Å fortelle et år med tolv bilder

 

Januar

Jeg startet en fotoutfordring som skulle følge meg hele 2020, og som ga mye inspirasjon gjennom alle årets uker. Jeg nøt mine siste dager med mammaperm, og tenkte mye på hva jeg kom til å vende tilbake til. Det ble en myk start, og jeg hadde fortsatt hele dager hjemme med lille D. Vinterdagene ble lengre og lengre, og veggene fanget skyggene. 

Februar

Den ene festdagen tok den andre; vi spiste fastelavnsboller, markerte morsdag og feiret at lilleD rundet ett år. I tillegg fikk vi en ekstra dag, og vinteren begynte så smått å gi slipp. LilleD begynte å skape, mens lokkene krøllet seg mer og mer i nakken. Vi sådde frø som etter hvert begynte å spire i vinduskarmen, og alt var idyll. 

Mars

Vi feiret ettåringen med selskap, og storfamilien var samlet rundt bordet. Lite visste vi da at det skulle bli siste samling på ubestemt tid. Skolen dro på skidag på fjellet, og mens vi var der stengte samfunnet. Vi returnerte til sivilisasjonen, bare for å reise hjem. Plutselig var hverdagen fylt med hjemmeskole og hjemmekontor. Alt var endret. Vi tente små varder i hele kommunen for å samle styrke der den trengtes. Vi var engstelige, men prøvde å gjøre det til noe fint. Vi tente opp i bålpanna og spiste ute, tok oss tid til felles lunsj hver dag, og plukket de aller første vårblomstene. Når vi bare fikk samlet oss om den nye hverdagen, ble alt nært og fint. 

April

Det ble påskeferie, men på pandemiens premisser. Vi dro til storbyen for å møte mamma, men holdt oss ute, og sendte hverandre klemmer i luftlinje. Varmen gjorde mer og mer ut av seg, og vi hadde våropprydding i hagen. LilleD plukket livets første blomster, M lagde hjemmebakt brød og E nøt hjemmeskole enda litt lenger. 

Mai

Hvitveisen bugnet, og det ble 17. mai. Det ble ikke noe tog i år, men mengder av lokalt tiltak og kreativitet resulterte i en helt egen bilkortesje. Akkurat da var det mer rørende enn det tradisjonelle barnetoget, bare fordi det viste at vi ikke lar oss stoppe. Det ble varmere og varmere i lufta, og vi kunne gå barbeint på plenen og blåse såpebobler. E ble 15 år, og fikk lov til å ha noen få gjester på besøk. Alt så litt lysere ut. 

Juni

Varmen så ut som den var kommet for å bli, og grøftekantene bugnet av markblomster. Vi sådde forventninger i form av solsikkefrø og gledet oss til å følge med på hvor høyt de ville strekke seg. Vi tok imot en ny verdensborger i nabohuset og nøt at det endelig ble sommerferie. LilleD ville gå turer uten vogn, og hilste blidt på alt vi møtte på av både mennesker og dyr underveis. 

Juli

Vi holdt oss hjemme, og puslet med de nære ting. Vi malte rosa gjennom tre etasjer og syntes det ble flott. Jeg fikk æren av å fotografere den nye verdensborgeren, og lot meg sjarmere i senk. Vi dro til fjells, malte og ga hytta en ansiktsløftning, og overnattet i de nye omgivelsene. Vi besøkte mamma i ny leilighet, og tok en spontantur til Laagendalsmuseet. Før juli ble august, rakk vi akkurat en tur til sommercafeen på Kjerre stasjon, og fikk kjenne på ekte, nostalgisk idyll.

August

Vi dro til Berlin, først litt engstelige, deretter lettet. Vi trengte påfyllet etter en tung vårperiode. Vel hjemme startet skoleåret igjen. Vi bet tennene sammen og satset. Lille D begynte i barnehagen, og E ble 10.-klassing. Det var mye nytt for oss alle, og vi kavet litt for å holde hodet over vann. Vi fikk en ekstra bonusferie da vi første helga etter skolestart tok en tur til bjørneparken i Flå sammen med naboene. 

September

Jeg fylte år igjen, og feiret sammen med noen få av de nærmeste. Dagen etter passet det godt å gå på utflukt inn i skogen, med restekaker til niste. Vi spiste norske epler, kjente på hvordan sommer og høst knivet om å få overtaket, og blåste noen siste såpebobler på plenen før det ble for kaldt ute. Vi fikk forsyne oss fritt av bøker på biblioteket, og kom hjem med noen meter litteratur å kose oss med i høstmørket.

Oktober

Det ble definitivt høst, og vi gikk ut i høstferie. Dagene var pakket inn i tåke, og alt var dust. M feiret bursdag, og lilleD var på sin første hallovenn. Vi var i barnedåp og nøt nydelige høstdager. Vi ble endelig ferdige med prosjekt-male-rosa, og syntes vi hadde vært flinke. 

November

E dro på arbeidsuke i byen, og bodde borte hele perioden. Så ble alt stengt ned igjen, og vi følte vi var like langt. Vi arrangerte voksenfest for E, selv om vi var i tvil. Hun trengte det, etter å ha mistet mer enn et halvt år av ungdomstida si. Det ble en nydelig dag med masse energipåfyll. Dagen etter løp vi med ballonger i strålende høstsol, og glemte for en liten stund hvor merkelig verden er for tiden.

Desember

Juleforberedelser og forpliktelser hånd i hånd, og den ene dagen tok den andre. Selv om pandemien satte en stopper for mange arrangementer, var det nok å bruke tiden på. Jeg fikk nytt kamera, og begynte å gjøre meg kjent med det. Jeg prøvde å feste minnene om annerledesjula i annerledesåret. Vi har kost oss, men er klarere enn noensinne for de blanke arkene et nytt år pleier å by på. La oss håpe det blir ei nydelig utfylt tegneblokk ut av det nye året. 

November på Instagram: mer enn nok i seg selv

1. November har pleid å være ventemåneden; innhyllet i tåke, listende i saktefilm. Denne novembermåneden har bydd på seg selv og trådt fram som noe mer. 

2. E var på arbeidsuke og bodde i storbyen ei hel uke. Da hun kom hjem var helga fullstappa.

3. Vi ordet til voksenfest (Es alternative konfirmasjon), og koste oss noen fine timer med de aller nærmeste. Dagen etter hadde vi restekaker til farsdagen. 

4. Farsdagen var full av høstens siste solstråler, og den inviterte til å løpe med ballongguirlanderen som var til overs etter festen.

5. LilleD blir større og større, men får godt plass i fanget enda. Ett av husprosjektene ble ferdig, og det ble en fryd å komme og gå. Snøen lot vente på seg, men enkelte dager var det frost å spore på tidlige morgener. 

6. Hjemme stod ulike prosjekter på agendaen, og utenfor bilderamma var det alltid rotete...

7. Vi mintes pappa, hørte på barneplater fra syttitallet på vinyl og gjorde hele gulvet til et lerret. 

8. Jeg prøvde å fargelegge med lys, og syntes jeg fikk det bra til. Dagene nærmet seg advent, og jeg begynte å lete etter inspirasjon. Jeg kjente en lett kiling i magen. Vi tok sjansen på å dra til storbyen og lete etter det vi vil gi bort. Dagen etter tente vi opp i bålpanna og så på stjernehimmelen. Det er viktig å finne den rette balansen. 

 9. Og plutselig var november nesten over, og det hadde ikke føltes som venting i det hele tatt. Om noe, gikk tiden for fort. Nå må vi bare bremse, bremse, og nyte, på vei inn i desember. 

Ballonglykke

Fra en søndag der høstsola fortryllet landskapet, og godfølelsen fra dagen før satt igjen til helt ytterst i fingerspissene. 

Vi hadde oppgaver og forpliktelser, men satte tiden på pause og lekte oss bort en stakket stund. 

Latteren satt løst hos både små og store, bare avbrutt av plutselige smell fra ballonger som fyrte av en siste salutt for seg selv. 

Etterpå var det så mye lettere å få jobben gjort, med godt gjennomluftede hoder, boblende latter i magen og høstkinn som gradvis ble røde i varmen innomhus.  

 

Instagram i oktober: Klassisk høst

 

1. Oktober kom, og plutselig var det kortere vei til vinteren enn det var siden vi nøt sommervarmen.

2. Jeg malte meg inn i den nye måneden, og håpet høsten enda hadde mange farger igjen. Vi holdt høstferie, koste oss med musikk og hadde besøk fra noen vi ser altfor sjelden. 

3. Høstværet slo til i år også, og vi prøvde å kose oss inne mens regnet plasket og tåka pakket alt inn i et mystisk eventyrslør. Vi spiste for aller første gang vaktelegg, og fikk endelig gjort ferdig et av prosjektene vi startet på mens sola enda stod høyt på himmelen. 

4. Vi kostet på oss litt ekstra, og drakk flere kopper med velsmakende kaffe. Plutselig føltes høsten som en varm og god glede i magen. Vi kledde på oss og samlet oss rundt bålpanna. Lufta var frisk og god, og fargesymfonien innfridde. 

5. Dagene ble crispere of crispere. Ute ble fargene etter hvert dusere og dusere. Inne kledde vi på de nokså nymalte veggene, og fikk lunhet med på kjøpet. Dagene ble kortere og kortere, og nettene lengre og lengre. 

6. En fotoutfordring til falt på plass, og lampene som så lenge hadde ligget i eskene sine og ventet kom også på plass. Jeg lekte og eksperimenterte med kameraet, og gjorde noe trygt og sikkert på kjøkkenet. I kjølvannet fulgte feiring av far i huset, som endelig har blitt like gammel som meg. 

7. Vi holdt oss mye hjemme, og syntes det var en god ting. Inne var det høyt under taket, og ute var lufta frisk. LilleD kledde seg ut og deltok på sin første hallovenn. Sola stakk innom, og lagde fine lysspill om formiddagen og spektakulære, rødmende skyer på tidligmorgenen. 

8. Vi var blant de heldige utvalgte i barnedåp, og fikk feire sammen med den magiske høstsola. LilleD sjarmerte, kveldene var pakket inn i lunt kveldslys, og E stilte opp til stemningsfull fotografering. 

9. En snill velgjører kom med barnehagebukse i ull. Den lave høstsola forgylte veien til skolen. LilleD fant balansepunktet sitt. Sitrontreet duftet himmelsk av alle de nyutsprungne knoppene. 

...

Oktober har rent ut, men det føles ikke som noe er brukt opp. Alt er ladet og klart for vinterens inntreden. 

September på Instagram: nærmiljøkreativitet

1. Verden ble utryggere igjen, og vi holdt oss hjemme, i det nære. 

2. Jeg feiret 42-årsdag. M ga meg ei vakker potteplante å pynte for gjestene med, jeg fikk blomster på døra, kaffe traktet med kjærlighet og akkurat det jeg hadde ønsket meg innpakket i papir. 

3. Gjestene kom og dro, men de fine gavene ble igjen. Vi dro ut på tur med bursdagsrester til nistemat. Og når vi kom hjem igjen hadde gavene blitt enda litt finere. 

4. Flere sensommerdager fant veien inn i september. Jeg fikk en forsinka bursdagsgave som kommer til å sette gullkant på dagene framover. LilleD utfoldet det kreative i seg, og jeg grublet på noe kreativt inni meg. 

5. Vi tente impulsivt opp i bålpanna og tok kveldsmaten ute. Bursdagspenger inn på konto resulterte i nytt til hjemmet. De norske eplene kom, og var akkurat passe i størrelse til at ei lubben barnehånd kunne gripe tak rundt dem. 

6. Jeg flyttet rundt og gjorde små fornyelser rundt meg -bare fordi høsten inspirerte. LilleD skapte fargerike kunstverk i vannmaling, og frosten skapte sesongens første små rimkunstverk på vegetasjonen. Men enda lå det varme i lufta, og sola kunne fortsatt varme bare legger en helt vanlig høstettermiddag. 

7. Gylne stråler hvilte på åskammen, og vi blåste mange såpebobler mens vi ventet på at middagen skulle bli ferdig. 

8. Det kom et nytt skudd på den ene monsteraen, og orkideene i hagen hadde noen små knopper igjen som akkurat rakk å springe ut. Soverommet var solvarmt om ettermiddagen, og varme farger fikk plass i interiøret. 

9. Vi begynte så smått å hente inn planter som har levd et herlig liv på verandaen i sommer. Det er tydelig at de har hatt godt av det. Vi koste oss i den friske høstlufta, og kjente på at hver sesong har sin sjarm. 

10. Søndagene rommet små utflukter og fotoutfordringer. Frisk gjennomlufting, deretter kreativt arbeid -en perfekt kombinasjon. 

11. Med så mye sirkling rundt det lokale og egne, måtte vi skape innholdet i dagene våre selv. Vi lekte oss på ulike måter, og ga dagene fin substans. 

12. Væromslaget kom plutselig, med høsttåke og lavere temperaturer. Da var det godt å nyte pastellutsikten fra ei varm seng, holde seg inne med god samvittighet, bake noe søtt til ettermiddagskos og varme hendene rundt favorittkoppen, fylt med varm, nymalt kaffe. 
 

Instagram i juni: en glidende overgang inn i sommerferie

1. Juni var raus med varmen og satte oss i helt riktig stemning. 

2. Vi fylte bassenget med vann, pottet om krydderplantene som vokste seg store og sterke under sola, tok vare på kortstilkede blomster plukket av lilleD og hadde nærkontakt med den bugnende norske floraen. 

3. Når det ble for varmt ute var det svalt inne. 

4. Varmen ga energi, og jeg startet opp ulike oppryddingsprosjekt. Ingenting er fullført, men mye er i alle fall i gang. Jeg gikk nært på og nøt skjønnheten i detaljene. LilleD observerte og hermet. 

5. Vi nærmet oss slutten av skoleåret, og fikk mer og mer tid til å la de små øyeblikkene bli store. Vi nærmet oss livsnytermoduset igjen. 

6. Vi la ut på små turer, der lilleD gikk mer og mer selv. Hun plukket blomster og stein, trillet egen vogn og bæet og møet til dyrene vi passerte. 

7. E stilte opp på atter en fotoutfordring. Hun poserer snart som om det er den naturligste ting i verden for henne.  Jeg nøt noen dager med peoner og solstråler som gjennomboret husets rom, i en vennlig insistering på at nå er det sommer. LilleD lånte telefonen i smug og fotograferte fra sitt perspektiv. 

8. Flere småturer, flere gaver mer verdt enn all verdens rikdom. 

9. LilleD la sin elsk på et halsbånd E lagde da hun var liten. Hun plukket ut plater hun ville høre på, helt til hun ikke ville høre på dem mer. Plutselig var dagen her. Jeg gikk hjem med musikk på øret, en uendelighet av lupiner i sidefeltet og nesten tredve grader i ryggen. Det var sommerferie. Jeg nøt resten av ettermiddagen i hagen, i fullstendig zen-modus. 

10. Ny fotoutordring, ny frivillig. Hverdagsromantikk. Luftetur. Mer hverdagsromantikk. 

11. LilleD fortsatte å dele fra eget perspektiv og hun fortsatte å utforske verden som ble så mye større da sommeren åpnet seg. Vi spiste plommer som var overjordisk saftige. En siste fotoutfordring før måneden rant ut i en elv av glitrende sommerstråler. 

12. Sommeren er over oss for fullt, og selv om vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med den enda, er vi sikre på at vi skal få til noe fint, her, i det kjente og nære.