runder, og vi ble sittende helt til vi av naturlige årsaker måtte avslutte. Verden føltes endelig som den var på vei tilbake til normalen. 

Til slutt avsluttet vi det hele med en skikkelig partykonfetti. Og plutselig var dagen blitt et snipp, snapp, snute, et minne verdt å ta vare på. 

Let´s do 52/21: Something old

Litt vekster fra i fjor, en blackboks, lysinnfall fra vinduet på én side og en vase fra loppemarked. 

#letsdo52

#something old

Fredag på lørdag: I svart

En sånn dag der det trygge og forutsigbare blir revet brutalt vekk under beina dine, og framtida ser lite forsonende ut. Jeg har kjent lenge på at noe annet må skje, og den nye situasjonen har framtvunget en aktiv søking inn i det ukjente. Jeg ser ikke løsningen enda, men styrer etter lyspunktene der framme. På en eller annen måte kommer vi oss gjennom den svarte substansen. 

Torsdag på fredag: Kontinental kaffe

Samfunnet åpner, men vår favorittplass i verden, Berlin, er fortsatt veldig langt unna. 

Jeg bøter på savnet ved å drikke det som føles som en kontinental kaffe; en kraftig Americano fra et kjøkkenglass. 


...


Når ikke jeg kan komme til kontinentet, får kontinentet komme til meg...

Onsdag på torsdag: Utelykke

Enda en hjemmedag med lilleD, og med himmelen full av solskinn var lykken stor. Vi startet dagen med å jakte på såpebobler. 

Det var et deilig vinddrag i lufta, og jeg tenkte at det var en dag verdig årets første utetørk av klesvask. #denfølelsen når de rene klærne lukter varmt av sol.

LilleD stelte med plenen, og jeg luket litt i noen for lenge forsømte bed. 

Vi vannet stemorsblomstene vi pottet tidligere i uka. LilleD var ansvarsbevisst, og mente de burde vannes både to og tre ganger i løpet av dagen. 

Vi spiste mellanmål i paviljongen mens vi fulgte med på det lokale dyrelivet. LilleD ble veldig opptatt av en fugl på plenen. Jeg for min del kunne ikke se meg mett på de herlige varmekrøllene i nakken hennes. 

Vi gikk barbeinte i gresset, og slo oss ned midt i det grønne en stakket stund. LilleD foreviget stemningen, og knipset et bilde med kameraet mitt. 

Plukke...

...lukte...

...bære inn og sette i vase. LilleD elsker blomster, og kommer stadig med blomsterhoder eller litt røft behandlede stilker som trenger å finne hvile i litt vann. 

For en lykke å gjenoppdage våren og varmen og øyeblikket med lilleD. Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre onsdag. 

Tirsdag på onsdag: Kortreist nytelse

I går fikk jeg tid til å nyte en stor kopp varm te. Den smakte friskt og ekte, og akkurat passe søtt sammen med en liten dypp honning. 

Teen er kjærlig laget av naboen. Hun har plukket bringebærblad, løvetann, fioler, bjørkeskudd, brennesle og sukkertopp. Hun har tørket og mikset alt, og pakket det inn i små, forseggjorte gavepakker. Hipp hurra for hverdagshelter, som gjennom omsorg og nestekjærlighet skaper små bobler av lykke i andres liv. 

Mandag på tirsdag: Stemor og Elvis

Mandag har jeg hjemmedag med lilleD. Før lunsj rakk vi en tur ut for å sette stemorsplanter i potter. LilleD hjalp til med å klappe på plass jorda og vanne til slutt. Vi fikk nærkontakt med en fugl på plenen og kjente sola ta litt for første gang på en god stund. 

Ellers gikk dagen med til å bygge høye tårn, peke i bøker, lære å klatre opp i en lenestol, hjelpe til med alt slags husarbeid og snike til seg en og annen godbit fra kjøkkenskuffen. Store deler av middagen havnet i håret, og da hadde vi mye moro med å lage sveis. Mengder av godt humør, høyt energinivå, og verdens herligste glimt i øyet. En god dag å være mamma. 

Etter leggetid, ble det litt mer tid til storesøster. Vi spiste resteis og sank inn i kveldens ro. Absolutt en mandag å ta vare på minnene av. 

Søndag på mandag: 17. mai

I går feiret vi 17. mai på en helt ny måte. Men det var fint det også. 

Etter frokost plukket jeg en bukett hvitveis, og tok med meg den skjøre vårstemningen inn.

Vi spiste en god og lang lunsj, og det var deilig å kunne nyte uten å måtte rekke et barnetog eller bekymre seg for om det fortsatt ville være plass inne i bunaden.

Det ble ikke noe tog i år, men vi vinket til en lokal bilkortesje fra verandaen vår.Veteranbiler, utrykningskjøretøy, traktorer pynta i bjørkeskudd og korpsmusikk fra høyttalere satte stemningen. Det ble bedre enn vi hadde forventet oss, og etterpå ble vi så tøysete og glade og løsslupne. LilleD var minimeg og latteren satt løst. 

Vi gjorde noen siste forberedelser, og plutselig vi klare for to stykk gjester. 

Ute var det blåsbortdag, så den planlagte grillinga ble inne. Men god, klassisk pølsemeny kunne ingen ta fra oss. 

Til dessertmagen var det brownies...

...jordbær...

.

...gulrotkake og is.

Og selvsagt kaffe. M nerder og nerder, så det er nesten så smaksopplevelsen høynes fra kopp til kopp. 

Lille D har enda ikke fått oppleve en tradisjonell feiring av nasjonaldagen vår, men jeg tør påstå at hun er ganske lykkelig der hun lukter på hvitveisene, med jordbærsøl på kneet og en anelse is i magen.