mandag 30. september 2019

Fotoutfordring i september: fargebombe


Jeg hadde bestemt meg for at månedens fotoutfordring skulle ta utgangspunkt i fargebombene jeg fikk i bursdagsgave. Så skjedde livet; det ble siste dag i måneden og absolutt siste frist for å gjennomføre. Uten å ha fått forberedt meg, verken teknisk eller kreativt, stod det hele for meg som litt håpløst. M la imidlertid litt mildt press på meg, og dermed var det bare å fullføre. 





Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, og det synes på forsøkene. Men det var et artig eksperiment, og jeg er motivert for å få til dette bedre. Jeg har enda et par fargebomer igjen som jeg kan leke meg med. Men før det: litt mer research og kreativt tankearbeid...

søndag 29. september 2019

Noe å hvile øyet på #6


Ei spisestue blir fort et yndlingssted i et hjem, fordi det er her man samles, sitter ned sammen og har de gode samtalene. 





Jeg liker spisestua vår for alt dette, men i tillegg liker jeg den på grunn av det den gir meg utsikt til. Når jeg ser mot vinduet, minnes jeg en Berlintur, der jeg kom over tre nagelstaker på loppis. Hver gang jeg drar tilbake håper jeg på å komme over flere, slik at jeg kan bygge den ut og la den oppta enda mer plass i karmen. 






Bordet er ofte preget av hverdagsrot. Det kan være frustrerende, men det er ofte i de tilfeldige konstellasjonene de vakreste stillebenene oppstår. Tilfeldig estetikk tiltaler meg. 





Endelig liker jeg varmen ved bordet, som skapes av fargene: terrakotta, natur og brunt,  det gule og det gylne. Her kan jeg gjerne sitte, helt uten et matnyttig ærend. 

lørdag 28. september 2019

Noe å hvile øyet på #5


Vi kaller ikke finstua vår for finstue fordi den er så mye finere enn andre stuer. Det er bare det at den ikke er ei TV-stue, og at vi derfor må kalle den noe annet enn det. Når det er sagt, synes jeg vi har ei ganske fin stue, være seg navnet eller ikke. 







Jeg skulle gjerne hatt slette vegger, mer areal, gips i taket og større vinduer, men det har vi altså ikke. Det vi imidlertid har er et sofaområde som jeg trives veldig godt i. Jeg liker fargene, den litt kitschy dekoren og ikke minst bruktfunnene. 






Begge bordene er kjøpt brukt: et marmorbord og et bord med svart glassplate. Jeg elsker dem, og synes de er akkurat passe dekadente. Og når D etter hvert begynner å gå, er det ingen skarpe hjørner å slå seg på.






Jeg liker den litt luksuriøse følelsen i dekoren: gyllen, tung og mettet. 





Sist, men ikke minst, elsker jeg lærestolen, som også er kjøpt brukt. Den har en nydelig patina, og den lukter så godt. Til sammen gir elementene i sofakroken meg jording. Jeg finner ro her, og kan bli sittende lenge (når bare muligheten er der). 

fredag 27. september 2019

Sju måneder gammel


Sju måneder allerede. Nå går det bare for fort. Dagene fylles av nyvinninger, og timene flyr av gårde. 






Lille D sitter mer og mer stødig, og kan finne balansepunktet igjen dersom hun begynner å vingle litt. Hun liker godt å sitte, for da er det så mye hun kan holde på med. Hun vil også gjerne trimme beina sine, og hopper og danser gjerne. I dag stod hun til og med selv, godt lent til en puff. Senere kom hun seg ned fra sittende til liggende, og da er hun jo snart fullstendig sjef over sitt eget liv. 






Magetrening er ikke noe stress lenger, og hun blir gjerne liggende lenge. Det artigste i verden da er å trille ball. Hun utviser skikkelige keeperfakter; lite slipper forbi henne. 






Vi har satt opp trappegrinder, for hun begynner å bli mer mobil. Hun roterer rundt seg selv, forflytter seg bakover og delvis sidelengs. Snur jeg ryggen til bare et lite øyeblikk, er hun stort sett på et annet sted enn jeg sist så henne når jeg snur meg tilbake. 





Hun elsker fortsatt melk, men fyller gjerne på med annen næring også. Grøt, eple og banan ser ut til å være favoritter så langt. Hun vil gjerne spise selv, og har mer og mer kontroll på maten hun fører til munnen.






Lille D kommuniserer mer og mer. Hun babler masse, hermer etter våre lyder og ansiktsuttrykk, og gir gjerne en da capo hvis hun gjør noe hun merker vi synes er artig. Hun viser tydelig at hun er glad i oss, og spreller av glede med hele seg for å vise oss kjærligheten sin. Det er rimelig god hjertetrim. 

torsdag 26. september 2019

Noe å hvile øyet på #4


Her skjer det kanskje litt mye, men for en maksimalist som meg er det av det gode. Jeg elsker det åpne uttrykket, og at tingene viser seg fram som de er. 






Jeg er spesielt glad i topphylla. Det må være noe med miksen av materialer og elementer som treffer meg. 







Jeg liker til og med å se på den fra undersida, for eksempel når jeg leker med en baby på gulvet.  Gittermønsteret, det grønne og treverket tiltaler meg. Bursdagsgavelampa fullfører det hele på en fin måte. 





Hylla er kjøpt på salg, og var ment som en nødløsning for å skaffe til veie litt mer lagringsplass. Nå opplever jeg at den er det lille ekstra som gjør det OK å leve enda litt lenger med et nokså nedslitt kjøkken. 

onsdag 25. september 2019

Noe å hvile øyet på #3


 TV-stua er et frikvarter etter lange dager og travle timer. Jeg slår meg ned i det innerste hjørnet og finner roen. Fargene som føles rene, men som samtidig avgir varme. Treverket. Veggdekorasjonene; litt stringente, litt bohemske. Utsikten til himmelen der ute. 


...

Det er noe med dette perspektivet; jeg føler ikke behov for å endre noe her. Hjørnet hviler i seg selv og er akkurat som det skal være. 

tirsdag 24. september 2019

Noe å hvile øyet på #2


Stellebordet. Et ganske nytt kapittel i hjemmet vårt. Et skikkelig lappeteppe av ting og tang, som til sammen fyller behovene vi har når vi skal stelle lille D.





Litt dekor, for å skape edge og egenart.





Materialer som gir en lun god følelse, og det dype grønne som går igjen på hele badet. 






En praktisk kasse til badesaker, håndkrem til hender som vaskes ofte, og en lett tilgjengelig smokk ved behov.






Uroen som sakte roterer rundt sin egen akse og gir sjelefred å se på. 






Uttrykket ved stellebordet er verken ensartet eller gjennomtenkt, men det er personlig. Jeg tror det er nettopp det at det er litt i utakt som gjør at øyet gjerne dveler her. 

mandag 23. september 2019

Noe å hvile øyet på #1


Trillebordet i glass som jeg fant i en bruktbutikk og aldri blir lei av. Flatene som reflekterer og dobler og gir en ekstra dimensjon til det som står oppå. Glasslykta som sprer fasetter av lys når det tennes opp i den. Bowie:  evig mystisk, evig vakker. Tekstboka M lagde til meg til jul, med tekster som sier så mye sant om hverdag og virkelighet. Marilyns evig fyldige lepper. Det gylne, det kreative, det dekadente. 

søndag 22. september 2019

En søndag i september


Vi startet dagen rolig. Drakk kaffe, hørte på behagelig søndagsmusikk og lekte med lille D. Latteren rullet når ballen traff gulvet og spratt videre. Oh, lykke. 






Etter hvert trakk vi ut, ut i varmen som kom på gjenvisitt. 






M kjørte i gang takka, og serverte american pancakes til lunsj. Vi kastet jakka, nøt sommerens siste solstråler og drakk kaffe som  smakte ekstra aromatisk akkurat i dag. 






E gjorde seg etter hvert klar for fotballkamp. Det er noe med å finne rett fokus rett før det rister løs. 






I kampmodus. 






Siden kampen gikk på hjemmebane før det ble kveld, kunne hele familien være med. Lille D var publikum for første gang, og utviste stor tålmodighet. 






Til kveldsmat snackset vi spekemat vi har fått i bursdagsgaver...






...og kastet i oss en deilig omelett foran TVen. En passelig tilbakelent avslutning på en meget behagelig søndag. 


tirsdag 3. september 2019

Enda et steg inn i førtiårene


I går fylte jeg 41 år, og det var en fin anledning til å innvie den nye bålpanna vår. Vi gikk for et sikkerstikk, og grillet pølser (som jeg ikke rakk å fotografere før de var ferdige og klare for servering...). 






Enkelt og godt -og helt supert å nyte ute på en dag som bød på nesten sommerlige temperaturer. 






Jeg fikk kake også. M disket opp med sin spesialitet, og alle hjerter gledet seg. 








Bursdagsgaver hadde jeg fått allerede til frokost. Denne boka passer perfekt nå som vi har fått oss bålpanne. Kanskje er dette året vi skal klare å forlenge utesesongen, og samle oss rundt flammene og noen gode matopplevelser. 






Høst får alltid skaperlysten til å krible litt ekstra i meg, og ofte rettes dette mot interiøret. Det trenger ikke å utarte til store prosjekter, små endringer her og der holder lenge. Jeg gleder meg til å skape et miljø for denne lampa...









...og dette teppet. Deilige farger som vil gjøre hjemmet høstlunt. 






Det å fotografere er også et kreativt frirom, og jeg har bestemt meg for å utfordre meg selv til å ta bilder der jeg må strekke meg og lære noe nytt. Jeg har ønsket meg slike fargebomber lenge, og ser for meg at jeg kan få noen spennende bilder -så sant jeg mestrer utfordringen, da...






Når jeg trodde dagen var fylt opp, all mat nytt og alle gaver pakket ut, fikk jeg en overraskelse til: nydelig grønt påfyll til hjemmet. Denne kommer til å gi mye glede inn i høsten og mørkere dager. 


...

Jammen ble det ikke atter en bursdag der kosen overskygget alderen. Skal det fortsette slik, kommer førtiårene til å gå aldeles strålende.