søndag 31. mai 2015

Instagram i mai


1. Blomsterlykke. Olapultlykke. Pynte-seg til-vennebursdag-lykke. 









2. Små hemmeligheter. Dagen før dagen. Dagen. 








3. Hvileskjær. Nytt i interiøret. Gamle minner og store tanker. Forberedelser til flere festligheter. 








4. Niåringen blir tiåring. Pynting, feiring, opprydding. 








5. Enkel glede. Bursdagsrester. Hverdag. Barndomsminner. 








6. Overraskelsestur til Sørlandet. Utflukt i båt for å bli bedre kjent med Lyngør. 








7. Stor felles sørlandsfrokost. Kaffe servert i nostalgisk vakker kopp. Deilige vårdufter. Feiring av en kjær søsters bursdag. 


...

Vips. Juni står for døra. 

mandag 25. mai 2015

Om vindforhold, backsplash og kortreiste eventyr


Som regel er den rimeligste gleden bortimot gratis. 












Såpebobler er en sånn type glede. 










Men det er ikke for amatører. Det er viktig å ta vindforholdene i betraktning før man setter i gang. 









Som regel går det bra...








...men av og til kan man oppleve en skikkelig backsplash. 









De fleste boblene overlever imidlertid, og legger ut på kortreiste eventyr. 


...

Nyt de siste øyeblikkene som er igjen av pinsa.  






søndag 24. mai 2015

Ett år siden sist -allerede


 I dag ble niåringen tiåring. I går feiret vi barnebursdag. 










Bordet var pyntet med glade farger og hvitveis...









...og i taket gjorde vimpler sitt for å løfte stemningen. 










Ballonger og enda flere glade farger er nesten obligatorisk i barnebursdager. Ingen grunn til å gjøre et unntak denne gangen heller. 









Festen begynte, og mannen tok drevent imot pølsebestillinger, i alle slags kombinasjoner. Alt fungerte, så lenge sennep ble holdt utenfor.










Etter litt varmmat, var det tid for enda mer av det obligatoriske: synging av bursdagssang, blåse lys og telle kjærester, og ikke minst: spise kake. I tillegg til kaker hadde vi kuttet opp rikelig med frukt. Barna plukket sine personlige favoritter og lagde fruktspyd. Dette var minst like populært som de søte kakene. 










Til slutt i etegildet fikk barna legge inn bestilling på hver sin is i isbaren. Deretter bar det ut, for å bruke all den oppdemmede energien på noe fornuftig. 








Der lekte barna god, gammeldags gjemsel og både blåste og jaktet på såpebobler. Smilene og latteren satt løst. 









Etter masse lek og glede, var det tid for skattejakt. Barna skulle ut fra ei ferdig liste velge ut tre objekter hver å lete etter. For hvert objekt de fant og fikk godkjent fikk de én billett. Når de hadde klart å samle tre billetter, fikk de hver sin premieoverraskelse: 









Popcorn og godtepose. 











Og jammen: før vi rakk å blunke, var selskapet over. Barna dro hjem til sitt, og bare restene var igjen. 









Jeg som synes jeg nettopp ryddet opp restene etter forrige års barnebursdag... Tiden går så fort, og lille begynner å bli stor. 


torsdag 21. mai 2015

Pastel love


Pastellfarger er søte, naive, barnslige og tøysete. Jeg elsker dem. På Pinterest har jeg et eget board til ære for de herlige humørsprederne. 


































...

Med ett bobler det i meg. Det er noe med pastellfarger...

onsdag 20. mai 2015

Et betydningsfullt fotografi



I dag spør fru Andersen om vi har noe i hjemmene våre som betyr ekstra mye for oss. Jeg ble så inspirert at jeg måtte lage et eget innlegg om nettopp dette.

 For noen år siden kjøpte vi et forfallent og forlatt hus, som en gang hadde vært en staselig perle. På loftet fant vi et bilde av huset fra sine velstandsdager. Vi ville beholde sjarmen, men tilpasse det til moderne tider. To akademikere uten praktisk sans satte i gang prosjekt-enorm-husrenovering. Det var mye famling underveis, og innimellom føltes det overveldende. Heldigvis klarte vi å gjennomføre. Bildet minner meg om nettopp dette, samtidig som det minner meg på at vi aldri glemte å behandle huset med respekt. 









Da bildet ble tatt, lå huset der ensomt på høyden sin. Kyr spankulerte på grusveien, og de som ville besøke skoleinspektøren som bodde der, måtte belage seg på en aldri så liten båtreise for å nå ham. I dag er huset omsluttet av et boligfelt, og mye av grøntarealet er spist opp av nabotomtene. 









Nå har vi solgt huset for å søke lykken sørpå. Huset var godt å bo i, men omgivelsene ble ikke helt som vi hadde drømt om.  Prosjektet ble en livserfaring jeg aldri ville vært foruten, og bildet minner meg om hva vi klarte, og hvor langt stå-på-vilje kan nå. 


...

Det er mulig fargene på bildet er litt falmet, men minnene om huset som det var -og som det ble- tar jeg med meg. 

tirsdag 19. mai 2015

En gråværsdag


Grått. Himmelen er jerngrå, og tåka truer med å erobre hele verden.  Dagen er grå som gulvet på kjøkkenet og de utslitte tøflene.









Som furuskjenken fra 80-tallet, som har ikledd seg en mer nøytral farge for å matche 2000-tallet. 









Som de gamle loppisrammene på veggen som har fått seg en dusj med billakk. 









Som godstolen man kan krype opp i og lage sin egen lune hule i. 









Som trappeavsatsen og den lille lykta, som sprer varmestråler på de kaldeste og mørkeste dagene. 









Som det myke putehavet i pallesofaen. 








Som det gamle skapet, som har tatt på seg et viktig forvalteransvar. 








Som favorittkoppen, fylt med varm kaffe. 


...

Alt er imidlertid ikke grått. Det grå slår seg hele tiden sammen med små fargeklatter. Glade farger som står fram mot det grå. Farger som minner om at himmelen ikke alltid vil være jerngrå, og at tåka vil blåse bort, før eller siden.