Let´s do 52/52: Joy

 

#letsdo52

#joy

Let´s do 52/51: Details

Nytt kamera. Muligheten til å fange nye detaljer. ISO 500, f / 8,0, 1/30 s. 

#letsdo52 

#details

Let´s do 52/50: Something hot

 

Denne gangen ville jeg fange følelsen av varmen som stiger fra en kopp nykokt te. Det gikk ikke på de første forsøkene, så til slutt måtte jeg søke hjelp. Med et overlys og assisterende lys fra hver sin side, klarte jeg til slutt å fange litt av røyken. Dessverre hadde jeg valgt en bakgrunn som kamuflerte den litt, så det ble ikke den helt store effekten. Note to self: bruk helt svart bakgrunn neste gang. 

#letsdo52

#something hot

Let´s do 52/49: Christmas portrait

Først fortvilelse over å ikke få til det jeg ville. Så en stille resignasjon. Etter hvert et lite håp om at det kunne bli noe annet, som til og med kunne bli bra. 

Det er vel det som kalles en kreativ prosess. 

#letsdo52

#christmasportrait

November på Instagram: mer enn nok i seg selv

1. November har pleid å være ventemåneden; innhyllet i tåke, listende i saktefilm. Denne novembermåneden har bydd på seg selv og trådt fram som noe mer. 

2. E var på arbeidsuke og bodde i storbyen ei hel uke. Da hun kom hjem var helga fullstappa.

3. Vi ordet til voksenfest (Es alternative konfirmasjon), og koste oss noen fine timer med de aller nærmeste. Dagen etter hadde vi restekaker til farsdagen. 

4. Farsdagen var full av høstens siste solstråler, og den inviterte til å løpe med ballongguirlanderen som var til overs etter festen.

5. LilleD blir større og større, men får godt plass i fanget enda. Ett av husprosjektene ble ferdig, og det ble en fryd å komme og gå. Snøen lot vente på seg, men enkelte dager var det frost å spore på tidlige morgener. 

6. Hjemme stod ulike prosjekter på agendaen, og utenfor bilderamma var det alltid rotete...

7. Vi mintes pappa, hørte på barneplater fra syttitallet på vinyl og gjorde hele gulvet til et lerret. 

8. Jeg prøvde å fargelegge med lys, og syntes jeg fikk det bra til. Dagene nærmet seg advent, og jeg begynte å lete etter inspirasjon. Jeg kjente en lett kiling i magen. Vi tok sjansen på å dra til storbyen og lete etter det vi vil gi bort. Dagen etter tente vi opp i bålpanna og så på stjernehimmelen. Det er viktig å finne den rette balansen. 

 9. Og plutselig var november nesten over, og det hadde ikke føltes som venting i det hele tatt. Om noe, gikk tiden for fort. Nå må vi bare bremse, bremse, og nyte, på vei inn i desember. 

Let´s do 52/48: Sparkles

Naturens eget fyrverkeri: solstråler i frost. 

#letsdo52

#sparkles

 

Let´s do 52/47: Face

Ukas utfordring inviterte til et portrettbilde, men jeg ville gjerne gjøre noe litt ekstra ut av det. Jeg bestemte meg for å prøve colour gel pohotography.

Jeg lysisolerte et rom, satte opp en svart bakgrunn og rigget til en softbox som jeg dekket med fiolett silkepapir. Deretter limte jeg blått silkepapir på blitzen. 

Så eksperimenterte jeg en del med vinklinger og avstander. Noen bilder fikk et tydelig preg av de to fargene, mens andre ble mer monokrome. 

 

Alt i alt ble ble det likevel mange fine fargeflekker og spill mellom skygge og lys. Dette var skikkelig artig!

#letsdo52

#face

Let´s do 52/46: View

Jeg grublet en stund på ukas fotoutfordring, og hadde egentlig landet på at jeg ville ta et tåkebilde. Dessverre ble dette med timing vanskelig, og til slutt rant sanda ut. 

Istedet for å tenke stort og utover, tenkte jeg at det kan være vel så spennende å kikke innover, i små, skjulte univers.

Jeg henta fram ei gammel dekorasjonskule i glass som jeg ville prøve å  fotografere gjennom. Jeg tenkte at luftboblene kunne komme til å gi illusjonen av vann, og grublet meg fram til en scene som kunne foregå i det våte element. Siden jeg ville skape illusjonen av å titte inn i et skjult mikromiljø, tenkte jeg at scenen like gjerne kunne være fiktiv. Det måtte bli havfruer!

Jeg fant en passende motiv som jeg brukte som skjermbilde på Macen. Deretter prøvde jeg meg fram med avstand og vinkler. Til slutt hadde jeg i noen små, flyktige øyeblikk klart å fryse fast en og annen havfrue. 

PS: Ingen havfruer ble skadet i forsøket. 

#letsdo52

#view

 

Let´s do 52/45: Balance

Å stå på terskelen av voksenlivet, men samtidig med beina godt plantet i det trygge og kjente. I balansepunktet mellom før, nå og fremtiden. Hva velger man da? Bli, ta spranget, eller sveve mot det ukjente?

Utfordringen i dag ble en symbolsk tolkning. Inspirasjon: følelsen i kroppen dagen etter voksenfest for E, rester av festpynt og intens høstsol.

#letsdo52

#balance

 

Instagram i oktober: Klassisk høst

 

1. Oktober kom, og plutselig var det kortere vei til vinteren enn det var siden vi nøt sommervarmen.

2. Jeg malte meg inn i den nye måneden, og håpet høsten enda hadde mange farger igjen. Vi holdt høstferie, koste oss med musikk og hadde besøk fra noen vi ser altfor sjelden. 

3. Høstværet slo til i år også, og vi prøvde å kose oss inne mens regnet plasket og tåka pakket alt inn i et mystisk eventyrslør. Vi spiste for aller første gang vaktelegg, og fikk endelig gjort ferdig et av prosjektene vi startet på mens sola enda stod høyt på himmelen. 

4. Vi kostet på oss litt ekstra, og drakk flere kopper med velsmakende kaffe. Plutselig føltes høsten som en varm og god glede i magen. Vi kledde på oss og samlet oss rundt bålpanna. Lufta var frisk og god, og fargesymfonien innfridde. 

5. Dagene ble crispere of crispere. Ute ble fargene etter hvert dusere og dusere. Inne kledde vi på de nokså nymalte veggene, og fikk lunhet med på kjøpet. Dagene ble kortere og kortere, og nettene lengre og lengre. 

6. En fotoutfordring til falt på plass, og lampene som så lenge hadde ligget i eskene sine og ventet kom også på plass. Jeg lekte og eksperimenterte med kameraet, og gjorde noe trygt og sikkert på kjøkkenet. I kjølvannet fulgte feiring av far i huset, som endelig har blitt like gammel som meg. 

7. Vi holdt oss mye hjemme, og syntes det var en god ting. Inne var det høyt under taket, og ute var lufta frisk. LilleD kledde seg ut og deltok på sin første hallovenn. Sola stakk innom, og lagde fine lysspill om formiddagen og spektakulære, rødmende skyer på tidligmorgenen. 

8. Vi var blant de heldige utvalgte i barnedåp, og fikk feire sammen med den magiske høstsola. LilleD sjarmerte, kveldene var pakket inn i lunt kveldslys, og E stilte opp til stemningsfull fotografering. 

9. En snill velgjører kom med barnehagebukse i ull. Den lave høstsola forgylte veien til skolen. LilleD fant balansepunktet sitt. Sitrontreet duftet himmelsk av alle de nyutsprungne knoppene. 

...

Oktober har rent ut, men det føles ikke som noe er brukt opp. Alt er ladet og klart for vinterens inntreden. 

Let´s do 52/44: In the mirror

 

Jeg begynte med en idé som ikke lot seg løse. 

I stedet for å gi opp, improviserte jeg videre. Med heiarop fra modellen fikk jeg selvtillit til å fortsette. 

Resultatet ble noe annerledes enn tenkt, men det ble helt mitt eget. Og modellens. 

#letsdo52

#inthemirror

Let´s do 52/43: Rule of thirds

 

Jeg har ofte grunnprinsippene for rule of thirds i bakhodet når jeg fotograferer og redigerer. Da tar jeg i  hovedsak utgangspunkt i de horisontale linjene. Jeg har ikke vært like obs på hvordan de vertikale linjene kan brukes, så nettopp det ville jeg utforske nærmere i denne utfordringen. 

Kroppen går langs den vertikale linja til høyre, mens armen går langs den venstre. Øyet ligger i den øverste horisontale linja, mens skillet mellom hud og tekstil ligger i den nederste. Når jeg på denne måten har klart å bruke alle linjene, oppstår en bonuseffekt: speilbildet blir rammet inn mellom alle treffpunktene, og får ekstra fokus. 

#letsdo52 

#ruleofthirds

Let´s do 52/42: Abstract

 

I dag tok jeg med meg kameraet ut, og prøvde meg fram med innstillinger med lange lukkertider. Jeg tilta kameraet nedenfra og opp...

...og slengte det rundt i lufta. 

Vel inne i varmen igjen tok jeg et bonusbilde. Jeg bytta til et zoomobjektiv, fortsatte med lang lukkertid, og zooma og tilta mens bildet ble tatt. Alt i alt ble det passe abstrakt og ganske corny. Akkurat som jeg liker det. 

#letsdo52

#abstract

Let´s do 52/41: Negative space

Jeg ville fotografere motivet i low key, jeg ville ha det enkelt, og jeg ville ha mye ubrukt rom til overs. 

Som ofte ellers fikk jeg det ikke helt til som jeg ville. Dermed ble det jo reelt sett en utfordring. 

Jeg endte opp med å mørkelegge rommet, men la ei lita stripe med lys slippe igjennom gardina. I dette lyset plasserte jeg objektet. Jeg brukte følgende innstillinger: f/2.8, lukkertid 1/200 og ISO 100. 

Jeg trengte fortsatt litt lysstøtte, i og med at det var overskyet ute, så jeg la til ei lyssstripe med lommelykta på mobilen. Alt i alt begynte det da å nærme seg det jeg hadde sett for meg, selv om jeg måtte gjøre det på en annen måte enn jeg hadde researchet meg fram til.

#letsdo52

#negative space