[DIY] Pimpa Ikeakjøkken

LilleD har fått seg kjøkken. Siden dagene går og sommeren lar vente på seg, trengte jeg noe å holde rastløsheten på avstand med. Det førte til prosjekt pimp-opp-et-Ikeakjøkken. 

Jeg grunnet og malte kjøkkenet i minty breeze (med unntak av benkeplata, som fikk stå urørt). De originale plasthåndtakene ble erstattet med noen mer delikate i lær. I tillegg la jeg til noen kjøkkenhåndtak som skal fungere som brytere til å liksomstille temperaturen på platene med. Disse ble montert litt løst, slik at de faktisk kan vris på. 

Så begynte stylingjobben. For å få et kakefat som passet inn i hylla, måtte jeg lage det selv. Jeg snudde enkelt og greit en mokkakopp fra Figgjo på hodet, og la et mellomstort tefat oppå. Litt må man ofre... Jeg shoppa en juksesukkulent, så kokken kan konsentrere seg om matlaging i stedet for vanning. 

På loftet fant jeg en bortgjemt loppisskatt, som nå kom til sin rett som gryte. Minidørslaget er til ekte kjøkken, men passet jo perfekt på minikjøkkenet. 

Også oppvaskbørsten er helt på ordentlig, men det gjør kanskje at det blir ekstra stas å ta oppvasken...

Ikke noe kjøkken uten mat. LilleD kan foreløpig varte opp med frokost, grønnsaker, frukt, pizza og kaker. Kanskje utvides menyen etter hvert. 

Jeg er strålende fornøyd med prosjektet, og det ser lilleD også ut til å være. Jeg ser for meg at kjøkkenet vil invitere til mange fine timer med rollelek. 

 Fargekode: Minty Breeze 7163

Instagram i juni: smak av sommer, pannekaker, ferie og navnefest

1. Juni har handlet om å vinke våren farvel og ønske sommeren velkommen. 

2. E kom hjem med flott avkastning etter skoleåret 2018/2019. D rundet 100 dager og var med ett blitt så stor. Vi ble invitert på lunsj med amerikanske pannekaker, og livet var fint. 

3. Vi ble inspirert av lettere og lysere dager, og spiste lettere og mer sommerinspirert mat. De første blomstene vi hentet inn visnet, men naturens skattkammer blomstret, så vi led ingen nød. Vi pakket imidlertid fortsatt lille D godt inn når vi skulle ut og trille, for junivindene var enda litt lumske.

4. Grøftekantene ble frodigere og frodigere, og fortalte historier om at sommerferien nærmet seg. Vi spiste måltider inspirert av lunsj på favorittplasser i Berlin, og begynte så smått å ta inn over oss at det ikke er så lenge før vi skal dit igjen. Jeg fikk tak i peoner for første gang i år, og ventet spent på at de skulle folde de fyldige skjørtene sine utover. Lille D la godt på seg, og plutselig kom det til syne gode smilehull både her og der. Jeg frydet meg. 

5. Varmen fra i fjor uteble, men vi ble desto gladere for dagene vi fikk med blå himmel og lune fønvinder. Plutselig slo det oss at vi hadde nytt tiden så mye at den hadde løpt litt fra oss; det var på tide å begynne å planlegge navnefest. Med ett ble det sommerferie, og en ny gjeng elever ble sendt ut i verden (men ikke før de hadde kommet med svært varmende ord til meg, og overrakt lille D en liten gave. Dagens ungdom, altså!). Lille D kvitterte med å plutselig synes at magetrening er helt topp.

6. Så kom den tida jeg alltid lengter etter: høysommeren, med alle sine lukter, stemninger og muligheter. Kveldshimmelen. Fargene. Tiden vi har til hverandre. 

7. Lille D ble kjent med sommerklærne sine, mens jeg kjente på det alltid tilstedeværende behovet for å gjøre små forandringer i hjemmet. M kom hjem fra butikken med skolebrød, og brøt opp hverdagstralten med en liten hverdagsoverraskelse. Jeg endte opp med å pusle litt på rommet til D. De store oppussingsprosjektene kan vi alltids ta senere...

8. På de varmeste dagene holdt vi oss i huset. Lille D er litt for sart for den intense sommersola enda. Jeg prøvde heller å fange solstråler inne. Vi spiste ting som forsterket sommerfølelsen, og markerte at D allerede har blitt fire måneder gammel. Hjelp!

9. Helt i slutten av måneden var det tid for navnefest for lille D. Den ble akkurat så fin som vi hadde ønsket oss, men så var den også over før vi visste ordet av det. Heldigvis er det mye sommer igjen enda, og vi vil få mange muligheter til å henge mer sammen med menneskene vi er så glade i. 

Fin mandag...

...til deg og de du er glad i.

Vi har flytta...

Riktignok bare til nabohuset, men likevel. Jeg savner allerede huset vi har hatt det så godt i. Huset der  vi fikk en ny start, og fant balansen og roen. 

Vi visste hele tiden at vi skulle videre, og nå har tiden tatt oss igjen. Jeg håper vi klarer å lokke med oss atmosfæren på flyttelasset. Det er tross alt den som er viktigst, ikke skallet rundt. 

New York 3 av 4

Sukkersøte pasteller. Sukkerbestrødd lykke. 

 En bolle med balansert, velsmakende kaffe og et silkemykt stykke kirsebæreplekake. Alle gnagsår er glemt for en stakket stund. 

Følelsen av å hele tiden være midt i en film.  Alle samtaler er eksistensielle og absolutt nødvendige, alle spiller sitt livs hovedrolle, det er like før skolebussen kjører. 

Kitschy men imponerende Times Square. Fargeeksplosjoner, eksistensen i ei maurtue, kaosfølelse. Eller overskudd, karakterer med glimt i øyet, dynamikk..?

En egen interiøreventyrverden hos ABC Carpet & Home. Seks etasjer med eksklusiv inspirasjon (men bare se, ikke røre...). 

...

Dag tre var en rein shoppedag, men jammen bød den ikke på noen minnerike øyeblikk den også.

Pastel love

Pastellfarger er søte, naive, barnslige og tøysete. Jeg elsker dem. På Pinterest har jeg et eget board til ære for de herlige humørsprederne. 

We Heart It

Domino

Wonenonline

Girl With Butterfly Wings

Ignant/Arvida Byström

Vestiaire Collective

@goodlivingisglam/Instagram

Sassafrasgardening/Flickr

elledecoration

...

Med ett bobler det i meg. Det er noe med pastellfarger...

Eksistensielle tanker rundt et kjøkkenbord

Mye er nytt på kjøkkenet etter oppussing. Men noe er også ved det samme gamle. Kjøkkenbordet og loppemarkedstolene står der de har stått hele tiden. 

Her oppe i høyden kan jeg sitte med kaffekoppen og se ut på bygda mi. Jeg blir ei skikkelig gammeldags kjøkkenkjerring som kikker ut gjennom det smårutete glasset for å følge med på hva som skjer. 

 Her finner jeg roen. Jeg tenner lys og lytter andektig til kjøkkenklokka som lister seg lett på tå, alltid videre, på vei inn i neste sving.

Ett sete til hver. Her har vi de gode hverdagssamtalene, rundt hverdagsmiddagen, før niåringen skal på en eller annen etter-skolen-hverdagsaktivitet. 

Utsikten gir meg ro. Det er lubne fjell som hviler i seg selv, og gamle, solbrente laftebygninger som minner meg på at mitt eget liv bare er et ørlite fragment av en mye lengre tidslinje. 

Jeg er imidlertid ikke bare opptatt av utsikt og sekunder som går. Jeg har en rastløshet i meg. Livet skjer nå. Neonfarger som roper fudge! (tillatt banneord her i huset) rykker tak og rister forsiktig i meg. 

...

Jeg smiler litt for meg selv og river meg løs, klar for alt som skjer på den andre siden av kjøkkenvinduet. 

Har du noen favorittplass hjemme, et sted som setter i gang de store eksistensielle tankene?

Svalt

En drømmefanger for det som er vanskelig. En tavle for alt man må huske. Smykker for den forfengelige. Ei god bok for lesehesten. Evigvarende blomster.  Lys for mørke kvelder.  Myke puter. Svalt. 

...

Soverommet har kledd seg i hvitt, og er blitt et mye roligere sted å være. Det har blitt et godt sted å samle energi til dager som vil komme.