Den herlige sommerfølelsen...

Her har det vært full sommer i flere dager nå. Dessverre har det vært så mye å gjøre i forbindelse med innspurten av skoleåret at jeg har måttet late som jeg ikke har registrert den knallblå himmelen og temperaturer høyt oppe på tjuetallet.

Men nå er det fredag, og jeg har tatt meg den frihet å koble totalt ut og kjenne på sommerfølelsen. Det blir tidsnok tid for arbeid igjen...

Finfin fredag til deg som titter innom også.

Ny kjole, lun vind, sukkerkick og grønt gress...

...det er lykke, det..!

Sverige, torp, loppis, kanelsnurrer -og pelargonier

Ganske så stolt.

 Jeg har for første gang overvintret pelargonier. Nå er det ingen tvil lenger: de har overlevd. 

Det har til og med sprunget ut vakre, rosa blomster på plantene. 

Akk, Dronning Ingrid må være den koseligste blomsten i verden. Jeg får en skikkelig godfølelse i magen bare ved å betrakte den. Og så tenker jeg veldig på Sverige, torp, loppis, kanelsnurrer og pastellfargede filleryer... Med andre ord: alt som er godt..! ;)

LagreLagre

[DIY] Lysslynge av pappbegre

Jeg lot meg inspirere av bloggen til Beate og laget meg ei lysslynge av pappbegre. Selv om våren er her, må det da være lov å fyre opp med litt ekstra lys inne...?

Alt jeg trengte var ei lysslynge med ledlys, noen pappbegre og en spiss gjenstand. Denne brukte jeg til å lage noen små hull i bunnen av begrene. Dette var det bare å træ ledlysene gjennom, fra toppen. I løpet av et par minutter fikk jeg meg en ny lyskilde. 

Nå ligger lysslynga løs og ledig på pianoet og skaper stemning der. 

Jeg synes polkadottene gir den et glimt i øyet, og den passer godt sammen med det litt kitschy miljøet på pianoet...

Har du gjennomført noen enkle og effektive DIYer i det siste?

Merk deg forresten borden med washi-tape på pianoet. Med små anstrengelser (igjen) fikk jeg gjennomført en meget effektfull ansiktsløftning.

Voksensoverom

Voksensoverommet har alltid vært voksensoverom, også før vi overtok. Likevel har vi gjort store endringer her inne, og har endt opp med en nokså romantisk stil. Opprinnelig var det brunbeisede mdf-plater på veggene, og en heller ujålete touch over det hele...

Rommet har en del detaljer i lilla, noe som gir en rolig og god atmosfære. 

Rommet har utgang til en egen veranda. Vi har gjort en temmelig omfattende renovering og utbygging, og har selv laget de nye planløsningene. Denne verandautgangen var høyt prioritert på lista over hva vi gjerne ville få realisert. 

Vi har også tatt oss den frihet å skvise inn en chaiselonge. Vi var egentlig aldri i tvil; den har tidligere vært eid av Lars Saabye Christensen, og for noen bokelskere som oss er det litt ekstra stas...

Kommoden stod på soverommet da vi kjøpte huset, og ble raskt en kjær skatt. Litt trange skuffer gjør ingenting når hele pakka er så bra...

Ha en fin mandagskveld, og sov godt når den har kommet til sin ende. 

Glede og sorg går hånd i hånd

Perioden fra 17. mai fram til nå har vært spesiell. Nasjonaldagen begynte på tradisjonelt vis, full av forventninger. 

I løpet av dagen ble det inntatt en hel mengde is, det var heftlig tilstedeværelse på ulike 17. mai-leker, vi hadde pølse i brød til middag, og vi så på russetog (ekstra stas i år, siden onkelen til sjuåringen var deltaker der).

Midt oppi all nasjonaldagslgeden fikk sjuåringen og resten av oss beskjed om at bestemors helsesituasjon brått hadde blitt verre. Vi besøkte henne på sykehjemmet, og forstod at det ikke var lang tid igjen.

Neste kveld trakk hun sitt siste åndedrag. Mens mange lot seg underholde av Grand Prix-sirkuset, måtte vi ta inn over oss den vanskelige, nye realiteten.

Dagene før begravelsen gikk med til de vanlige praktiske forberedelsene. I tillegg dro vi på toppturer. Masse frisk luft, flott natur og det å bruke kroppen fysisk viste seg å være god, umiddelbar terapi. 

Midt oppi alt dette ble sjuåringen til åtteåringen. På dagen satte vi av tid til bursdagsfrokost på senga...

...og gaveutpakking. 

Det var stort sett det vi fikk tid til av bursdagsfeiring. Åtteårsdagen var også begravelsesdagen. 

Begravelsen og minnestunden var varm og personlig og verdig. Det ble fokusert på de gode minnene, ikke sykdomsforløpet. Og midt oppi det hele var det var rom for å synge bursdagssangen for en litt flau og sjenert åtteåring... 

Neste dag ble det tid til å feire voksenbursdag for åtteåringen. Siden familie var kommet reisende fra hele landet (og utlandet) for å komme i begravelsen, kunne ekstra mange også komme for å markere dagen hennes.

Hun fikk full oppmerksomhet, og jeg tror det var helt i orden at feiringen ble en dag forsinket. 

I denne perioden har vi virkelig fått erfare at glede og sorg går hånd i hånd. Men nå er vi klare for å se framover. Åtteåringen skal bli kjent med gitaren sin (hun har allerede begynt å skrive låter..!), vi skal feire barnebursdag, og kanskje klarer vi også å bli flinkere til å komme oss ut på tur. 

Det kommer til å gå bra. 

Når en kjær person går bort...

...oppstår det fort et vakuum. Man vet ikke helt hva man skal fylle tiden og rommet med lenger. 

I pinsa gikk min kjære svigermor bort, etter en lengre tids kamp mot kreften. Vi fant ut at vi ville fylle noe av tiden og rommet med frisk luft. Vi dro på fjelltur.

Med himmelen full av sol og energigivende niste i sekken, er det ingen sak å bestige fjelltopper. Selv en sjuåring kan klare det..!

Det kan tidvis virke langt til toppen. Da er det viktig å sette seg delmål. For hver stein man bestiger, er man litt nærmere den siste steinen. 

På toppen er det stas å skrive navnet sitt i turboka. Vi klarte det..!

Belønningen for å slite eget legeme oppover bratte fjellsider er å kunne nyte en fantastisk utsikt. Når man har slitt seg igjennom er det ingen tvil om at det var verdt det. 

Kanskje kan det å bestige en fjelltopp minne om hvordan vi kan forholde oss til sorgarbeidet vi har foran oss?

Hipp, hipp. Hurra!!!

Glad 17. mai til alle. Måtte den bli fylt med svalende is og hjertelige hurrarop. Eller noe annet fint. :)

Bibliotek -med bøker

I dag står døra til biblioteket på gløtt. Jeg tenkte jeg skulle vise fram en del av det i dag (den siden som er bloggbar...). 

Døra stod i huset da vi kjøpte det, men da ledet den ut i en knøttliten vinterhage. Overfeltsvinduet var noe av det første jeg falt ved i huset, og var en sterkt medvirkende faktor til at vi la inn bud.

Pianoet er kjøpt brukt, og er enormt ustemt. Men det gir musikalsk glede likevel, og det er stadig i bruk. Her har sjuåringen komponert mye postmoderne og surrealistisk musikk... ;)

Egentlig var det tenkt at dette rommet skulle være en vinterhage, bare en litt større enn den som originalt stod her. Her hadde vi tenkt å utnytte de gamle vinduene i huset. 

Underveis endret vi imidlertid planer, og lagde et fullt isolert innerom. Tanken om  mange vinduer ble likevel beholdt, og rommet er riktig lyst og deilig.

Sofaen er god og bred, og her er det ingen sak å fortape seg i ei god bok. Her sitter jeg faktisk gjerne og gjør skolearbeid også. Har man først funnet seg en favorittplass er det jo ingen grunn til ikke å henge der riktig ofte...

Rommet er møblert med flere møbler som ble funnet i uthuset, blant annet den store kanna. Den har blitt lampefot til et lampetre, og alle hjerter gleder seg.

Men du; vi har faktisk bøker på biblioteket også. Det er bare at de er i den ubloggbare enden av rommet...  ;)

[DIY] Tripp-trapp-decoupage

Det er nok mange som har handla tripp-trapp-krakk hos IKEA. Og som har gitt den et strøk maling for å freshe den litt opp. 

Jeg er blant disse mange, og i sin tid ble krakken malt hvit. Hvitt ble imidlertid litt kjedelig i lengden, så jeg bestemte meg for å freshe den opp. En gang til. Denne gangen tenkte jeg jeg skulle prøve meg på litt decoupage. 

 Jeg falt for noen servietter med kjøkkentematikk på. Resultatet synes jeg ble ganske greit (selv om noen av bokstavene ble litt vindskjeve...). Krakken ble i alle fall litt freshere.

Det beste er likevel at krakken fortsatt kan brukes til det den er ment å brukes til. For oss som er under 160, er det stadig noe som er plassert såpass høyt at man må ha assistanse for å nå opp. ;)

Dagen i går oppsummert i dag

Sjuåringen var invitert i søndagsbursdag. 

Ananas er og blir supergodt, uansett hvor voksen man har blitt. 

Ikke en søndag uten scones. Denne gangen slo de følge med omelett til middag. Det funker det også. 

Mannen slo uventet til med hjemmelaget lavkarbobrød. Supersaftig og velsmakende. Dette kan jeg bli vant til..!

Søndagsværet var riktig vårlig, og både volleyball, fotball og hoppetau fikk kjørt seg. 

Dagen kulminerte i en tur i en veteran-Porsche. Den var riktignok til låns i en liten time, men artig var det lell..!

Har du fine søndagsminner med deg inn i mandagen?