mandag 30. april 2018

Instagram i april: lys, varme og forventninger


1. Dagene ble lengre og lysere, våren gjorde endelig sitt inntog, og oppvåkningen var mye mer total enn en vanlig mandagsstrekk. 





2. Vi koste oss med de siste påskerestene, og gled umerkelig inn i hverdagen igjen. Mer lys og varme ga mot til å prøve å dyrke fram det grønne igjen. Vi utfordret hverandre i den nye, felles interessen vår. 





3. Badet fikk et lite ansiktsløft, og lesekroken ble bedre utstyrt. Sitrontreet skjøt nye skudd, og de hvite blomstene innhyllet oss i den søteste aroma. Jeg gjorde små endringer her og der, mens jeg drømte om litt større inngrep i en kanskje ikke altfor fjern framtid. 






4. Våren ble mer og mer insisterende, og solstrålene gjennomboret hverdagen. 





5. Vi fikk noen rolige dager, med pusling hjemme og godt utprøvde middagsklassikere. Men så var vi med ett i gang med ett av vårens høydepunkt: fotballsesongen. 





 
6. Omtrent samtidig våknet loppegenet i meg, og sammen med ei god venninne startet jakten på skattene vi ikke visste at vi lette etter. 





7. Vel hjemme igjen handlet det om å findyrke inspirasjonen, nyte de stadig lysere og varmere dagene, virkelig kjenne på smaken av kaffe brygget på nye bønner, og legge planer for hvordan ta i bruk de nyervervede skattene i det daglige. 

søndag 29. april 2018

Et fint våreventyr



Keramikk i nydelige farger. 






Desserttallerkener som minner om sommer hos bestemor, sittende ved langbordet i det landlige kjøkkenet hennes, med sviskegrøt og melk til kveldskos. 






Enda et barndomsminne. Lykken på besøk hos tante og onkel: brusende, boblende cola i glass som gjorde at den litt sjeldne drikken smakte litt ekstra godt. 






 Til matlagingen. 






En trygg arne for spirenes første åndedrag. 






Lett og tungt på en gang. 






 En nydelig, sart, håndmalt valmue. 


... 

Eventyret om hvordan ei venninne, noen kontanter, en kjøretur og en romslig bil sørget for vårens første bruktfunnlykke.




mandag 23. april 2018

søndag 22. april 2018

Leseutfordring i april: Den første boka i en serie du har lest


Denne måneden tok jeg opp en trilogi fra studietida. Da leste jeg med mye vemmelse og stor fascinasjon det vi kalte s-trilogien til Stig Sæterbakken. Når jeg nå leste den første s-en på nytt, lot jeg med fortsatt vemme, men mer enn det følte jeg sorg for menneskene som levde så forkvaklede liv, side om side, bare fordi de ikke var trygge nok i seg selv.  






Jeg liker å sitte slik og duppe av, for når jeg slumrer drømmer jeg, og når jeg drømmer, da ser jeg. Da ser jeg alt, slik jeg en gang kunne. Da er alt på plass igjen, foran meg, slik jeg husker det. Hver gang jeg våkner mister jeg synet. Da blir det natt, det eviggrå mørket omgir meg, lik en stram hette, som allikevel er grenseløs i sin utstrekning...

Stig Sæterbakken -Siamesisk

Fotoutfordring uke 16: egenkomponert matt filter


Utfordringen med å lage et eget filter i stedet for å bruke et som allerede finnes der. 

søndag 15. april 2018

Fotoutfordring uke 15: utsikt gjennom blonder


Når det er som et slør mellom jeget og virkeligheten, men jeget brenner etter å være på den andre siden av det. 


fredag 13. april 2018

torsdag 12. april 2018

Randoms en torsdag i april


Avocado in the making. Vil noen vokse seg store og sterke?





Blader med festfarger. 

De nydelige linjene i treet. 






Sitrontreet som slapp hele bekledningen for noen uker siden, men som nå er i ferd med å kle seg for en ny sesong. 






Et stilleben med farger og teksturer jeg elsker. 






Lampa jeg fortsatt blir glad av. 






Den lille spira og all livslysten. 






Altså: PJ Harvey. Digg dame. 






En monstera som akkurat ser ut til å klare seg etter en lang vinter. 






Det sterke vårlyset, som gjør at alle rom føles større. 






 Speilenes bidrag til en ny dybde på badet. 






Veggharmoni. 

søndag 8. april 2018

fredag 6. april 2018

Fredag: Besøket


...november var kommet, men ennå ingen snø, frostnettene etterlot seg millioner av knivskarpe tagger, tett i tett på trærne og gjerdene og telefonledningene, overalt hvor noe fantes i en utstrekning oppover eller bortover... postkassen lignet et korallrev om morgenen, i blåskjæret på veiene la det seg is om kveldene... en lukt av brent ved i luften...


Stig Sæterbakken - Besøket

torsdag 5. april 2018

Torsdag: Før de henter oss


Slik høres det ut når huset puster: Det surrer fra kjøleskapet, det piper fra kjelleren, det trekker fra rommene i andre etasje, takmønet knirker når vinden slår i ytterveggene. Jeg holder pusten for å høre lydene bedre, men når jeg holder pusten for lenge, blir jeg svimmel. Jeg fortsetter å holde pusten likevel, for da kan jeg forsvinne med stillheten jeg skaper, og stillheten blir en del av huset som puster, og når jeg blir en del av det, trekker huset inn pusten min, og jeg forsvinner ned i dragsuget for en stund. 

Peter Franziskus Strassegger - Før de henter oss

onsdag 4. april 2018

Onsdag: All kjærlighets begynnelse


I hyllen en rekke fotografier i rammer som Stella ofte synes ligner en sommerfuglsamling, spiddet, fastholdt i tid, enkelte øyeblikks ekstreme, nærmest vanvittige skjønnhet. 

Judith Hermann - All kjærlighets begynnelse

tirsdag 3. april 2018

Tirsdag: Djevelen kan ikke lese


Hun blir stående slik, midt i rommet, og kjenner hjertet dundre. Hun ser på madrassen. Avtrykket etter kroppen hennes er fortsatt tydelig, som om madrassen ennå ikke har registrert at hun har reist seg. 

Silvia Henriksdóttir - Djevelen kan ikke lese

mandag 2. april 2018

Mandag: Utsyn frå sørglaset


Pussige ting skjer når kjærleiksforhold går over styr, særleg slike som har vara lenge og er viktige for folk. Det er som når ein åker med eitt blir dekt av oske. Ein ser fotspora sine i oska og kjenner dei ørsmå sandkorna knasar mellom tennene. 

Gyrðir Elíasson - Utsyn frå sørglaset

Den siste nytelsen


Holder på den gode påskefølelsen enda noen timer til...

Hyttelivet ute


Rikelig med snødyner, og vitner om aktivitet i dyreriket. Et fint førstemøte med hytta. 





Vi gikk oss en liten tur i nærområdet for å kunne ta inn enda flere inntrykk. 





Tilbake på hytta igjen var det tid for lunsj, og vi fyrte opp et lite bål i snødynene på hyttetunet. Til tross for svært mykt underlag, tok vi sjansen på å innrette oss med stoler rundt det. De sank, men vi satt i alle fall støtt...






Aldri smaker vel pølser bedre enn over et bål på fjellet, og alle sammen spiste litt mer enn de egentlig trengte. 






Hele tiden varmet sola, og på dryppeaktivitetet fra takmønet, kunne vi konstatere at det nok blir vår i år også. 






Etter lunsj fortsatte vi å nyte livsstrålene fra  sola, mens vi varmet hendene rundt hver vår kopp med varm kaffe. Akkurat da var påskeklisjeen komplett. Og det føltes godt.