Et steinkast unna beste mormor, i byen, men likevel helt på landet. Vi tok en liten utflukt til Laagendalsmuseet, der både de aller minste og de med mer livserfaring koste seg.
Vi så kyr og geiter, gamle bondebygninger og mer byaktige miljøer.
Vi vandret gjennom ei gate som oste nostalgi, og mormor delte minner om gamledager med de minste.
Lille D storkoste seg, og ville gjerne vise oss andre alt det hun syntes var spennende.
Storesøster passa på, og da var alt trygt og godt og morsomt.
Før vi gikk, tok vi oss tid til å nyte litt medbragt kaffe. Og så kjøpte vi de største isene vi kunne finne i museumskiosken. Det var i grunnen det eneste som kostet penger på den lille utflukten vår.
Vi trillet oss tilbake til mormor og kjente på hvor fint det er at noe kan være så enkelt og likefrem. Enkel sommerlykke, nesten i vår egen bakhage.