Fotoutfordring i juni: vanndråper på kronblad badet i sommerlys

Resultatet ser kanskje ikke spektakulært ut, men det var et tålmodighets- og presisjonsarbeid. Sollys, vindkast og insekter var ytre variabler som påvirket prosessen. I tillegg skulle jeg med skjelvende pipette plassere vanndråper (uten å punktere dem) på kronblader som ville bære dem. Etter mange forsøk og mye pusling fram og tilbake, endte jeg opp med kun ett brukbart bilde... Puh!

Fire måneder gammel

Lille D har blitt skikkelig god og rund, og smiler nesten hele tiden. Innimellom ler hun også. Magetrening er plutselig kjempegreit, gjerne samtidig med at vi leser ei bok sammen. Når hun er lei, velter hun seg over på ryggen igjen. Innimellom prøver hun også å snu seg over på siden for å få bedre kontakt med det hun er nysgjerrig på. Hun løfter nakken fra underlaget, og vil så gjerne sitte selv. Hun har det visst travelt, så her er det bare å være til stede i øyeblikkene, slik at man ikke går glipp av noe...

Sene kveldstimer på kjøkkenet

Det nærmer seg navnefest, og i de sene kveldstimer gjør vi ting vi ikke kan på kjøkkenet. Men får vi det mot formodning til, har vi definitivt tjent oss en hel haug med voksenpoeng...

Tre skolebrød

Når sommeren lar vente på seg, ordner vi med litt ekstra kos inne. 

Ett skolebrød til hver med deilig, sterk kaffe til. Selvfølgelig servert i hver sin favorittkopp.

Mammas...

...og pappas. 

Ikke alle kan nyte, men alle kan være med. 

 Tipp topp, tommel opp. Vi stemmer på hverdagskosen. 

Invitasjon til navnefest

Da vi skulle gifte oss, og senere døpe E, var vi studenter. Vi regnet på alt, og prøvde å gjøre det så rimelig som mulig. Det innebar å fikse mest mulig selv, blant annet invitasjoner. Når vi nå skal ha navnefest for lille D er vi naturlig nok mer etablerte, og vi unner oss å sette bort invitasjonene til noen profesjonelle. I dag kom bestillingen i posten, og den var enda bedre enn vi hadde forventet.

Vi valgte trelagskort, der den siste montasjen er opp til oss. Det føles fint å ha være litt medskaper også... 

Mye fortere gjort enn vi er vant til, og det var i grunnen helt greit. Nå kan vi konsentrere oss om alt det andre som må være klart før navnefesten...

Sommerlig sveis

Markblomstene jeg tok med meg fra trilletur lever i beste velgående enda, men de har fått en ny utsikt. 

Nå står de på spisebordet, lett friserte siden sist. 

Og jammen føles det ikke som det med ett ble full sommer i spisekroken vår. 

Markblomster og muslingvase

Det begynner å bli fargerikt i grøftekantene nå. I dag plukket jeg med meg en liten bukett når jeg først var ute på trilletur. 

Vel hjemme fikk jeg prøvekjørt den nye vasen min for første gang. Og selv om det kanskje er en umake kombinasjon, synes jeg musling og markblomster passer perfekt sammen. Så mye, faktisk, at jeg er supermotivert for å sette sammen flere buketter utover sommeren. Nå gleder jeg meg bare til grøftekantene blir enda mer bugnende og fargesprakende. 

Amerikanske pannekaker, løvetannssirup, bacon, jordbær og fiiine folk

Tenk så fint å ha langhelg, og få nyte den siste dagen sammen med overskuddsmennesker. 

 Å samles mange rundt matbordet, selv om det er litt trangt. 

Med markblomster på bordet og junisol gjennom vinduet.

Tenk å for første gang få prøve ut smaksløkene på noe som høres litt rart ut, men som viser seg å være gastronomisk kjemi: løvetannssirup, bacon og jordbær. Mmmmm..!

Og ikke minst: vite at det er nok å ta av for alle som vil ha. 

Da er hverdagslykken stor. Da er det nesten så det kiler litt i magen, fordi dagen er så fin. 

Og midt i alt dette fine: alle de supre menneskene vi deler måltidet, praten og latteren med. 

Men det aller viktigste: å få dele alt dette fine med de to jentene mine, som jeg er så uendelig stolt av.

Instagram i mai: en blanding av alt det nye og ting slik de har vært

1. Mai kom med full vår og alle sine festdager. 

2.  Solstråler kom med stadig mer intensitet på besøk gjennom vinduene. Smilene til lille D smittet over på alle rundt. På trilleturer trakk vi inn den deilige vårlige duften av  sol og hegg. Siden ble våren med inn, og satte sitt eget preg på interiøret. 

3. Storesøster E kom hjem fra bytur med mamma-og lillesøstergaver, og jeg kjente at det ikke er noe problem å være mamma til en tenåring. Lille D knyttet seg mer og mer til bamsen sin, og rundet plutselig ti uker. Jeg måtte være kreativ i klesveien, og fant fram lenge bortglemt tøy. #aldrisåilleatdetikkeergodtfornoe.

4. Pappa M dro noen dager på datamesse, og vi benyttet anledningen til å spise fløyelsgrøt. Ellers gikk hverdager og helger i hverandre, i en uendelig rekke av trilleturer, kaffekopper og ureglementerte søtsaker. 

5. Pusling med interiør i ledige øyeblikk. Godbukse og solstråler. Sakte innsanking av elementer som skal inn på barnerommet vi holder på å gi form til. 

6. Ms lek med musikkproduksjon og min søken etter stadig nye fotomotiv; vi har heldigvis klart å holde liv i hver vår hobby selv om vi er blitt småbarnsforeldre igjen. Gode kosestunder ved stellebordet og glede over å sanke hvitveis til årets første bukett. De gylne øyeblikkene blir så mange flere når man har fått så mye mer egen tid å forvalte. 

7. Nasjonaldagen som kom og gikk. M og E var i komité og hadde nok å gjøre. D og jeg holdt oss lokalt: trillet tur i vårvarmen, spiste is og plukket hvitveis. 

8. D ble rundere og rundere i kinnene. Jeg klarte å finne ro uten å tenke på alle forpliktelser og alt jeg burde gjøre. Noe måtte lide, men lykken var størst. Jeg tok med våren inn, og kjente på kreativt overskudd. 

9. Jeg tok meg stadig i å smile for meg selv: Lykkefølelsen når mannen hadde kokt kaffe på termos, og det dukket opp et ledig øyeblikk til å kose seg med en kopp og et magasin. Lykkefølelsen over hvitveisenga bak huset som er nærmest uendelig. Lykkefølelsen over å bli bedre og bedre kjent med lille D. Lykkefølelsen over glimtet i øyet til M, som gjør at han alltid har noen overraskende sprell å komme med i hverdagen. 

10. Jordbær med fløte; herlige rester etter 17. mai. En gave fra E, som enda husker på at jeg blir rørt av blomster plukket av barnehender. Barnehender som enda ikke har plukket sin første blomst. Hverdagsdårligsamvittighet. Så mange små og fine øyeblikk. 

11. Fjortisbursdag. Litt mer voksent enn før, men fortsatt herlig fjasete, med den nære familien på plass. 

12. Havregrøt og strieskjorte, babyføtter som sparker ivrig fra seg, en nydelig, bitteliten kjole vi gleder oss til å ta i bruk, og gleden over å få små overraskelser i posten. Så nært, så fint, så enkelt. Sånn kom og gikk årets mai. 

Fotoutfordring i mai (litt forsinket): kjemien mellom bevegelse og lukkertid

Lek med lang eksponeringstid og en tålmodig fjortis kan resultere i et mystisk resultat som får en til å tenke på autentisitet og identitet. Litt eksperimentelt der, altså.