Instagramøyeblikk #10

Lykken over den rike lyden og all sjelen som kommer til uttrykk når man har en vinylspiller og rikelig med second hand-plater. Helt perfekt følge inn i adventstiden som står og tripper utålmodig og vil sette i gang kosen. 

#oldiesbutgoodies

#thedrivenmanthatiam

#knitrelykke

Instagramøyeblikk #9

Vi går inn i den kalde, fine tida. Snøen har meldt sin ankomst, og ligger der ny i livet, ren og myk. Vi tenker på påske, men gleder oss til jul. 

#denkaldefinetida

#påskeklisjé

Ni måneder gammel

Nå har lille D bodd like lenge i verden utenfor magen som hun bodde i den. Jeg savner tiden med forventninger og spenning -hvem kom vi til å få møte? -men jeg elsker å ha blitt kjent med henne. Hun er et herlig menneske som har tilført så utrolig mye glede i livene våre. 

Hun koser, klatrer, susser og trekker oss i hår og skjegg og annet hun måtte få tak i. Hun smiler og ler, og setter ofte opp et helt eget erteuttrykk. Hun søker helt nært, og hun drar på oppdagelsesferd. Hun åler seg over lange avstander, og ryggekrabber svært drevent. Hun har lært å sette seg opp, og har derfor plutselig blitt så høy at hun kan plukke ut bøker fra bokvogna si helt selv. 

Snakketøyet får virkelig trimmet seg, og hun sier utvilsomt både "mamma" og "pappa". Hun har også slumset til å si "hadet", "borte", "nei" og "OK", men det er ikke en del av det faste repertoaret helt enda. Men øve, dét gjør hun... Hun synger også, når vi bare har det rette akkompagnementet rundt oss. 

Nettene har vært litt urolige den siste tiden, og nå skjønner vi hvorfor. Tre små tenner har meldt sin ankomst omtrent samtidig. Lille D kan nå ta skikkelige biter av lunsjeplet, og vil helst spise av mitt, og ikke sitt eget preparerte. Men hun deler lett, og mater oss gjerne fra fatet sitt. 

Hverdagen har med ett blitt så mye travlere. Hun beveger seg fort og er nysgjerrig på alt. Hun bobler over av livsglede, og det er ingenting som føles bedre enn å vite at vi har klart å gi henne en god innføring i verden utenfor magen. 

Instagramøyeblikk #8

Å skape seg en liten tidslomme i hverdagen med rom for det kreative. Ikke alltid være trygg på resultatet, men likevel våge. Gleden, stoltheten og tilfredsstillelsen når man har klart å skape noe -helt etter planen eller noe helt annet. 

#kreativeutfoldelser

#happycolours

Instagramøyeblikk #7

Når man er så full av kjærlighet at det nesten føles som hjertet skal revne. Når man vil beskytte det kjæreste man har mot det som er skummelt i verden. Når man ønsker at den vakre spiren skal finne sin plass og rule.

#mermaid

#uendeligkjærlighet

#mammahjertet

Instagramøyeblikk #6

Når den varme gode tida er så langt unna, men det føles som det var i går vi holdt den i hånda. 

#tidaflyrsomvillehester

#sommerlykke

Første tann

Den lot altså vente på seg i nesten ni måneder. Men nå har den kommet: den aller første tanna. Storesøster er med i heiagjengen og synes det er stor stas. 

Kunne-ha-vært-75-årsdag

Til minne om en pappa som ble borte altfor tidlig. 

Pappas dag

Vi startet dagen med frokost på senga. For første gang med to pappajenter, den ene stor, den andre liten. 

Etter litt deilig søndagssubbing, ordnet vi lunsj. Vi satt så lenge til bords at vi nesten fikk tresmak bak. 

Videre trillet vi en tur til barnehagen, der vi hadde en avtale med andre barn (og voksne) som ville leke litt i snøen.

Lille D fikk sitt aller første møte med det kalde hvite. Det var sånn passe populært. Vi satser på at hun gradvis vil finne mer og mer glede i det. 

På retur kjente vi at det var ekte vinter som hadde meldt sin ankomst. Vi frøys på fingre og tær, og marsjerte hjemover med all fart vi hadde i kroppene våre. 

Vel hjemme var det om å gjøre å få tilbake varmen igjen, og M tryllet raskt fram en lun papa pomodoro.Veldig passende akkurat denne dagen. 

Ingen farsdag uten kake, og når pappa har bestilt klippekrans, blir det det. Vi inviterte naboene på kaffeslabberas og koste oss helt til det mørknet og dagen var over for de minste. 

M rangerte dagen sin blant de beste i rekka, så da må man vel si at vi lyktes med å feire ham. Hipp hurra for tøysete, rare, morsomme, ertete og kloke pappa M. 

Tjuvstart

I år er jeg så full av forventninger til den store høytiden som ligger foran oss at jeg nesten sitrer. Jammen passende da at M kom hjem en ettermiddag med en amaryllis på armen. Litt tidlig, men det som forlenger gleden må jo bare være et gode..?

Fine folk

I går fikk jeg besøk av fine folk fra jobben. De hadde med seg blomster og varme hilsninger fra kollegaene. Godt å vite at man er savnet, nå som mammapermen tikker ubønnhørlig mot sin slutt. 

En søndag i november

Jeg brukte morgenen til å få klar november måned i bullet journalen min. En hobby E fikk meg med på, og som viste seg å passe meg aldeles perfekt. Nå får jeg lekt med kreativiteten min, og skaper samtidig rom for å registrere små og store ting i hverdagen. Det er greit å ha litt hjelp når man er i ammetåke og dagene glir litt over i hverandre. 

Mens det fortsatt var morgen, koste vi oss med å lytte til historiene om folk og røvere i Kardemommeby. Nostalgisk for meg, et nytt møte for lille D. 

Søndag betyr god tid til lunsj. Vi dekket på med det vi hadde, og lot resten av dagen vente.

E er konfirmant i år, noe som betyr at enkelte søndager skal brukes til forberedelser. Denne søndagen var det allehelgensdag, og hun skulle være ministrant. Hun hadde nok litt sommerfugler i magen i forkant, men det ble en fin opplevelse.

På vei hjem la vi inn ei ekstra sløyfe, og fikk oss dermed en søndagstur i samme sleng. 

Så samlet vi oss rundt et måltid igjen. Kyllingsalat og pappa pomodoro var et passelig lett måltid etter helgens utskeielser. 

På denne tiden av året er det lett å bli litt døsig etter middag. Dagslyset trekker seg stille tilbake, og kveldsskumringen pakker seg rundt husveggene. Da er det lite som kan konkurrere med lukta av nykverna kaffebønner og lyden av trakteren som pålitelig drypper seg ferdig. Ettermiddagskaffen forlenget dagen enda noen timer. 

Etter litt forefallende husarbeid, var det plutselig kveld for små babyer. D ville spise selv, og sånn ble det. Da passet det godt at det var badedag, og at alle grøtrester forsvant i sluket før leggetid. 

Og med reint sengetøy sov både store og små ekstra godt den natta. Nå er vi best mulig preppet for den nye uka. 

Instagram i oktober: intense høstfølelser

1. Fargene som kom, peaket og svant hen. Vakre oktober. 

2. Høstferie, og deilige, saktegående dager sammen. Lek på gulvet,  gåtur i vakker fargesymfoni og  følelsen av å ha alt og ingenting å gjøre. 

3. Feiring av Ms bursdag -jeg bakte en gave. Støvtørking, i håp om at hjemmet skulle bli forsvarlig for lille D å reise på oppdagelsesferd i. 

4. Regndager og soldager om hverandre. Like godt rustet for begge deler, begge deler like velkomment. Hverdagsutskeielser. Fråtsing i glade sitroner. Kollegagave og kollegabesøk. Varm i hjertet. 

5. Tid på gulvet med en stadig mer mobil baby. Raske kaffekopper i de små pausene. Lange trilleturer i den friskeste høstlufta, innimellom ispedd lukta av varme flammer og glødende vedkubber. 

6. Innedager: Den ubetingede kjærligheten. Tryggheten i ens egen hule. Nostalgi på øret. En manet fanget i  koppens buk. I alle fall hvis man klarer å drysse litt magisk tryllestøv over det hverdagslige. 

7. På tur med bare E, for første gang på lenge -herlig kvalitetstid, med tull og tøys. Nestenselfie. Høstklisjeer. Sesongens siste hjemmekamp, kanskje den siste noensinne. 

8. Små forandringer hjemme, akkurat nok til at rastløsheten trekker seg stille tilbake. Eventyrlig vakker morgenhimmel. Skyggespill. Forseggjorte hverdagsmiddager. 

9. Nysgjerrig observatør. Raske kopper med ettermiddagskaffe, akkurat tidsnok til at det ikke er for seint. Trilleturer i omgivelser som blir litt blekere fra dag til dag. Åttemånedersjubileum. 

10. Mentale forberedelser til vinteren, hvis lukt allerede ligger i lufta. Mengder av hjemmekos. 

11. Den vare skjønnheten når plantene ikler seg et frostlag. Lengten etter den store byen med det varme, pulserende hjertet. Dager fylt av små oppdagelsesferder i egen stue. 


...

Oktober har vært stedfast, men har på ingen måte føltes for trang. Det fineste har vært det nærmeste.