Let´s do 52/18: Flowers

Jeg elsker å fotografere blomster helt nær. Det er som å få komme inn i en hemmelig verden og oppleve detaljer som er skjult for den som står utenfor. 

Denne gangen prøvde jeg også å være nær med avstand. Jeg lot det bevisst være uklart og flytende. Resultatet ble poetisk og drømmende. 

Blomstene ser nesten ut som ballerinaer som danser i tutuene sine. 

Kjernen vibrerer av kraft, mens kronbladene flyter utover, i søken etter å gjøre mørket lyst.

#letsdo52

#flowers

Fem favorittbilder fram fra glemselen

1. Tanker ved kjøkkenbordet. Ventetid. Ventet på at M skulle komme flyttende etter oss sørover. 

2. Minner fra en varm sommerferie, da vi fortsatt bare var gjester i bygda som etter hvert skulle bli vår base. 

3. Nostalgisk pikerom. Vi var nyinnflyttet i det lille huset sørpå, og alt var litt ubearbeidet enda. 

4. Farsdagsfrokost. Godt å være tre igjen. 

5. Min første NIB-utfordring: Kontraster. Fra kjøkkenet i huset vi forlot. 

NIB-utfordring: Hjemmekontor

Jeg har prøvd ut mange hjemmekontorløsninger siden vi flyttet inn i det lille huset i skogkanten. 

Nå tror jeg imidlertid jeg endelig har landet på en løsning som kan holde en stund. 

Jeg kjøpte en olapult (for 50 kroner!!!), og ga den noen strøk med maling. Deretter innredet jeg med det jeg trengte for å gjøre den til en trivelig og godt fungerende arbeidsplass. 

Her har jeg det jeg trenger innen rekkevidde, og godt med armslag (noe som i seg selv er en luksus i dette lille huset). 

Ved siden av meg har jeg ei tavle som kan brukes som oppsamling for gode ideer eller det jeg bare må huske at jeg må huske. 

Arbeidsplassen er skjermet, men samtidig sentral. Jeg kan være sosial mens jeg får gjort unna det jeg trenger. 

Når jeg føler jeg har stirra i skjermen for lenge, kan jeg snu litt på hodet og få et blikk av det åpne landskapet rett utenfor. 

 Rett bak meg har jeg ei hylle som rommer alt det jeg kunne finne på å trenge underveis i arbeidet. Det beste av alt er at jeg nå føler jeg har fått et hjemmekontor som er praktisk å bruke. Her sitter jeg faktisk og arbeider, og sofaen som arbeidsplass er gått nesten helt ut på dato.

...

Flere hjemmekontor kan du se i denne månedens NIB-utfordring.

NIB-utfordring: Vakker fornyelse med maling

Denne månedens NIB-utfordring går ut på å vise et møbel eller noe i interiøret som har fått omsorgsfull behandling med maling.

Jeg forbarmer meg lett over gamle møbler som er over middagshøyden sin, og har dratt med meg mange loppefunn hjem for å gi dem nytt liv. Ofte er det bare noen strøk med maling som skal til. 

Jeg liker så godt historiene de gamle møblene har med seg. Noen fantaserer jeg meg fram til, andre kjenner jeg godt. Dette teakbordets bakgrunn kjenner jeg til. Det var det første bordet mine svigerforeldre investerte i, som fattige bergensstudenter. De samlet ofte medstudenter rundt dette bordet, skravlet om små og store ting, og drakk kopp på kopp med kaffe. 

Etter flere år med hard kaffedrikking, hadde bordflata begynt å bære sitt preg av det. Det etter hvert modne teakbordet var slitent. Etter mye fram og tilbake (kaffekoppmerkene var jo i seg selv flere små historier), valgte jeg å male bordflata. Jeg ville likevel beholde noe av teaksjelen, og lot resten stå umalt. 

Resultatet ble kjempebra, og både bordet og rommet det står i fikk et løft. Det er ingen tvil: man trenger ingen tryllestav for å utføre magi. Det holder lenge med en malekost. 

...

Flere bidrag i NIBs mars-utfordring finner du her. 

NIB-utfordring: Hvordan lyssetter du hjemmet ditt?

Det er bare å erkjenne det: jeg har et lampeoppheng. Når jeg er på bruktjakt finner jeg alltid minst én lampe jeg må ha med hjem. Der blir de gjerne stelt litt med, så de får igjen glansen sin og kan brukes på forsvarlig vis. Denne tivolilampa har jeg hatt noen år nå, og den gir perfekt leselys ved siden av godstolen. 

Jeg blander gjerne det gamle med noe nytt, og hos IKEA har jeg funnet mange lampefavoritter. Lampene over spisebordet gir akkurat passe lys for måltidene vi har sammen. 

Lampene får dessuten god hjelp av det naturlige lyset som faller inn gjennom alle smårutene rundt bordet. 

Vi har det høyt under taket i finstua, og trenger derfor ei skikkleig statementlampe der. Maskros fyller rollen sin perfekt. Den gir rommet karakter, samtidig som den sprer hygge ved hjelp av skyggespillet sitt. 

...

Flere måter å lyssette hjemmet på finner du her. 

NIB-utfordring: En dose farge på soverommet

Jeg har et godt sovehjerte, og kunne nok falt i søvn hvor som som helst. Men jeg liker ekstra godt å sove på soverommet vårt. Jeg synes det er en varm og god hule å samle krefter i. 

Da vi flyttet inn, vurderte jeg å male veggene hvite, for slik å få mer ro til søvnomgivelsene. Jeg lot det være, og angrer ikke. Treveggene er med på å skape en lun følelse, og det føles nesten som vi avslutter hver dag med en tur på hytta.

Jeg er glad i farger, og har latt tømmerveggene få følge med rosa, lilla, blått, grønt og gult. Disse fargene opplever jeg som glade, men rolige. 

Innimellom har jeg imidlertid valgt å bryte opp det duse og drømmende med et par knallfarger. Drømmefangeren får lov tilå lyse i neon...

...mens lampeledningen har fått kle seg i en dypere blågrønn farge. 

Lampa i taket fikk jeg nesten gratis på en bruktbutikk, og det var opplagt at den måtte inn på soverommet. Der menger den seg fint med de andre pastellfargene. 

Rommet er lite og trangt, men det er akkurat plass til en stol som kan fungere som nattbord. Flaks at jeg hadde en i grønn fra før av...

Flere dippedutter jeg ikke har funnet plass til andre steder har havnet på soverommet. På magisk vis matcher også de fargeskalaen her inne. Det er rart hvordan enkelte ting bare faller på plass...

Rommet i seg selv er lite, og noen vil nok si overfylt. Fargene er imidlertid med på å samle det hele, og gjør at det er et rom som skapt for å hente seg inn i. 

Flere soverom med bevisst fargebruk finner du her. Nyt bidragene!

NIB-utfordring: #likebrabrukt

Månedens NIB-utfordring er helt etter mitt hjerte. Jeg forelsker meg i velbrukte ting gang på gang, drar dem med meg hjem og gir meg ikke før jeg har funnet en plass til dem. Spiseplassen vår på kjøkkenet bærer preg av nettopp det. Stolene er plukket med fra brukthandler og loppemarkeder, mens bordet har en forhistorie hos  bestemora til ei venninne. Den lille trehylla ved siden av er også et bruktfunn, så vel som dippeduttene som har fått plass i den (unntatt Een. Den er temmelig ny). 

Jeg tar gjerne med meg gammelt porselen hjem også. Det er nesten så maten smaker bedre fra disse tallerknene...

Spiseplassen vår er også godt brukt. Bordet er arvet, og stolene er samlet over tid fra ulike steder. Den lille teakhylla ble vi eiere av da vi for noen år siden kjøpte et godt innbodd hus nordpå. 

Jeg liker så godt slitasjen, fortellingene og karakteren i ting som har vært brukt. De åpner for fantasien, og får meg til å drømme meg bort. Jeg liker å kjenne at jeg er en i ei rekke, og at vi kan ha glede av de samme tingene, på forskjellige steder og til forskjellige tider. 

Flere av de store møblene våre er også godt brukt. Her er spesielt skapene godt representert. Nevnte jeg at kurven til strikketøyet er sanka fra en gammel lafta garasje, og at lampa i vinduet er et loppemarkedfunn?

Små og litt større bruktfunn er plassert rundt i huset, og er med på å gi varme og personlighet til interiøret. 

I TV-stua vår er det meste brukt fra før. Pallene er riktignok foredla til en sofa, men de var jo godt brukt før de ble til nettopp det. 

Dette skapet har blitt med på en lang reise fra nordnorge, og det har vært litt av en jobb å flytte på det. Vi kunne imidlertid aldri funnet en mer verdig oppbevaringsløsning for DVDene våre, så skapet måtte bare bli med på flyttelasset. 

Sånn kunne jeg ha fortsatt, nærmest i det uendelige, men jeg skal prøve å vise et snev av selvbeherskelse... Flere eksempler på at mye kan være #likebrabrukt finner du her. 

NIB-utfordring: Hjemmekontoret

Denne måneds NIB-utfordring er å vise fram hjemmekontoret sitt. Vi bor trangt, så det er vel å tøye strikken å kalle det et kontor, men en liten arbeidsplass er det i alle fall. 

Over pulten henger ei lita trekasse som kan brukes til oppbevaring av småting.

På pultflata er det akkurat nok plass til å lagre kontornødvendigheter. 

Ved siden av er det stablet noen bokser som tar vare på det kontorutstyret man ikke bruker fullt så ofte. 

En arbeidsplass bør være slik at man har lyst til å sitte der og jobbe, og for meg gjør denne lille barnetegninga susen. Jeg kaster et blikk på hjertet jeg har fått fra det kjæreste jeg har, og får lyst til å bli værende akkurat der jeg er. 

Pulten ligger midt i en gjennomfartsåre, og bordflata er derfor slått ned når den ikke er i bruk. Det er imidlertid fort gjort å slå den ut igjen og trekke stolen inntil når det er behov for det. 

Da er det mer enn nok plass til å få unna forefallende arbeid. 

Det er til og med rom for å kose seg med en stor kopp te. Og da er vel hjemmekontoret akkurat passe stort  likevel. 

Flere bidrag i NIBs augustutfordring finner du her.