En dag i september

Det stod fårikål på menyen, og forberedelsene var allerede tidlig i gang. 

Når gryta først stod på kok, ble det ventetid. Da var det stor stas å gå gjennom mammas klesskap og kle seg opp som en skikkelig filmdiva fra 60-tallet. 

Fårikålen kokte seg ferdig, og vi fikk gjester rundt bordet. Etter middag ble det kaffe, og så ble vi jammen sittende enda litt til rundt bordet. 

LilleD trengte etter hvert å få ut kunstneren i seg, og gikk løs på tegneblokka. Etter hvert ble det litt kroppskunst ut av det også. 

Søtsuget satt igjen etter helga, og siden det er feriedager, ga vi etter. På ettermiddagskvelden unnet vi oss litt mer kaffe og mye søtt til. Alle hjerter gledet seg. Det hadde vært en fin dag, helt på tampen av september. 

Let´s do 52/39: Long exposure

 

Lek med stroboskopisk blitz. 

#letsdo52

#longexposure

Endringsterapi

Rastløsheten tar meg alltid i overganger. Det er ikke så mye som skal til, men små endringer gjør at jeg faller til ro igjen. 

 

En monsteraplante har fått ny potte, ny plassering og nytt selskap. 

Nå gjenstår det bare å se hvor lenge endringen holder rastløsheten på avstand. 

Høstfølelser på fredag: små forskyvninger i interiøret

Jeg flyttet sørover igjen fordi jeg i all min tid nordpå savnet årstidene. Jeg elsker overgangene, når man går over fra ett modus til et annet, og kan finne glede i alle de tingene som på nytt fornyes når en ny sesong står for døra. 

Hjemme markerer jeg overgangene med små endringer i interiøret. Når høsten kommer blir teksturene mykere og fargene varmere. Den nye årstiden er i ferd med å flytte inn nå, og forsiktig dytter den på sommerfølelsen og erstatter den gradvis med en dypere høstfølelse. 

Høstfølelser på torsdag: litteratur

 

For noen uker siden fikk innbyggerne i den lille kommunen min lov til å komme på biblioteket og hente seg gratis bøker. Det var høytid å få lov til å liste seg rundt bunker av avlagte bøker og forsyne seg av akkurat det man ville. 

Nå ligger de der in limbo og venter på å bli tatt i bruk. Klassikere, moderne litteratur og barnebøker. De skal få fylle dagene framover, etter hvert som høsten blir hustrigere og vi trekkes mot det lune inne.  

Høstfølelser på onsdag: krydret te

I dag kom ruskeværet, og jeg tok meg tid til å trekke ei hel kanne te som ga meg varme langt inn i kveldstimene. 

Selv om myntete kanskje er et sommerfenomen, prøvde jeg meg på det for første gang i dag. Jeg la noen mynteblader oppi kanna, og tilsatte litt søtning og stjerneanis. Deretter helte jeg nykokt vann over og lot det trekke i omtrent ti minutter. 

...

Smaken passet perfekt for en onsdagsettermiddag i september; krydret og sødmefull på samme tid. 

 

Høstfølelser på tirsdag: sesongfarget garn

Når jeg blir stor skal jeg lære meg å strikke. Skikkelig. Enn så lenge holder jeg meg til rett-fram-strikking.   

Uansett om det blir skjerf eller kanskje noe så avansert som sokker, gleder jeg meg til å se noe vokse fram mellom hendene mine i denne deilige jordfargen. Litt ekstra motivasjon gir det jo å se for seg å kle seg i fargen og gå ut i høstdagen med den. 

Høstfølelser på mandag: lesekroken

 

Gyngestolen er byttet ut med stolen som omfavner den som sitter i den. Leselampa har byttet plass, og har blitt praktisk framfor dekorativ. Duse sommerblomster på veggen har byttet plass med jordlige farger. 

De fallende blads årstid hører bøkenes verden til, og nå er lesekroken rigget og klar. Nå skal høststormene bare komme. 

Let´s do 52/38: Leading lines

I dag valgte jeg det trygge. Jeg dro til et sted der jeg har fotografert flere viktige anledninger. 

Målet var å fotografere jernbanelinjene som forsvant i et punkt i det fjerne, ledende inn i det ukjente. 

Men så var det noe med det varme høstlyset, alt det gule og lilleDs fascinasjon for det nære som forflyttet fokuset mitt. 

 Plutselig handlet det ikke lenger om bare linjene, men lilleD i dem.

#letsdo52

#leadinglines 

Sommerdager som kom og gikk

Jeg har stort sett forsont meg med at sommeren er over for denne gang.  Vi fikk spist noen lunsjer ute mens humla susa og vinden erta oss lett. 

Vi fant mange anledninger til å skjemme oss selv litt bort, og koste oss med både varmt og kaldt -alt etter hva slags vær vi slo følge med. 

Vi holdt oss mye hjemme, men passet på å bruke nærmiljøet godt. Noen ganger kunne en utflukt i egen hage være mer enn nok (her i mammas t-skjorte, rett etter dupp). Det impulsive fikk lov til å styre. 

Vi fylte dagene med tant og fjas, klemmer, latter og kjærlighet. Det gjorde ikke noe om ikke alle dagene var solskinnsdager. 

Sommeren 2020 er nå et lukket kapittel, og det er greit. Neste kapittel i boka skal handle om fargene, krispheten, lunheten i  en god strikkegenser og høstsola som står lavt på himmelen. Det kommer til å bli fint det også.

Bjørneparken i Flå

Første helga etter at skolen hadde begynt igjen unnet vi oss en liiiten bonusferie. Vi dro til Bjørneparken i Flå, der stor plass og god, frisk utendørsluft fikk oss til å glemme alle coronabekymringer. 

Vi fikk se en fin blanding av rovdyr...

...tundyr...

...etterkommere av dinosaurene...

...og mer sjeldne arter, som denne utrydningstruede amurleoparden.

I tillegg til dyrene dukket det innimellom opp små overraskelser. For de minste må det oppleves som en aldri så liten eventyrverden. 

LilleD fikk sin aller første tur i berg-og-dalbane, og så ikke ut til å bli direkte avskrekket av det...

Vi fikk se mye til parkens hovedattraksjoner.

For de minste var likevel det kanskje  mest spennende nærmøte med dyrene. Å få klappe på ei raggete geit var minst like stas som å observere de store dyrene på avstand. 

Inne gikk det kaldt nedover ryggraden når vi stod ansikt til ansikt med enorme slanger og døsige alligatorer. Vi kjente på en skrekkblandet fryd, og det var vanskelig å rive seg løs. 

Ute balanserte vi mellom foringstider og egentid. Foringstiden garanterte oss møter med dyrene, mens egentiden ga oss slingringsmonn til å legge opp dagen best mulig for de minste. 

Hele gjengen var med, men dette var nok først og fremst lilleDs dag. Klatring, foring, søledammer og is; full pakke i en halvannetårings liv. 

Parken er ikke av de mest kjente, men det anbefales virkelig å besøke den. Den er rein og fin, dyrene ser ut til å stortrives og lufta er frisk og god. Ei fin pakke dersom man ønsker å koble av fra hverdagsstresset en liten stund.